Viktige saker for NFF

  • Apotekvesenet som del av helsevesenet.
  • Internasjonale etiske regler for farmasøyter.
  • Felles farmasøytisk tidsskrift – som avvises av landsstyret.
  • Innføring av arbeidsmiljøloven. OFA – opplæringsrådet for arbeidsmiljøloven opprettes.
  • Politisk streik i protest mot at organisasjoner utenfor LO kan miste sin rett til frie og reelle forhandlinger (1988).
  • Apotekenes Opplysnings- og Utviklingsfond (OU-fondet) – nyskapning i 1977 etter initiativ av NFF.
  • Innstilling om samfunnsfarmasi fra NFF.
  • Innstilling om behovet for farmasøytisk arbeidskraft.
  • Normeringsplan for farmasøytisk arbeidskraft i apotek.
  • Sikring av vaktpersonale.
  • Rådgivende utvalg for forsøksvirksomhet i apotek.
  • Rastad Bråten-utvalgets innstilling – «Apotekdriftens organisasjon og funksjoner». Uravstemning blant NFFs medlemmer, 51,3 % ga sin støtte til flertallets forslag om omorganisering av apotekvesenet til selskapsdrift. Over 63 % av medlemmene deltok.
  • Innstilling om samarbeidsmåter for leger og apotek for riktigere legemiddelbruk fra utvalg med representanter for NAF, NFF og Den norske lægeforening.
  • Befordringsprinsipper – «Utvelgelse av apotekere bør skje etter en totalvurdering av søkernes kvalifikasjoner, der det legges vekt på faglige kunnskaper, allsidig yrkeserfaring, leder- og samarbeidsevner med mer».
  • Lønnsansiennitetsmessig likestilling av praksis i og utenom apotek.
  • Videreutdanning av reseptarer.
  • Landsplan for apotekdekning.
  • Lønnsforhold forsykehusfarmasøyter. Avtale med kommunene kommer på plass i 1984.
  • Håndbok for tillitsrepresentanter (1985).
  • Innstilling om spesialistutdanning for farmasøyter (1985).
  • Innstilling fra Nervik-utvalget om den ujevne fordelingen av farmasøytisk arbeidskraft i landet – årsaker og forslag til tiltak for å sikre rimelig minstebemanning.
  • Dokumentet Farmasien mot år 2000 (1988).

Internasjonalt

Den ideologiske og maktpolitiske balansen mellom øst og vest så lenge ut til å være urokkelig, inntil den endret seg totalt i løpet av noen dramatiske måneder høsten 1989. I Moskva hadde Mikhail Gorbatsjov blitt valgt til partileder i 1985. Han ville modernisere og liberalisere Sovjetunionen, og annonserte reformer, glasnost, perestrojka og et friere debattklima. For å få penger til sivile formål, søkte han av spenning med Vesten. Til statene innenfor østblokken signaliserte han at de måtte ta ansvaret for sin egen utvikling. Dette satte i gang krefter som han verken ønsket eller kunne forutse, og da prosessen først var i gang, fantes det ingen motkrefter som kunne stoppe den. Det hele endte med kommunismens undergang og oppløsning av Sovjetunionen. Den kalde krigen var over.

I Vest-Europa var hovedtendensen å skape integrasjon og samarbeid i større enheter (EF). Den vestlige markedsmodellen, som baserte seg på høyteknologi og tjenesteproduksjon, ble også forbilde for de tidligere planøkonomiene. Flere nye nasjonalstater ble dannet ut fra etniske identiteter.

Ronald Reagan og Margaret Thatcher ledet sine land gjennom mesteparten av 80-tallet. De stod for høyrepolitikk og neoliberalisme. Thatcher skar kraftig ned på offentlige utgifter for å demme opp for inflasjonen, noe som resulterte i sterkt nedsatt produksjon og mer enn tre millioner arbeidsløse. Store deler av den engelske ungdomskulturen i 1980-årene oppstod som protest mot hennes politikk.

Globalisering og raske kommunikasjoner gjorde det enklere å bryte opp og reise til andre deler av verden for å skaffe seg bedre levekår. Mottakerlandene fikk tilført arbeidskraft, men måtte også forholde seg til etniske og religiøse minoriteter.

Økonomisk gikk utviklingen fra høykonjunktur til lavkonjunktur. «Den svarte mandagen» på Wall Street i 1987 kom børskrakket som satte en stopper for den kolossale kursstigningen i de fem foregående årene. Hovedårsaken lå trolig i den amerikanske økonomien.

I Norge

Norske skipsredere hadde overinvestert på 70-tallet. Regjeringen grep inn med milliardbeløp for å forhindre sammenbrudd i skipsfart og verftsindustri. Utover 80-tallet ble det flere og flere arbeidsløse (80 000 i 1984). Hovedmålet om arbeid for alle måtte oppgis. Fra nå av måtte permanent arbeidsløshet godtas som virkemiddel for å holde lønnene nede og begrense prisstigning.

