«Kjernen i kollegialitetsprinsippet er fortsatt at ­person­er som tilhører samme profesjon eller arbeidsplass skal hjelpe og korrigere hverandre med sikte på best mulig yrkesutøvelse til fordel for det ­samfunn de skal tjene». Bakgrunnen for dette prinsippet ­kommer fra antikken og «den romerske forfatningen som sier at i et embete, hos oss utøvelse av profe­sjonen ­farmasøyt, så var det krav om minst to personer (kolleger) i profesjonsrollen for å motvirke maktmisbruk». Underforstått: «personer som er ­kollega (samme profesjon eller arbeidsplass) skal gjensidig  hjelpe og korrigere hverandre». Målet er best mulig yrkesutøvelse til samfunnets beste.

Hvorfor har det så stor betydning?

Det er ingen tvil om at farmasøyter har fått tildelt et viktig samfunnsoppdrag – å være legemiddel­eksperter og ha lov til å ekspedere medisiner til ­samfunnet. Denne tilliten (et monopol) gjør at vi forvalter noe som påvirker samfunnet både ­helsemessig og økonomisk. Vi jobber i et samspill med myndigheter, arbeids­givere og pasienter. Av den grunn er det svært viktig at vi, som yrkesprofesjon, passer på å gjøre oss ­fortjent til og opprettholder tilliten som folk og ­samfunn må og skal ha til oss. En viktig ­mekanisme her er nettopp å støtte og korrigere hverandre som farmasøyter. En profesjons anseelse er noe alle innad i profesjonen må bidra kollektivt til. 

Retningslinje nr 5.1: 

Farmasøyten skal til enhver tid opptre med sikte på å fremme en god profesjonskultur og virksomhetskultur

Å arbeide som farmasøyt er krevende med stort press fra mange kanter. Noen problemstillinger vi opplever, har ikke et fasitsvar. Og ofte må vi finne en optimal løsning på forholdsvis kort tid. Selv om vi via vår utdanning er veldig godt rustet til å håndtere arbeidshverdagen med vår fagkunnskap og -skjønn, kan dette være utilstrekkelig. 

Å ha gode kolleger som kan hjelpe og diskuteres med, er veldig støttende, og dette gir en god følelse fordi vi ikke står alene. Både å be om hjelp, og selv gi hjelp til våre kolleger, også de vi ikke kjenner ­personlig, bidrar til å bygge tillit innad i profesjonen og bedre service til våre kunder og pasienter. 

Det ligger i vår profesjonskultur å arbeide for høy faglighet, hjelpe hverandre og handle med tanke på pasientens beste – ikke bare til beste for vårt eget arbeidssted, men også for andre arbeidssteder hvor våre andre kolleger jobber. 
 

Retningslinje nr 5.2: 

Farmasøyten skal ikke beskytte kolleger som skader profesjonens anseelse

Når en kollega opptrer på en uforsvarlig måte, ­skader denne personen ikke bare sitt eget omdømme, men også omdømmet til alle andre ­farmasøyter (kolleger). Og ut fra dette perspektivet fremstår det som ukollegialt dersom ved­kommende har gjort ­handlingen med vilje. På den andre siden er vi arbeidskamerater, og vi kan ha flere valg. ­Profesjonsetisk er ikke dette nødvendigvis et enkelt valg – hvis vi velger å beskytte slike kolleger, kan vi gjøre oss selv en bjørnetjeneste. Følgene er at ­kollegabeskyttelse kan svekke den gitte tilliten ­samfunnet har til hele profesjonen. Hvis en ­konflikt mellom profesjonsetikk og vår personlige etikk ­oppstår, må vi forsøke å løse problemet selv. Her kan det å søke råd og bistand fra kollega eller Etikkrådet bidra til å belyse problemstillingen.  
 

Retningslinje nr 5.3: 

Farmasøyten kan ha en rett, og noen ganger en plikt, til å varsle om kritikkverdige forhold

«I alvorlige tilfeller kan vi ha en rett, eller til og med en plikt, til ikke bare (passivt) å la være å beskytte en kollega, men aktivt avsløre vedkommende sitt brudd på rettslige eller etiske normer. Det kan for eksempel dreie seg om uforsvarlig håndtering av legemidler, brudd på sikkerhetsrutiner, brudd på taushetsplikten, økonomiske misligheter. Både Grunnloven § 100 og arbeidsmiljøloven § 2-4 gir oss arbeidstakere en rett til å varsle om kritikkverdige forhold i en virksomhet («whistleblowing»)», heter det i ­kommentaren til ­retningslinjen. Når vi skriver under en arbeids­kontrakt, forplikter vi oss til å være lojale overfor vår arbeidsgiver, men dette innebærer ikke plikt til å verne eller skjule arbeidsgivers ulovlige eller uetiske handlinger.

Ut fra kollegialitetsprinsippet er det derfor viktig å ha i tankene at det er hensynet til den farmasøytiske profesjons anseelse utad mot samfunnet som er et sentralt hensyn og prinsipp, og at vi som en ­profesjon aktivt og på egen hånd uavhengig av arbeidsgiver, må arbeide med internkontroll av vår daglige yrkesutøvelse.

(Publisert i NFT nr. 1/2021 side 12)