Viktige saker for Norges Farmaceutiske Forening

  • lønnsforhandlinger, til dels harde
  • statsansattes lønnsforhold
  • pensjonsordningen
  • forskrifter for kontrollarbeid i apotek (1963)
  • nye lover - om legemidler, om drift av apotek (1964)
  • apotekenes lokaler, innredning og utstyr
  • nye utleveringsforskrifter (1965)
  • utdanning; opprettelse av reseptarutdanning (1960) og apotekteknikerutdanning (1964), total omlegging av farmasistudiet (1968), etter- og videreutdanning.
  • forskrifter om legemiddelforsyningen ved sykehus (1968)
  • utarbeidelse av innstillingen «Apoteket i helsetjenesten» (1973), som ble sendt ut til alle medlemmene. Målet var på faglig grunnlag å motivere for en forbedring av apotektjenesten i Norge. Ble fulgt opp med medlemskurs i kretsene.
  • endring i apotekstrukturen på grunn av nedgang i produksjonen og flere informasjonsoppgaver; opprettelse av L-apotek og vurdering av enklere apotekformer

Tvers gjennom verden gikk en ideologisk og politisk skillelinje mellom det kapitalistiske vest og det sosialistiske øst. Begge var låst i en kapprustningsprosess der målet var å avskrekke motparten fra å bruke atomvåpen. En avspenning skjedde etter Cuba-krisen. Partene opprettet direkte telefonlinje og inngikk avtaler om prøvestans, ikke-spredning og begrensning. USA kom i dialog med Kina, og kunne spille de to kommunistiske stormaktene ut mot hverandre.

Kald krig og 68-ere

Europa fikk sitt tydeligste symbol på den kalde krigen med Berlinmuren i 1961. Den bar navnet «skammens mur» i vest og «den antifascistiske beskyttelsesmur» i øst. Men i Vest-Europa fortsatte innsatsen for integrasjon og samarbeid.

Det var også motsetninger mellom nord og sør, mellom rike og fattige. Avkoloniseringen begynte for alvor i 1960, da 17 land ble selvstendige. De nye statene fikk også innflytelse i FN, og 1960-årene ble FNs utviklingstiår. UNCTAD, konferansen for handel og utvikling, ble opprettet, og satte frem krav om en ny økonomisk verdensordning der utviklingslandenes behov skulle settes i sentrum.

De teknologiske fremskrittene fortsatte, romfartøy ble sendt til Mars, Venus, Jupiter og Merkur, og mennesker gikk på månen og i verdensrommet. Kommunikasjonene utviklet seg gjennom fjernsyn og datateknologi, og begrepet den globale landsby dukket opp i 1963. Samtidig endret det vitenskapelige verdensbilde seg. De tidligere faste holdepunktene var underminert av Einstein, nå snakket man om paradigmer, vitenskapsmodeller og virkelighetsoppfatninger. Fantes det lenger noen sannhet?

1960-årene begynte svingende med London som sentrum, skjørtene ble korte og håret langt. Twist var den nye dansen og popart den nye kunstretningen. Popmusikk ble en drivende kraft med The Beatles i spissen.

Utover i 60-årene ble mange opptatt av å skape en bedre balanse i verdenssamfunnet. De unge mistet tilliten til den eldre generasjons måte å styre verden på. 1968 ble et merkeår pga. studentopprøret, som hadde fått impulser fra tenkere som Habermas, Marcuse og Fromm. Opprøret forsterket andre protestbevegelser for fred, rettferdighet, nedrustning, miljøvern, kvinnekamp, seksuell frigjøring, USA ut av Vietnam, black power og flower power. Musikk spilte en sentral rolle – Bob Dylan, Joan Baez, Joni Mitchell, Jimi Hendrix, Janice Joplin, Jim Morrison – og John Lennon, som sang All You Need Is Love og Give Peace a Chance. I hippie-miljøene ble hasj og andre «psykedelika» tatt i bruk for å «gå i spinn, skru på og hoppe av».

I Norge

1960-årene var preget av fortsatt fremskrittstro, kraftutbygging og ressursutnyttelse. I 1965 fikk de borgerlige partiene regjeringsmakten for første gang etter krigen.

1970-årene ble en oppbruddstid. Tilliten til at industrialisering og økonomisk vekst var veien til et bedre samfunn, slo over i tvil og protest. 70-tallsradikalismen hadde sitt tankemessige grunnlag i en hjemlig preget venstrepopulisme og en importert nymarxisme. Vi fikk kvinneopprør, sameopprør, miljøkamp og utkantprotest. Det oppstod en «rødgrønn» opposisjon.

