Veronica Barrabés styreleder LMI daglig leder Novartis NorgeLegemiddelindustrien (LMI) deltar i det spennende og viktige arbeidet med å utvikle fremtidens apotek. Noe av det som skal utredes gjennom utvalgsjobbingen er blant annet hvordan bruk av ny teknologi gir nye muligheter for distribusjon, samhandling og informasjonsutveksling mellom apotek, kunder og helsetjenesten.

Apotekene har en nyttig funksjon for brukere, og de har høy troverdighet blant befolkningen. De utleverer medisiner, gir tilpasset råd og veiledning, samt at de også kan sette vaksiner. Farmasøytene besitter høy kompetanse. Så, hvordan kan vi tenke nytt om organisering, samhandling og nye teknologier, som kan bidra til riktigere legemiddelbruk og et bedre tilbud til befolkningen?

Administrerende direktør i Apotekforeningen kommenterer kronikken fra Barrabés her: Apotekenes rolle kan bli enda større

Samfunnsperspektivet

I Perspektivmeldingen fra Finansdepartementet males et utfordrende bilde for fremtidens helsetjeneste (1). Her fremheves det at i «tiårene som kommer, vil det stå færre i yrkesaktiv alder bak hver pensjonist. Statens utgifter vil gå opp, uten at inntektene øker like mye». Den samme meldingen fra den forrige regjeringen anslo at omtrent en av tre av yrkesaktive nordmenn må jobbe i helse og omsorg allerede i 2060. Allerede i 2030 vil man trenge 100 000 flere årsverk innenfor denne sektoren. Det er ikke bærekraftig.

I tillegg har Legeforeningen meldt tydelig fra om at dagens fastlegeordning er falleferdig, og vi har utfordringene fra koronapandemien friskt i minne, hvor beredskap, bemanning og befolkningens krav til smidige prosesser og tett oppfølging ble enda tydeligere.

Gjennomsnittsalderen øker, og det gjør også antall år man står i jobb. Ifølge LMIs utgivelse, Tall og fakta, så vil levealderen øke fra 80 til 87 år for menn og fra 84 til 89 år for kvinner mot 2060 (2). Forbruket av helsetjenester blant 70-åringer er omtrent dobbelt så høy som blant 40-åringer.

Samtidig har velferdsinitiativ sørget for, blant annet, at vi har den høyeste andel yrkesaktive kvinner i verden. Dette har vært med på å skape et viktig mangfold i arbeidslivet og verdiskaping for samfunnet. Nå står Norge inne i en ny tid, hvor nye generasjoner har behov for de samme velferdsordningene, og for å klare det trenger Norge nye måter å tenke på – også i helsesektoren.

Helsetjenesten trenger riktig teknologi og kompetanse for å møte fremtidens utfordringer knyttet til en aldrende befolkning og et endret sykdomsbilde. Det vil ikke være bærekraftig å øke sysselsettingen i offentlig sektor i takt med det økte omsorgsbehovet. Derfor må vi sørge for at produktene, tjenestene og teknologien utvikles, slik at de kan bidra til å avlaste arbeidsmengden og helsetjenesten i sin helhet.

Utvidet rolle for farmasøytene

Farmasøytenes kompetanse kan – og bør – utnyttes bedre. De kan så mye mer enn å selge apotekkjedenes foretrukne hudkrem! Det er mulig å tenke seg at farmasøyter kan bidra mer i å tilby nyttige tjenester for pasientene.

Vaksiner settes i dag i apotek, men kanskje kan de sette enda flere?

Vaksinasjon i apotek er en viktig tjeneste som bidrar til enklere tilgang til nødvendige vaksiner for befolkningen. Vi så, også før covid-pandemien, at samarbeidet mellom kommuner og apotek gav bedre og enklere tilgang til vaksiner.

Det ville vært gunstig og avlastende for helsevesenet hvis apotekene kunne ta over enda mer av vaksineringen. Befolkningsundersøkelsen i 2022, gjort på vegne av LMI, viser at over halvparten av de spurte mener farmasøyter og sykepleier burde få foreskrive og sette flere typer vaksine (3).

