Sitat

I dag ville ikke Lasarus gjenoppstått. Medisinen har gjort for store fremskritt.

Mario Marenco

NORGE I 1850-ÅRENE 
– et samfunn på spranget

slik beskriver Øivind Larsen denne tiden i norsk historie (2). Det var en tid preget av utvikling og forandring:

  • Befolkningen økte utover 1800-tallet, trolig på grunn av faktorer som høyt fødselstall, lavere spedbarndødelighet, bedret levestandard (og dermed større motstandskraft mot tidens største sykdomsgruppe, infeksjoner) og oppstart av koppevaksinering.
  • En sterkere nasjonal bevissthet vokste frem, og institusjoner som hører naturlig hjemme i en hovedstad, ble oppført i Christiania.
  • Det var en positiv sosial og økonomisk utvikling.
  • Et økt press på ressurser og muligheter tvang frem en forflytning av mennesker. Forflytningen skjedde på to måter; som emigrasjon, først og fremst til USA, og som intern migrasjon fra landsbygd til by. Christianias befolkning økte fra 8000 innbyggere i 1801 til 40 000 i 1850 (og til 228 000 i 1900!).
  • Nyvinninger innen teknikk og vitenskap førte til industrialisering og etablering av en rekke industriforetak, blant dem Frydenlunds Bryggeri i 1859.
  • Lønnsarbeid og kjøp av tjenester økte som konsekvens av urbaniseringen og andre endringer. Det ble stilt nye krav til demokrati og innflytelse.

 

NFF opprettes

Stifterne møttes i «et leiet værelse hos en gammel dame nede i Karl Johan» (1). Farmasøyter i hele landet ble invitert som medlemmer. Gjennomsnittsalderen var «ungdommelig» (den eldste var 26 år) siden mange ble rekruttert blant farmasistudentene. Møtene begynte alltid med faglig foredrag. Men også emner som opprettelse av flere apotek i hovedstaden (med innlegg i Morgenbladet) og disippeltidens lengde ble diskutert.

Stifterne var: H. Arntzen, C.I. Brechan, I.C. Brun, Cormontan, T. Daentzel, S.C. Haanshus, S. Hille, dr. H. Hvoslef (første formann), T. Larsen, E. Lund, F.C. Møller, dr. Fr. P. Møller, H.I. Nilsen, G. Schulz, M.B.Strøm og M. Walther.

 

ANDRE BEGIVENHETER (3,4)

Vitenskap og teknikk, særlig elektrisiteten, hadde begynt å forvandle verden. Medisinsk forskning var i ferd med å bli en eksakt vitenskap.

  • Charles Darwin utga «The Origin of Species» i 1859.
  • Den organiske kjemien kom som en eksplosjon og fikk stor betydning for legevitenskapen. Fagfeltet biokjemi var i emning. Gregor Mendel oppdaget arvelovene på 1860-tallet.
  • Jean Antoine Villemin påviste at tuberkulose er en smittsom sykdom i 1865.
  • Ignaz Semmelweis døde i 1865, hans teorier om sammenhengen mellom håndhygiene og utbredelse av barselfeber ble anerkjent først senere.
  • Sundhedsloven av 1869 innførte det kommunale selvstyre også i helsesaker.
  • Florence Nightingale publiserte «Notes on Matters Affecting the Health, Efficiency and Hospital Administration of the British Army» i 1858.
  • Cathinka Guldberg opprettet Diakonissehuset i 1868 og ledet det i 50 år.
  • Legemidler brukt som dramaturgisk element i litteraturen ser vi et eksempel på i Wagner-operaen Tristan og Isolde, komponert i 1857–59 og uroppført i 1865. Legemiddelet blir forløsende faktor for den dype kjærligheten mellom Tristan og Isolde.
  • Karl Marx utga «Das Kapital» i 1867.

 

Referanser:

  1. Norges Farmaceutiske Forening 1858–1923. Beretning om foreningens virksomhet utarbeidet av Harald Brun. Kristiania 1923.
  2. Sykehusapotek i 150 år – fordi trygghet er avgjørende, red. Nina Refsum. Sykehusapotekene ANS 2006.
  3. Torolf Elster: Rikets hospital. Aschehoug/Rikshospitalet 1990.
  4. Torstein Tollefsen et al.: Tenkere og ideer. Gyldendal 1997.

(Publisert i NFT nr. 1/2008 side 33.)