Økonomisk skjedde det også et oppbrudd gjennom oljefunnene i Nordsjøen. Industriøkonomien begynte å vike for oljeøkonomien. Arbeidslivet fikk tilskudd av fremmedarbeiderne, som kom til Norge fra begynnelsen av 1970-årene.

EF/EEC-kampen i 1972 delte nasjonen i to leire og ble et politisk jordskjelv. Det etablerte lederskapet led nederlag. Striden bidro til å forsterke den samfunnskritikken som hadde dukket opp mot slutten av 1960-årene. Nye allianser vokste frem på tvers av politiske skillelinjer, og nye politiske arbeidsformer ble tatt i bruk. Arbeiderpartiet og Venstre ble splittet, SV og AKP-ml og det nye venstrepartiet ble dannet.

Medisin og farmasi

Norsk Farmaceutisk Tidsskrifts spalter avspeiler den faglige utviklingen. Vi finner stoff om biofarmasi og nye legemiddelgrupper. Negative sider av legemiddelbruk omtales også, som vanedannende effekt, misbruk, interaksjoner, overgang i morsmelk og tablettenes farlige fargeprakt.

Ofte omtalte farmasøytiske emner er sterilproduksjon (pyrogener, emballasje, laminar air flow), innføring av sosialfarmasi som fag i Norge, pasientorientert farmasi og fremvekst av legemiddelinformasjon og sykehusfarmasi. EDB i farmasiens og medisinens tjeneste, MEDLINE som EDB-system for litteratursøking og apotekenes kår i Fellesmarkedet behandles i fyldige artikler.

Viktige begivenheter var etableringen av Statens legemiddelkontroll i 1973 og den første Farmasiens dag i 1972. En hendelse i 1960 må også nevnes: oppdagelsen av thalidomids fosterskadelige effekt.


Vitsetegning fra 1970-årene om p-pillen. Preparatet ble lansert i USA i 1960.

BEGIVENHETER

1960:
Første p-pillepreparat kommer på markedet i USA.
Thalidomids fosterskadelige effekt oppdages.
Uføretrygd vedtas.
Regler om refusjon for viktigere legemidler innføres.

1961:
Stortinget vedtar lik lønn for kvinner og menn.
World Wildlife Fund dannes.
Jurij Gagarin blir første menneske i verdensrommet.
Ingrid Bjerkås ordineres til Norges første kvinnelige prest.

1962:
Ny kunststil, «popkunst» oppstår i New York, med motiver fra dagliglivet. Andy Warhols malerier og suppebokser er blant mesterstykkene.
Underholdsbidrag utvides til 18 år.
Første kull reseptarer uteksamineres.
Linus Pauling får Nobels fredspris.

Biologen Rachel Carson utgir Den tause våren om bivirkningene av insekticider. Boken blir en vekker.
Organisasjonen Amnesty International opprettes.

1963:
Ny nordisk farmakopé (1963)
Martin Luther King holder sin berømte tale «I have a dream...»
Nyretransplantasjon gjennomføres i Storbritannia.
Blodtransfusjon til et ufødt barn foretas i New Zealand.
Philips utvikler kassettbåndet.

1964:
Lov om sosialhjelp innføres.
Borgerrettsloven vedtas i USA.
IBM konstruerer 360-serien av datamaskiner, innbyrdes kompatible.

1965:
Statlig mors- og enketrygd.
Nobelprisen i medisin tildeles Jacob, Lwoff og Monod for oppdagelser om genetisk kontroll av enzym- og virussyntese.

1966:
Esso får boretillatelse offshore.
Jens Bjørneboe utgir Uten en tråd anonymt. Romanen beslaglegges. Oppsiktsvekkende rettssak følger.

1967:
Natur og Ungdom stiftes.
Folketrygdloven trer i kraft, med samordning av ulike trygdeordninger.
Skuespilleren Dustin Hoffman får sitt gjennombrudd som 60-årenes typiske tvilrådige unge mann i filmenManndomsprøven.

Vellykket hjertetransplantasjon foretas av Christian Barnard i Sør-Afrika.
Musikalen Hair om unge mennesker som skaper ny livsstil uroppføres i New York.

1968:
Stanley Kubrick utgir science fiction-filmen 2001 – en romodyssé.
Finn Alnæs’ roman Gemini tar oppgjør med materialismen.
Epiduralbedøvelse prøves ut under fødsler i Storbritannia.

