Viktige saker for Norges Farmaceutiske Forening

  • Gjenopptak av virksomheten sentralt og på kretsnivå. Hovedstyret som hadde blitt avsatt av Terboven, kom sammen igjen 12. mai 1945.
  • Økonomien. Reservefondet var for en betydelig del oppbrukt av kommissærene, som ikke hadde hatt store kontingentinntekter.
  • Eksklusjon av medlemmer som haddevært med i NS under krigen. De som hadde sonet sin straff, fikk anledning til betinget medlemskap uten stemmerett og valgbarhet for å kunne arbeide i apotek. NFF-medlemmer som hadde opprett- holdt medlemskapet i kommissærperioden, måtte svare på spørsmål fra en granskingskommisjon. «Parolebryterne» ble senere tilstilt en reprimande fra foreningen og i noen tilfeller også fratatt stemmerett og valgbarhet i et nærmere bestemt tidsrom. De som hadde søkt og fått apotek mot parolen, måtte søke på nytt i åpen konkurranse. Andre reaksjoner var tap av fem års ansiennitet, inndragelse av fortjeneste utover før- krigsinntekt og tap av mulighet for ny bevilling i tre år. 17 farmasøyter hadde vært medlemmer av NS.
  • Justering av lønns-, eksamens- og befordringsansiennitet fra påbegynt studium, slik at krigsårene ble regnet med.
  • Ny lønnsavtale som sikret dyrtidstillegg, kostet harde forhandlinger og konflikt.
  • Avtale om flere lønnsklasser og dermed høyere topplønn for farmasøytiske medhjelpere. (1946–47)
  • Forhandlinger om ny lønns- og arbeidsavtale (1947) der et viktig krav var lønnsnivå som andre akademikere. Vanskelige forhandlinger, konflikt. Resultat: Reduksjon i arbeidstiden fra 46 til 42 timer, 30 min spisepause inkludert i arbeidstiden ved minst fem timers sammenhengende arbeidstid (nytt), bedre vaktkompensasjon, betydelig bedre lønn, tre måneders lønn under svangerskap (nytt), tre måneders lønn under militær- tjeneste (nytt). Studentene hadde før forhandlingene sendt brev til myndighetene om at de ikke ville kunne ta post på apotek hvis ikke begynnerlønnen ble vesentlig hevet. Den nye avtalen løste konflikten.
  • Tiltak mot farmasøytmangelen etter at universitetet hadde vært stengt fra 1943: 20 norske studenter opptatt ved Danmarks farmaceutiske højskole. Beordringen ble opprettholdt. Plikttjenesten ble vanligvis bare pålagt nye kandidater og gjort gjeldende for ett år.
  • Innstillingsråd ved apotekbesettelser etablert i 1946.
  • Befordringsprinsippene ved Oslo-apotekene under diskusjon.
  • Ubegrenset ekspedisjonsplikt på apotekvaktene? Forslag høsten 1945 om at man bare skulle ha plikt til å ekspedere resepter som var utstedt samme dag og påført «cito». Ikke vedtatt.
  • Pensjonssaken, som gikk mot en løsning
  • Nye lover for NFF i 1951 med bestemmelser om blant annet uravstemninger og studentrepresentasjon i landsstyret.
  • Medlem i en rekke offentlige utvalg i årene 1948–58. Utredninger om emner som utdanning, farmasøytisk personale, apotekinnredning og utstyr, statsmonopol for engroshandelen, forholdet mellom apotekene og den farmasøytiske industri, apoteklovgivning, statsdrift av apotekene.
  • Farmasøyt eller jurist som generalsekretær? (1948)
  • Opprettelse av Norges Akademikersamband i 1951. NFF sluttet seg til.
  • Forslag om ny kategori farmasøytisk personale med lavere eksamensgrad (1947, 1952, 1956). Innstilling i 1957 med forslag om å opprette en undervisningsordning, forutsatt at eksamen artium var et ufravikelig krav.
  • Komité om ny apoteklov i 1954.
  • Etterutdanning for farmasøyter. Stor kursvirksomhet, blant annet kveldskurs i Oslo over to semestre og sommerkurs over 14 dager med hovedvekt på farmakologi. Stor tilslutning.

«Et jernteppe har senket seg over kontinentet, fra Stettin ved Østersjøen til Trieste ved Adriaterhavet», erklærte Churchill i en tale i 1946. Verden hadde blitt delt. Den første verden var de vestlige industrilandene med USA som ledende supermakt, den var preget av demokrati, velferdsstat og forbrukersamfunn. Den andre verden var de sosialistiske landene med Sovjetunionen som dominerende makt. Også her skjedde en industrialisering og modernisering, men under andre politiske og ideologiske betingelser. Den tredje verden var de tidligere koloniene og utviklingslandene. Europa delte seg dessuten økonomisk ved at noen land dannet et felles marked, EEC, og andre sluttet seg til EFTA-samarbeidet.