LMI mener helsemyndighetene bør gi rekvireringsrett for både farmasøyter og sykepleiere på permanent basis. Dette vil bidra til mer effektiv ressursbruk og reduserte kostnader for helsetjenesten, og det vil kunne sikre en betydelig vaksinasjonskapasitet og ikke minst øke tilgjengeligheten av vaksiner for befolkningen.

I tillegg bør det gis forskrivningsrett for flere vaksiner til farmasøyter og sykepleiere, som for eksempel jobber på apotek, sykehjem, vaksinasjonsklinikk, helsestasjon for ungdom eller andre steder det kan være aktuelt med vaksinasjon uten at det er lege til stede.

Det bør legges til rette for at flere kan administrere vaksiner, gjerne også på andre steder og til andre tidspunkter, for eksempel etter vanlig arbeidstid eller i helger. Her er apotek spesielt egnet til å bidra, og det bør legges til rette for at apotek i større grad kan gi vaksiner – fortrinnsvis vaksiner anbefalt gjennom et program, men også potensielt alle ikke-levende vaksiner som ikke er tilknyttet et program.

Eksempel på dette kan være farmasøytrekvirering av TBE-vaksine. Apotekene har gode systemer som kan hjelpe innbyggerne å huske å fullføre hele vaksinasjonsprogrammet med tre doser (fire doser for de over 60 år), og det trygt, forsvarlig og vil være enda enklere om man slapp legeresepten og kunne få rekvirert vaksinen i apotek etter en vurdering fra apotekfarmasøyten.

Første skritt

Erfaringene som er gjort så langt, viser at farmasøyter er godt egnet til å inneha rekvireringsrett for vaksiner, og sammen med apotekene utgjør de en viktig kapasitet.

Det er allerede bestemt at et SMS-varslingssystem direkte til forbruker skal implementeres, og dette ligger hos Helse- og omsorgsdepartementet. Implementering av dette vil være et første viktig skritt for å øke vaksinedekningen og sikre etterlevelse hos befolkningen, og vi håper at dette systemet vil kunne omfatte alle vaksiner som skal tas i flere omganger.

Aktuelle helsedata bør kobles opp til SYSVAK, slik at man enkelt kan definere risikogrupper som har behov for vaksine.

Et SMS-varslingssystem bør inkluderes for alle aktuelle vaksiner, slik at man også sikrer god etterlevelse av doseringsanbefalingene. Det vil inkludere en påminnelse når man eventuelt skal ta en påfølgende dose.

Disse tiltakene vil, akkumulert, kunne spare det offentlige helsevesenet for store ressurser som kan allokeres til andre oppgaver i en tid hvor ressursproblematikk og bemanning i helsevesenet er under stort press, og apotekene vil, på sin side, få nye inntektskilder.

Teknologisk utvikling

Dagens apoteklov er over 20 år gammel, og bærer preg av at den er skrevet i en tid før den digitale utviklingen virkelig skjøt fart. Innenfor legemiddelindustrien for eksempel, har utviklingen sørget for at industrien selger og utvikler langt mer enn «en pille». Vi utvikler presisjonsmedisiner som gen- og celleterapier, hvor diagnostikk er en integrert del av behandlingsforløpet. Den medisinske utviklingen går omtrent like fort som den teknologiske utviklingen.

I USA har Amazon kjøpt selskapet PillPack, et nettapotek, for omtrent syv milliarder kroner. Kombinert med Amazons enorme logistikk- og distribusjonsimperium, er ambisjonen i fremtiden at amerikanske brukere kan få medisiner levert på døren samme dag som de henter ut resepten eller kjøper produktet. Veiledning kan de få gjennom video, eller gjennom å skanne en kode på det digitale pakningsvedlegget.

Gjennom 3D-printing vil det kunne bli mulig i fremtiden for pasienter å lage eget medisinsk utstyr, som sprøyter, inhalatorer eller masker.