1969:
Foreningen av industrifarmasøyter i Norge dannes.
Barneprogrammet Sesame Street startes av det ikke-kommersielle Children’s Television Workshop for å gi opplæring til førskolebarn i sosialt svake miljøer.
9-årig skole for alle innføres.
Nobels fredspris tildeles Den internasjonale arbeidsorganisasjon (ILO).
Philips finner olje på Ekofisk i Nordsjøen og med dette innledes det norske oljeeventyret.
Prøverørsbefruktning gjennomføres i Storbritannia.
Musikk- og kunstfestivalen i Woodstock arrangeres.
APRAnett, et computernettverksystem over lange avstander, etableres av den amerikanske forsvarsindustri.

1970:
Mardøla-aksjonen gjennomføres av miljøorganisasjoner.
Syketrygden legges inn under Folketrygdloven.
Moms på 20 % erstatter den tidligere omsetningsavgiften på 13,64 %.
Havbruksnæringen kommer i gang på Vestlandet og i Trøndelag.
Nobels fredspris tildeles Norman E. Borlaug for arbeidet med å øke verdens kornproduksjon.

1971:
Forbud mot tobakksreklame innføres.
Kvinnefronten dannes.
Kombinert hjerte- og lungetransplantasjon foretas i Sør-Afrika.
Intel Corporation konstruerer en datamaskin bygget opp på noen få kvadratmillimeter, kalt mikroprosessor (chip), med 2300 transistorer.

1972:
Et eget miljøverndepartement opprettes.
Bedriftsdemokratiordningen vedtas.
Transplantasjon av nyre og bukspyttkjertelvev foretas i London.
Sony lanserer den første videospilleren for profesjonell bruk.
Kredittkort lanseres i Storbritannia.
Pong, verdens første dataspill, innføres på en bar i USA.
Philips lanserer et videokassettbånd.

1973:
Pensjonsalderen senkes fra 70 til 67 år.
Anders Langes parti får fire mandater.
World Trade Center i New York blir offisielt åpnet.
Odd Børretzen skriver Handelstandskantate, med ramsalt kritikk av moderne markedsføring og forbrukerhysteri.
Regler om kvinners representasjon i offentlige utvalg og råd vedtas.

1974:
Fremtiden i våre hender stiftes.
Statens forurensningstilsyn opprettes.
Forslag om atomkraftverk møtes av sterk motstand og må skrinlegges, likeså forslag om utbygging av Alta-Kautokeino som innebærer neddemming av Masi.
Strekkoder innføres på varene i supermarkedet Marsh i Troy, Ohio.
Den første personlige datamaskin (PC), kommer på markedet i USA.
Odelsloven endres, barn av begge kjønn får rett til gården.

1975:
Lesbisk bevegelse stiftes i 1975.
Astronauter møter kosmonauter i rommet ved sammenkoling av Apollo og Sojus.
Den 19-årige Bill Gates oppretter datafirmaet Microsoft i samarbeid med sin venn Paul Allen.
Stortingetvedtar ny abortlov som godtar sosiale indikasjoner som grunn.

Kilder

  1. Norsk Farmaceutisk Tidsskrift 1960–1975.
  2. Lars Borgersrud: Årstall og holdepunkter i Norgeshistorien. Den Norske Bokklubben 2002.
  3. Jakob Brønnum: Kulturhistoriske årstall. Norsk utgave tilrettelagt av Bjørg Vindsetmo. Pax Forlag 2003.
  4. Even Lange: Samling om felles mål. Aschehougs Norgeshistorie, bind 11 (1935–70), Aschehoug & co 1998.
  5. Edgeir Benum: Overflod og fremtidsfrykt. 1970– . Aschehougs Norgeshistorie, bind 12, Aschehoug & co 1998.
  6. Bo Huldt: Tre verdener.1945–1965. Aschehougs verdenshistorie, bind 14. Aschehoug 2003.
  7. Sven Tägil: Mot en usikker fremtid. 1965–1985. Aschehougs verdenshistorie, bind 15. Aschehoug 2003
  8. Det 20. århundre. Damms Illustrerte. N.W. Damm & Søn AS 1998.
  9. Øivind Stenersen, Ivar Libæk, Asle Sveen: Nobels fredspris – hundre år for fred. Prisvinnere 1901–2000. Cappelen 2001.
  10. Ronald P. Rubin: A Brief History of Great Discoveries in Pharmacology: In Celebration of the Centennial Anniversary of the Founding of the American Society of Pharmacology and Experimental Therapeutics. Pharmacol Rev 59:289–359, 2007, http://pharmrev.aspetjournals.org/cgi/content/full/59/4/289
  11. Diskusjoner med cand.philol. Knut Forr Børtnes i Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten.

(Publisert i NFT nr. 10/2008 side 37–39.)