Likevel foregikk det en utvikling mot én verden gjennom handel, kommunikasjoner, internasjonalt samarbeid og en felles verdenskultur, oftest på den første verdens betingelser. Men stadig flere nasjoner hevdet retten til sin egen kultur. Samtidig åpnet velferdssamfunnet for at flere fikk adgang til utdanning, helseomsorg og sosial trygghet.

Kultur og helse

Den nye verdenskulturen hadde vestlige fortegn: rasjonalisme, tro på teknikk, materialisme og frigjøring fra religiøse normer og autoriteter.

Forskningen førte til nyvinninger som transistoren, integrerte kretser, husholdningsmaskiner, fjernsyn, nye transportmuligheter og store, til dels epokegjørende medisinske gjennombrudd. Francis Crick og James Watson la i 1953 frem sine forskningsresultater om DNA-molekylet. Nye oppdagelser ble gjort om påvirkning av nerveimpulser. Streptomycin kom i bruk mot tuberkulose og steroider mot revmatiske sykdommer, og prostaglandinene var under utforskning. I Tidsskrift for Den norske legeforening kunne man lese mer om livsstilsykdommer som kreft og hjerte- og karlidelser, men mindre om infeksjoner. Artiklene om medikamentell behandling, særlig med antibiotika og psykofarmaka, ble mange.

Man snakket om to kulturer, den humanistiske og den naturvitenskapelige. Kommunikasjonen mellom dem var ikke den beste. I 1950-årene etablerte samfunnsvitenskapen seg som en tredje kultur.

Behaviorismen bidro med et nytt syn på mennesket som en manipulerbar maskin, åpen for «sosial ingeniørkunst». Psykologien ble tatt i bruk i markedsføring.

I Norge

Gerhardsen-epoken begynte. Norge skulle gjenreises, industrialiseres og moderniseres. Myndighetene ønsket at pengene skulle brukes langsiktig, og oppnådde det gjennom stabiliseringslinjen, dvs. priskontroll, subsidier og rasjonering. Offentlig sektor ble utbygget. Staten forsøkte å styre den økonomiske utviklingen uten å overta eiendomsretten til produksjonsmidler, industri, bank og skipsfart.

Etter 1945 fikk velferdspolitikken en moderne utforming. Den gamle forestillingen om at stat og velstående borgere gir forsorg og almisser som veldedighet til fattige, ble avløst av tanken om at alle har krav på en minstestandard fra vugge til grav, uavhengig av økonomisk status. Ordningene skulle omfatte alle etter samme kriterier og ikke behovsprøves. Rask vekst og sosial fordeling skulle skape jevn velstand i det norske samfunnet.

Utvikling og anvendelse av nye kunnskaper ble et viktig satsingsfelt parallelt med kapitalstyringen. Regjeringen opprettet en serie nye forskningsråd og institutter. Bevilgninger og bemanning for forskningsvirksomhet ble mangedoblet. Det var et samspill mellom sivile og militære myndigheter, storindustri, næringsorganisasjoner og vitenskapelige miljøer.

BEGIVENHETER

1946: Første elektronske datamaskin, ENIAC, med en vekt på 340 tonn og et omfang på 160 m2. John Turkey skaper begrepet bit, forkortelse for binary digit (binære tall). En byte er heretter en enhet på 8 bits.
Omfattende pris- og reguleringslov vedtas (Lex Thagaard).
Barnetrygd for barn nummer to innføres.
Kulepennen kommer i salg.

1947: Kybernetikken defineres av Norbert Wiener.
Sigurd Hoel utgir Møte ved milepælen. Hovedpersonen, «den plettfrie», stiller spørsmålet om hvorfor noen ble nazister, og tvinges i løpet av romanen til å se sitt eget ansvar.
Staten overtar en stor andel av aksjene i Norsk Hydro.
Libertas stiftes.
NTL opprettes.
Stortinget vedtar rett til tre ukers ferie.
305 000 kr settes av til fond for Statens lånekasse for utdanning.
Første mikrobølgeovn kommer på markedet i USA.
P.M. Goldmark utvikler den første lp-platen.

1948: Hydro-arbeiderne streiker ulovlig for 42-timers arbeidsuke Forsorgsloven avløser Fattigloven av 1901.
Folketrygdmeldingen med første plan for samordnet trygdesystem legges frem (følges opp først i 1965).
Orwell utgir 1984, fremtidsroman om et totalitært samfunn. («Big Brother is watching you.»)
Seksualundervisning innføres i skolen.
Europarådet dannes.
A.E. Mirsky oppdager ribonukleinsyre (RNA) i menneskelige kromosomer.
Donald Duck lanseres som tegneserieblad.

1949: Arthur Miller utgir skuespillet En handelsreisendes død om et samfunn hvor også mennesker blir til varer som kastes etter bruk.
Torbjørn Egner utgir Karius og Baktus.
Norges Bank overtas av staten.
Antonio Moniz får nobelprisen for behandlingsmetoden lobotomi.

