Sitat

 

Det var overflødig å slippe den nedi. Den var der alt, i medisinen. Strykninen som drepte fru Inglethorp var den samme som doktor Wilkins hadde ordinert. For at dere skal skjønne dette, vil jeg lese opp et avsnitt fra en bok om tilberedning av legemidler som jeg fant i resepturen i Røde Kors-sykehuset i Tadminster ...

Hercule Poirot i «Stylesmysteriet» (1920)

 

Massesamfunnets tidsalder var inne. Den nye verdensorden etter 1918 måtte formes ut fra hensynet til bredere samfunnsgrupper. Det var arbeidere og soldater som gikk i første rekke, både under den tyske og den russiske revolusjonen. De representerte en ny organisert folkemakt.

Krigsøkonomien, med blokkering av internasjonale forbindelser, liten tilgang på varer og en industri som måtte prioritere forsyninger til de stridende, førte til dårlige forhold for sivilbefolkningen. En sosial misnøye utviklet seg og viste seg å bli lett antennelig politisk sprengstoff. Under krigen hadde fagforeningene sentralt inngått en avtale om ikke å streike, men lokale tillitsvalgte utgjorde en «fagopposisjon» som sto i spissen for store arbeidskonflikter.

Evnen til å skaffe forsyninger, og dermed evnen til å kjøpe, hadde vært en avgjørende faktor for de stridende partene. Krigen hadde blitt ført på kreditt, med påfølgende økonomiske problemer i årene som fulgte. Vareknapphet og krigsfortjenester (jobbetid) hadde skapt høye priser, rasjonering og statsregulering. Det ble innført et «dyrtidstillegg» i lønningene på 20 prosent i 1916. Tillegget økte til 125 prosent i løpet av et par år.

To faktorer, spanskesyken (1918–1920) og brennevinsforbudet (1919–1926), førte til at apotekene hadde gode inntekter. Samtidig økte behovet for arbeidskraft, og apotekene overbød hverandre i kampen om de beste farmasøytene. Lønnsnivået lå derfor svært mye høyere enn dyrtidstillegget skulle tilsi. Samtidig ble rekordmange lærlinger ansatt. Konsekvensen, høy arbeidsløshet, kom i 1923, da alle lærlingene var ferdig utdannet og arbeidsmengden hadde normalisert seg.

De mest epokegjørende tekniske nyvinningene kom før og etter denne perioden. Men gamle oppfinnelser kom i bruk, som bil, sykkel, sporvogn, buss og rutefly. Dette gjorde det mulig å bo lenger unna arbeidet, og forsteder kunne bygges. Fjernsyn, plast og penicillin ble oppdaget, men fikk størst betydning etter 2. verdenskrig. Endringer i teknologi og forbruksmønster påvirket økonomien og stimulerte til utvikling av nye bransjer og avvikling av gamle. For eksempel fikk den nye skjørtelengden konsekvenser for tekstilindustrien. Alt i alt førte «de gylne tjueårene» til et oppsving i verdenshandelen.

Sentrale saker for Norges farmaceutiske forening

  • Ansiennitetslønn, som ble satt i funksjon fra 1917.
  • Enkepensjon. Ikke vedtatt.
  • Forslag om egen apotekdirektør med farmasøytisk kompetanse. Ikke gjennomslag.
  • Den skandinaviske farmasøytkonferanse i Stockholm i 1918. Konferansen kom i stand etter initiativ fra NFF. Foreningene i Danmark, Sverige og Norge vedtok resolusjoner om ensartet apoteksystem (i.e. det personlige konsesjonssystem), krav om administrasjon med farmasøytisk kompetanse, rekruttering, utdannelse, ansiennitetslønn, ferie og pensjon. Resolusjonene ble av stor betydning for det videre arbeidet i de tre land.
  • Finansiering av nyutnevnte apotekere.
  • Nattakst. Ikke gjennomslag.
  • Brennevin ut av apotekene.
  • Nordisk farmasøytmøte i Stockholm i 1920. På agendaen stod blant annet felles nordisk farmakopø, nordisk gyldighet av resepter, opptakskrav til farmasiutdannelsen ogstenging av apotekene om natten og på søn- og helligdager.
  • NFFs tredje landsmøte i 1921.
  • Arbeidsledighetskasse fra 1923, etter «den voldsomme elevantagelse i krise- tiden».
  • Undervisningssaken. En departementsoppnevnt komité avga innstilling (1917) om at undervisningen skulle omfatte «kemi, fysik, botanik, farmaci med handelslære og bokholderi, farmakognosi med farmacologi samt hygiene med næringsmiddelkemi og bakteriologi». Lov om apoteker- eksamen ble behandlet av Stortinget i 1923. Det ble reservert tomt til et farmasøytisk institutt i nærheten av universitetets nye kjemiske laboratorium på Blindern.
  • Alderspensjon.
  • Dannelse av Nordisk Farmaceut-Union, et fast organ for farmasøyt- organisasjonene i Norden (1927).
Agatha Christie debuterte i 1920 med romanen «The Mysterious Affair at Styles». Her benytter morderen sine kunnskaper om kjemisk uforlikelighet til å skaffe seg et (nesten) vanntett alibi.

