Klipp fra NFT nr. 22 i 1958, 66. årgang.

Nyttårshilsen til NFTs lesere. Klipp fra NFT i 1958, 66. årgang.

NFT på nytt: 1922 (30. årgang)

NFT på nytt: 1972 (80 årgang)

Norges første kvinnelige ­apotekere, Johanne Ring og Augusta Mejdell, fikk sine apotekbevillinger ­henholdsvis i 1914 og 1915.

I denne artikkelen, som avslutter en rekke av betraktninger rundt apotek, farmasøyter og kultur, beskrives tre bøker av mange, der farmasøyten spiller en vesentlig rolle. Bøkene som omtales er Mordet på maskinbygger Roolfsen av Maurits C. Hansen (1), Ola Jonsmoens Om desse steinane tala (2), og kriminal­romanen Banker (3) av Dick Francis.

De siste årene av det gamle tusenåret og de første av det nye ligger bak oss. Vi har gått fra det 100 år gamle industrisamfunnet til et informasjons- og omsorgssamfunn. Apoteksystemet er liberalisert. Og mye tyder på at flere endringer er i vente.

Denne perioden begynte med harde fronter og våpenkappløp, men endte med dialog og et nytt politisk verdensbilde. 1989 ble det store vendepunktet da Berlinmuren og kommunismen falt. I norsk samfunns­debatt skapte Rastad Bråten-innstillingen diskusjon om fremtidig organisering av apotekvesenet. Store ­nyvinninger i legemiddelbehandling ble belønnet med nobelprisen i medisin og fysiologi i 1988.

Operaer med apotekere som rollefigurer interesserer. Både av ren nysgjerrighet, men mest fordi librettistens/komponistens bilde av en yrkesgruppe sier noe om samtidens syn på apotekeren og hans virke. I denne artikkelen gis det et kort overblikk over ­apotekere i operaen. Samtidig skrives det om en samtidsopera, der ultramoderne musikk blandes med 400 år gammel historie.  

Det globale perspektivet ble sterkere i denne perioden, til tross for motsetninger og våpenkappløp. 68-erne og andre protestbevegelser gjorde opprør mot urettferdighet, undertrykkelse og storforbruk. I Norge satte striden om medlemskap i EF varige spor. For NFF skulle disse årene bli preget av stort engasjement og ønske om å lede an i samfunnsdebatten om legemidler og farmasi.  

Denne perioden har fått mange navn: atomalderen, den tredje industrielle ­revolusjon, romalderen, ­masse­kommunikasjonenes og masseforbrukets tid. Dyptgående samfunnsendringer fant sted. Den farmakologiske revolusjonen førte til et bedre liv for mange mennesker.

Verdenskrigen var den mest dramatiske begivenheten i denne perioden. Men like stor betydning hadde hendelsene i 30-årene, som vitnet om fremtidstro som la grunnlaget for etterkrigstidens samfunnsmodell. For NFF bød økonomiske krisetider og okkupasjon på store utfordringer.

Første verdenskrig fikk dyptgående økonomiske, sosiale og politiske virkninger. Gamle styringsformer og ideologier sto for fall, nye tok form. Parallelt med det iherdige arbeidet for fred og stabilitet utviklet det seg nye konflikter. Storpolitikken gjorde seg gjeldene også i apotekene. 

La belle epoque – den vakre epoken – kalles ofte de siste tiårene før verdenskrigen brøt løs i 1914. Tro på vitenskapen, demokratisering, gode kommunikasjoner og økt levestandard ga grunn til optimisme. Også innen farmasi og medisin var dette en vekstperiode. Men i storpolitikken rådet nasjonalisme, imperialisme og opprustning.

Denne artikkelen er ikke nødvendigvis først og fremst farmasihistorisk. Det er mer en oppsummering av hva jeg har funnet at Henrik Ibsen kan ha blitt påvirket av i apotektiden – og hva dette kan ha betydd for forfatterskapet hans.