1950: Graham Greene utgir Den tredje mann.
Sjokoladerasjoneringen oppheves.
R.H. Lawler foretar første nyretransplantasjon på et menneske.
Ultralyd anvendes av Helmuth Hertz til medisinske undersøkelser.
Diners Club innfører de første kredittkort.

1951: John Eckert og John Mauchly oppfinner en datamaskin, UNIVAC (Universal Automatic Computer), som kan behandle enorme mengder data, og tall og bokstaver likegodt. Kommer til å forandre produksjonen av kontormaskiner fullstendig.
Ny tellemåte vedtas: Det skal hete tjueto, ikke toogtyve.

1952: Jens Bjørneboe utgir Før hanen galer, roman om medisinske eksperimenter som nazistene utførte på fanger i konsentrasjonsleirene.
Rasjonering av matvarer slutt etter at sukker og kaffe er frigitt.
Elektronisk database konstrueres avRCA.
Niels Henrik Bohr sender via FN et åpent brev til verdens ledere om faren ved spredning av atomenergien.
S.A.Waksman får nobelprisen for oppdagelser om streptomycin.
En kalv blir født etter kunstig inseminasjon med frosset sæd.

1953: Ny lov vedtas for statlig priskontroll.
Watson og Crick oppdager DNA.
Jonas Salk foretar en vellykket test av poliovaksinen.
Forbrukerrådet opprettes.

1954: Første operativsystem konstrueres av Gene Amdahl, IBM.
Det amerikanske kreftinstituttet hevder at det er en sammenheng mellom kreft og sigarettrøyking.
Verdens første atomkraftverk bygges i Sovjet.
Felles nordisk arbeidsmarked etableres.

1955: Uro i fagbevegelsen fører til at statsminister Oscar Torp trekker seg. Gerhardsen kommer tilbake og iverksetter februartiltakene for å gjenvinne kontroll over priser og lønner.
Axel H. Theorell får nobelprisen for oppdagelser om cytochromsystemet.

1956: Første ungdomsopprør. Rockeopptøyer i Oslo.
Syketrygd og ulykkestrygd for alle.
Elvis Presley slår gjennom og blir et ungdomsidol.
Harry Martinsson utgir diktsyklusen Aniara om det moderne, verdsliggjorte menneskes forvirring og hjelpeløshet i det tomme rom, av mange regnet som det store litterære monumentet over den begynnende atom- og romalderen.

1957: Alderstrygd uten behovsprøving vedtas.
NRK starter prøvesendinger for tv.
Russerne sender opp den første menneskeskapte satellitten, Sputnik I.
Fotosatsen oppfinnes; den revolusjonerer etter hvert sette- og trykkemetodene.
Daniel Bovet får nobelprisen for oppdagelser om at syntetiske stoffer kan designes for å blokkere stoffer i kroppen, for eksempel histamin.

1958: Økonomisk tilbakeslag, nær 40 000 arbeidsledige registrert.

1959: Computer Science Corporation selger de første ferdige dataprogrammene.
En sovjetisk romsonde krasjlander på månen.

1960: Sartre utgir Kritikk av den dialektiske fornuft.
Halden-reaktoren settes i drift.
Uføretrygd vedtas.
Den første meteorologiske satellitten, Tiros 1, sender fotografier av USA fra 724 km høyde.
USA sender verdens første kommunikasjonssatellitt, Echo 1, ut i bane rundt jorden.
 

Oppdagelsen av DNA feiret på svenske frimerker.

Kilder:

  1. Red. IngeJohannssen: Jubileumsskrift. Norges Farmaceutiske Forening 1858–1958.
  2. Lars Borgersrud: Årstall og holdepunkter i Norgeshistorien. Den Norske Bokklubben 2002.
  3. Jakob Brønnum: Kulturhistoriske årstall. Norsk utgave tilrettelagt av Bjørg Vindsetmo. Pax Forlag 2003.
  4. Even Lange: Samling om felles mål. Aschehougs Norgeshistorie, bind 11 (1935–70), Aschehoug & co 1998.
  5. Bo Huldt: Tre verdener.1945-1965. Aschehougs verdenshistorie, bind 14. Aschehoug 2003.
  6. Det 20. århundre. Damms Illustrerte. N.W. Damm & Søn AS 1998.
  7. Aina Schiøtz: Mellom legekunst og vitenskap – Tidsskriftet 1906–56. Tidsskr Nor Lægeforen nr. 24, 2006; 126: 3300–4.
  8. Ronald P. Rubin: A Brief History of Great Discoveries in Pharmacology: In Celebration of the Centennial Anniversary of the Founding of the American Society of Pharmacology and Experimental Therapeutics. Pharmacol Rev 59:289-359, 2007, www.pharmrev.aspetjournals.org/cgi/content/full/59/4/289

(Publisert i NFT nr. 9/2008 side 25–27.)