BEGIVENHETER

1917: Nye konsesjonslover.

1918–20: Spanskesyken, den første og alvorligste av tre pandemier på 1900-tallet. 2,6 mill. døde i Europa, trolig 25 mill. i hele verden. Dødsårsak: lungekomplikasjoner.

1919: Jules Bordet får nobelpris for oppdagelser om immunitet (antistoffer, komplement).
Brennevinsforbud innføres etter folkeavstemning, og varer til 1926.
8 timersdag lovfestes.
Folkeforbundet opprettes.

1920: Første radiosendinger i Europa.
Brennevinsforbud i USA (til 1923)

1921: Storstreik med militære mottiltak.
Første faste kvinnelige stortingsrepresentant, Karen Platou.
Insulin oppdages.
Første helaftens spillefilm.

1923: Banting og Macleod får nobelpris for oppdagelsen av insulin.
Fjerde og siste masseutvandringsbølge fra Norge på topp i 1923.
Lønnsreduksjoner utløser jernstreik og stor-lockout.
Tabulating Machine Company (1896) skifter navn til International Business Machines (IBM)
Oslo Kringkaster begynner sendinger.

1926: T.N. Morgan utgir The Theory of the Gene.
Fjernsynet demonstreres i London.

1927: Fløterkonflikt ved Rena, politiet settes inn.

1928: Nicolle får nobelpris for oppdagelser om tyfus.
Magnetbånd patenteres av Fritz Pfleumer, oppfinnelsen kjøpes av BASF.
Penicillin oppdages av Alexander Fleming.
Niels Bohr gjør oppdagelser innen kvantefysikk.

1929: Nobelpris for oppdagelser om vitaminer til Eijkman (for vitamin B1 – tiamin) og Hopkins (for å ha påvist at essensielle faktorer må være til stede).
Børskrakket i USA, verdenskrise i økonomien. Når Norge i 1931.

1930: Landsteiner får nobelpris for oppdagelser om blodtype systemet A, B, AB, 0.
Regnemaskin for differensialregning konstrueres.
Fjernsyn settes i produksjon.
Første transatlantiske telefonsamtale.

Kilder

  1. Harald Brun: Norges Farmaceutiske Forening 1858–1923. Beretning om foreningens virksomhet. Kristiania 1923.
  2. Red. Inge Johannessen: Jubileumsskrift. Norges Farmaceutiske Forening 1858–1958.
  3. Lars Borgersrud: Årstall og holdepunkter i Norgeshistorien. Den Norske Bokklubben 2002.
  4. Jakob Brønnum:Kulturhistoriske årstall. Norsk utgave tilrettelagt av Bjørg Vindsetmo. Pax Forlag 2003.
  5. Knut Kjelstadli: Et splittet samfunn. Aschehougs Norgeshistorie, bind 10 (1905–35). Aschehoug & co 1994.
  6. Henning Poulsen: Fra krig til krig 1914–1945. Aschehougs verdenshistorie, bind 13. Aschehoug 2003.
  7. Tord Ajanki: Historier om läkemedel. Om genialitet, hugskott, slump och vardagsslit. Apotekarsocietetens förlag 1995.
  8. Agatha Christie: Stylesmysteriet. Aschehoug 1987.

(Publisert i NFT nr. 6/2008 side 24–25.)