Arbeiderpartiets styringssystem ble avviklet, og den borgerlige regjeringen som fulgte, førte en ny politikk med avregulering, privatisering og styrking av det frie markedet. Men lånefinansiert børsspekulasjon og forbruksvekst førte etter hvert til bankkonkurser og Norges største finanskrise siden 1931. Takket være de store olje- og gassinntektene kunne staten overta bankene og hindre et større sammenbrudd i økonomien.

Interessen for design økte sterkt i 1980-årene. Fremskritt innen datateknologien gjorde det mulig å kombinere bilder og tekst på nye måter, og grafisk design ble utviklet. Den postmoderne bevegelsen tok i bruk et mangfold av farger, utsmykninger og stilarter fra forskjellige perioder. «Jappene», den nye generasjonen av smidige, unge karrierejegere, var raskt med på de nyeste motene, og mobiltelefoner og designmerker ble statussymboler i et tiår da folk var overopptatt av penger.

Det blek lart for mange at langvarig utbytting av naturressursene uten noen form for kontroll satte Jorden i fare. Naturressurser var ødelagt eller truet – de tropiske regnskogene, ozonlaget, selve klimaet. Mot slutten av 80-årene begynte forbrukerne selv å ta initiativ til gjenvinning og resirkulering og bruke sin kjøpekraft til å velge miljøvennlige varer.

I farmasien

NFT-årgangene fra 1975 til 1990 gir bilder av den faglige utviklingen: opiatreseptorer, AIDS, farmakokinetikk, avanserte legemiddelformer og TPN. Andre tema er klinisk farmasi, utfordringer når terapi flyttes fra sykehus til primærhelsetjeneste, sentral tilsetningstjeneste for infusjonsvæsker og cytostatika, apotekstyrt legemiddellager i sykehus og utforming av Cosmica-reklame.

Farmasøyter engasjerte seg i diskusjonene om håndtering av kliniske utprøvninger, risikovurdering, sprøytesalg, naturmedisin, terapimagneter, kvakksalverparagrafen, antibiotikapolitikk, fluor eller ikke fluor, legespaltene i ukeblader, legemidler i fiskeoppdrett, sikkerhet ved legemiddelbruk, noncompliance og kvalitet av legemidler til u-land. Ideen om et informasjons- og pressekontor i faglig regi ble lansert.

Pasientorientert farmasi var et område i utvikling, med blant annet doseringsesker, medisinkort, egnede legemiddelformer (f.eks. bærbare infusjonspumper) og pasientopplæring. Statens legemiddelkontroll utga brosjyrer som kunne brukes i informasjonsarbeidet.

Curacit-saken i Orkdal i 1981 ble en vekker og reiste spørsmålet: Hvor langt strekker det farmasøytiske ansvaret seg? Farmasøytiske tjenester i sykehjem fikk ny aktualitet.

Vigdis Christies «Apoteket
– helse eller handel var en mye omdiskutert bok i 1982.

Norsk legemiddelhåndbok kom i 1. utgave i 1984. Norsk Medisinaldepot begynte å publisere oversikter over legemiddelforbruket i Norge fra 1975. Norske Sykehusfarmasøyters Forening utarbeidet «Innstilling om målsetting for sykehusfarmasien» i 1980. Forsøksvirksomhet med nye apotektyper og strukturer ble satt i gang, som Nord-Gudbrandsdal-modellen, lokalt apoteksamarbeid og GMP-apotek. Et mye omtalt emne var EDB. Selvvalg og direktereseptur ble gradvis innført. I 1986 ble Farmasiens dag utvidet til Farmasidagene. Farmasiutdanning i Tromsø var på trappene. Et prøveprosjekt innen diagnose-reseptstatistikk ble startet i 1988.

BEGIVENHETER

1975:
Norsk akademi for naturmedisin opprettes.
Fredsprisen tildeles Andrej Sakharov.

1976:
Innvandringsstopp innføres.
ABBA har stor suksess med Dancing Queen.
Konica lanserer verdens første autofokuskamera.

1977:
SI-systemet innføres (Système International de l’Unités).
Stortingsmelding om ansattes medbestemmelse i offentlig virksomhet.
Stortingsmelding om helsemessig opplysningsvirksomhet.
Nordiske retningslinjer for merking av farmasøytiske spesialpreparater.
Arbeidsmiljøloven innføres.
Star Wars kommer på kino.
Nerdrum maler Mordet på Andreas Baader.

