Sitat

Det å ville er noe stort, for handling og arbeid er vanligvis intimt forbundet med viljestyrke, og arbeid leder nesten alltid til fremgang. Disse tre begreper; vilje, arbeid og fremgang, er av grunnleggende betydning for mennesket. Viljen åpner døren til strålende fremskritt som gir tilfredsstillelse. Gjennom arbeid kan vi komme oss gjennom denne døren, og ved reisens slutt kroner fremgangen våre anstrengelser. Med fast besluttsomhet og iherdig arbeid vil vi se at hvilket mål man enn setter seg, lar det seg også nå.

Louis Pasteur (6)

 

Vi ser konturene av et europeisk samfunn med integrasjon over landegrensene og sterk økning i verdenshandelen (3). Næringslivet ble omformet gjennom sammenslutninger til større enheter. Industriøkonomien spredte seg til landsbygdområdene, til utkantene av Vesten (for eksempel Skandinavia) og til andre verdensdeler. Kolonierobringene i Asia og Afrika var en del av prosessen.

Store omveltninger

Bydannelse og industrialisering skapte nye behov. Men man hadde også fått nye muligheter til løsninger gjennom innsikt i vitenskap og teknikk, større andel utdannede, høyere inntektsnivå og mer samlet bosetning. Den statlige innsatsen økte gjennom obligatorisk folkeskole, offentlig helsevesen, transportbygging, byregulering og begynnende sosial lovgivning.

Oppdagelser innen fysikk, kjemi og biologi førte til teknologiske og medisinske nyvinninger, særlig på bakteriologiens område. Apotekerne var dyktige kjemikere som tok del i det vitenskapelige livet. De utviklet analysemetoder for kontroll av legemiddelråvarer, som nå i større grad var renfremstilte pulvere uten karakteristisk lukt, smak eller utseende, og der det kunne forekomme forfalskninger. Mer hensiktsmessige legemiddelformer for nøyaktig dosering kom til (4).

Nyvinningene førte til bedring i menneskenes levekår. Vitenskap og forskning fikk høy prestisje, og rykket frem der religionen tidligere hadde gitt svar. Positivismen dominerte innen samfunnsvitenskap og litteratur.

Men de sosiale forskjellene besto til tross for den økonomiske veksten. Resultatet ble sosial uro og økt klassebevissthet, og den organiserte arbeiderbevegelsen tok form. Kvinnesaksbevegelsen ble også etablert i disse årene, etter at kvinnene hadde fått nye muligheter i arbeidslivet. Parallelt med den sosiale revolusjonen foregikk en kulturell omveltning. Hele det gamle samfunnets orden og livssynsgrunnlag var i forandring.

NFF 1870–1885(5)

Foreningen, som hadde det høye mål «Pharmaciens fremme som videnskab og kunst», hadde helt siden starten vært hemmet av lav interesse blant medlemmene. Styret la derfor ned en stor innsats i å invitere og legge til rette for utenbys medlemmer. Det gav ingen varige resultater. Verst var det i 1876–77, da det ikke kunne holdes møter fordi man manglet penger til betaling av lokale. Foreningen førte igjen «en hensygnende tilværelse». I 1878 foreslo formannen å legge ned virksomheten. Men Morten Nyegaard, omtalt som «en fræmtredende personlighet, besjælet av en varm interesse for sin stand», klarte å snu stemningen. I de neste årene, under ledere som Nyegaard og Gustav Hansen, økte medlemstall, aktivitet og anseelse. Foreningen engasjerte seg også internasjonalt ved å sende to representanter til den 5. internasjonale farmasøytiske kongress i London i 1881. Det ble dessuten holdt selskapelige sammenkomster og årlige farmasøytball.

Viktige saker i disse årene var forbedring av undervisningen (inkludert eksamensordning og opptakskrav), lov om opphevelse av enkeretten og kvinners adgang til yrket. Det siste gikk foreningen med på kun under betydelig nøling og skepsis. Men resultatet ble full likestilling.

15. januar 1876 utkom «Farmaceutisk tidsskrift» med utgave nr. 1. Publikasjonen var et privat foretagende og hadde ingenting med NFF å gjøre.

Den 2. november 1883 nådde NFF sin første milepæl: 25-årsjubileet. Festlighetene ble arrangert på Grand Hotel «med splendid middag» som startet med Kongensskål, fanfarer, kongesangen og formann Gustav Hansens tale for dagen. Den begynte med følgende vers:

Der er storm og skjær og banker
før en yngling naar sit maal,
og han smedet faar sit anker
av sin egen viljes staal.

Etter flere taler, blant annet fra den nylig stiftede Apotekerforeningen, overrakte Morten Nyegaard den nye fanen med en flott tale, der han i poetiske og høytidelige ordelag minnet tilhørerne om «farmaciens ælde og stillingens alvor».

BEGIVENHETER

1870: Første barnetog på 17. mai, da bare for gutter. Jentene får være med fra 1889.
Morrison konstruerer tannlegeboret.

1875: Norge innfører kroner og øre som myntenhet (100 daler = 400 kr).

1877: Første nummer av Nyt norsk Tidsskrift utgis. Det skal være et organ for moderne vitenskap og intellektuell radikalisme.

1878: Kvinner får adgang til middelskole- eksamen.

1879: Sakkarin tas i bruk.

1880: Tyfoidbasillen blir oppdaget.
Armauer Hansen oppdager lepra basillen.
Første telefonlinje opprettet i Kristiania med 169 abonnenter. Alexander Graham Bell hadde oppfun- net telefonen i 1875. Første telefon- samtale i Norge skal ha foregått i Drammen året etter, da Bell besøkte byen.
Kvinner på den britiske øya Man er de første i Europa som får stemmerett.

1881: Norges Apotekerforening blir stiftet (3).

1882: Robert Koch oppdager tuberkelbasillen.
Norge vedtar fullstendig overgang til det metriske system. Økende handel og samarbeid over landegrensene har skapt behov for felles enheter.
Cecilie Thoresen tar artium som første kvinne.

1884: Norsk Kvinnesaksforening blir stiftet.
Kvinner får adgang til universitetseksamener.

1885: Louis Pasteur kurerer rabies og inn- leder gjennombrudd for bakteriologien.

Referanser

  1. Gro Hagemann: Det moderne gjennombrudd 1870–1905. Aschehougs Norgeshistorie, bind 9 (1997).
  2. Jarle Simensen: Vesten erobrer verden 1870–1914. Aschehougs Verdenshistorie, bind 12 (2000).
  3. Apotekene i Norge opplevde også at det var kamp om markedet. Eksempler er arkanastriden og diskusjonen om rabatter. Dette var medvirkende årsak til stiftelsen av Norges Apotekerforening i 1881. Se F.E. Johannessen og J. Skeie: Bitre piller og sterke dråper. Norske apotek gjennom 400 år 1595–1995. Norsk Farmasihistorisk Museum 1995.
  4. Yngve Torud: Sykehusapotekenes eldste historie. Fra boken Sykehusapotek i 150 år – fordi trygghet er avgjørende. Red. Nina Refsum. Sykehusapotekene ANS 2006.
  5. Harald Brun: Norges Farmaceutiske Forening 1858–1923. Beretning om foreningens virksomhet. Kristiania 1923.
  6. Tord Ajanki: Historier om läkemedel – om genialitet, hugskott, slump och vardagsslit, side 121 Tord Ajanki och Apotekarsocietetens förlag 1995.

(Publisert i NFT nr. 2/2008 side 32–33.)