1978:
Forskrifter om kjemiske desinfeksjonsmidler til teknisk bruk i helse og sykepleie innføres.
Dr.scient.-studiet opprettes.
EFA – Etterutdannelsesutvalget for apotekteknikere – starter virksomheten.
Stortinget vedtar selvbestemt abort innen de 12 første svangerskapsukene.
18-års stemmerett innføres.
Likestillingsloven vedtas.
Musikken fra Saturday Night Fever og Grease topper hitlistene.
Aerosolspray forbys i Sverige.
WHO kunngjør at sykdommen kopper er utryddet.
Første prøverørsbarn blir født i Storbritannia.

1979:
NAF lanserer GEPA – God ekspedisjonspraksis i apoteket, NFF og NATF får etter hvert uttale seg om forslagene.
Ayatollah Khomeini blir leder i Iran etter revolusjonen.
Rubiks kube blir en stor salgssuksess.
Walkman lanseres av Sony.
Digitalt plateopptak foretas av Wien filharmoniske orkester.
Elton John reiser som første vestlige artist på turné i Sovjetunionen.
Saddam Hussein blir president i Irak.

1980:
123 arbeidere drukner i Alexander Kielland-ulykken i Nordsjøen.
CNN (Cable News Network) åpner 24-timers nyhetskanal.
CD lanseres som avløser for LP-platen av Philips og Sony.
Fagorganisasjonen Solidaritet opprettes.
Pink Floyd, The Wall, ligger øverst på hitlistene.

1981:
Gro Harlem Brundtland blir Nordens første kvinnelige statsminister.
Egenandel innføres ved kjøp av legemidler på blå resept (kr 40 per resept).
Merking av trafikkfarlige legemidler med varselstrekant blir påbudt.
MTV begynner å sende musikk døgnet rundt. Heretter må markedsføring av popmusikk inkludere en musikkvideo.

1982:
Mindre pakninger av paracetamoltabletter fritas fra reseptplikt.
Vigdis Christie utgir boken Apoteket – handel eller helse?.
Kabelfjernsyn innføres i Norge.
Første kunstig hjerteoperasjon gjennomføres i Utah, USA.
Spillet Trivial Persuit lanseres.
Magasinet Time velger datamaskinen til «machine of the year» istedenfor å velge en tradisjonell «man of the year».
NFF støtter SMON-appellen (SMON er subakutt myelooptikoneuropati, en bivirkning av oksykinolinpreparater).

1983:
Fredsprisen tildeles Lech Walesa.
Miljøstiftelsen Bellona opprettes.
HIV oppdages som årsak til AIDS, og første dødsfall pga. AIDS skjer i Norge.

1984:
Nyco – Nyegaard & Co – kåres til Årets bedrift pga. resultatrik innsats i forskning, produksjon og eksport av legemidler.
Apple lanserer en datamaskin med «mus».
Jerne, Milstein og Köhler får nobelprisen i medisin og fysiologi for oppdagelser om produksjon av monoklonale antistoffer.

1985:
Britiske forskere oppdager et hull i ozonlaget over Antarktis.
Første Live Aid-konsert holdes på Wembley stadion, Status Quo synger Rocking All Over The World.
De første mobiltelefonene markedsføres.

1986:
Tsjernobyl-ulykken sprer høye doser av radioaktivitet over Norge.
Olof Palme myrdes på åpen gate i Stockholm.
Første kombinerte hjerte- og lungetransplantasjon foretas i Storbritannia.
Engangskameraet lanseres.
Nuffield-rapporten kommer ut i Storbritannia, med vurdering av strukturen innen grenene av farmasien, dens potensielle bidrag til helsetjenesten og mål for undervisningen.

1987:
Største lockout siden 1931.
Harlem Brundtlands regjering avløser Willochs og gjennomfører mer omfattende innstramminger enn noen annen regjering siden krigen.
Insulin får ny styrke (fra 40 til 100 enheter per ml.).
Telefaksresepter blir lovlige.
Brundtland-kommisjonen, oppnevnt av FN i 1983, avgir rapport om bærekraftig utvikling for i- og u-land forutsatt bruk av ny teknologi som kan redusere ressursforbruket.
Landsforeningen mot AIDS opprettes.
Dag Solstad gir ut Roman 1987 om en desillusjonert AKP (ml)-er som etter å ha mistet sitt politiske ståsted har havnet i et eksistensielt vakuum.
En amatørflyger lander foran Kreml.

1988:
Brønnøysundregistrene opprettes.
Ronald Reagan besøker Sovjetunionen.
Black, Elion og Hitchings får nobelprisen i medisin og fysiologi for nyvinninger innen legemiddelterapi.

1989:
Næringslivets hovedorganisasjon (NHO) dannes.
Berlinmuren faller, men frihetsbevegelsen i Kina knuses på Den himmelske freds plass.
Forskere i Toronto identifiserer genet som forårsaker cystisk fibrose.

1990:
Fredsprisen tildeles Mikhail Gorbatsjov.
Kronen knyttes til EUs valutasystem (EMF).
Tyskland samles.

Rubiks kube.

(Publisert i NFT nr. 11/2008 side 31–33.)