Felles for alle disse utviklingene er at tjenestene og produktene både tilpasses og flyttes nærmere pasientene. Persontilpasset medisin er, som navnet indikerer, tilpasset ned på celle- og gennivå til pasientene. Mens distribusjon av legemidler er tilpasset pasientens nye behov og hverdag gjennom raske og brukervennlige teknologiske løsninger, som kan løses gjennom apper på telefonen.

Netthandel

I Norge derimot, er ikke nye forretningsmodeller innenfor apotek blitt et stort fenomen ennå. Nettapotek for eksempel, har hatt svært beskjeden vekst i Norge. En markant økning under pandemien til tross, så er fortsatt nettapotekomsetningen betraktelig lavere i Norge enn i sammenliknbare land.

Det er litt merkelig, tatt i betraktning at norske forbrukere generelt er svært digitaliserte og at legemidler egentlig egner seg svært godt til netthandel. Det kan kanskje ha sammenheng med at de etablerte apotekkjedene i for liten grad har tenkt innovasjon og har vært mer opptatt av å trekke folk inn i apotek enn å tilby varer og tjenester der folk er. Ivaretakelse av diskresjon og produktinformasjon kan skje på en mer pasientvennlig måte gjennom ulike nettinformasjonsløsninger enn i et trangt apoteklokale der alle i lokalet får med seg hva som blir sagt. Slik sett bør det være et stort potensial for netthandel av legemidler i Norge. Vi skal ikke lenger enn til Sverige før vi ser at netthandel av legemidler er ganske betydelig.

For legemidler uten resept er også utvalget mye større i apotek enn i dagligvare. Økt bevissthet for forbruker om hvilke produkter som finnes på markedet, og som de via nettapotek kan bestille rett hjem, vil kunne øke deres mulighet for egenbehandling. Dette vil igjen kunne avlaste helsetjenesten, som for eksempel fastlegene.

Beredskap og mangler

Koronapandemien utmerket viktigheten av trygg og forutsigbar forsyningssikkerhet av legemidler og legemiddelberedskap. Mange legemidler produseres i land langt borte fra Norge, gjerne i Asia, med større sjanser for ulykker, branner i fabrikker eller andre eksterne faktorer som påvirker produksjonskapasitet og dermed også leveringssikkerhet.

Det beste vi i Norge kan gjøre for å demme opp for legemiddelmangler, er derfor å redusere konsekvensene av eventuelle mangler. Beredskapslagring og beholdningsoversikt vil sikre både stabilitet og sikkerhet for forbrukerne og myndighetene.

Det er i dag ikke et systematisk arbeid for å påse om lagerplikten til apotek overholdes. Myndighetene bør ha innsyn i grossistenes og apotekenes lagerbeholdning og innbyggerne innsyn i hvilke apotek som har lagerbeholdning.

I Sverige er dette løst ved at det gjennom deres tilsvarende til Felleskatalogen gjør det mulig å søke opp lagerstatus av gitte legemidler koblet mot de apotek som har lager av legemidlet. Apotek 1 har noe tilsvarende ved at det er mulig å søke opp hvilke apotek som har gitte legemidler, men det er ikke koblet mot for eksempel Felleskatalogen og gjelder kun én apotekkjede. Ved at innbyggerne får tilgang til lagerstatus for legemidler i apotek, vil de kunne velge apotek ut fra tilgjengeligheten av legemidlet.

En slik løsning vil ta apotekene nærmere forbruker, øke brukervennlighet og spare forbrukere fra å måtte dra til flere ulike apotek, på jakt etter en spesifikk medisin.

Mulighetenes marked

Apotekene er i en unik posisjon. De er i en monopolsituasjon for salg av legemidler. De ansatte besitter solid kunnskap, de har høy troverdighet blant befolkningen – en befolkning som vil trenge mer, hyppigere og bredere helsetilbud i fremtiden. Samtidig åpner teknologisk utvikling for økt effektivisering og tilgjengeliggjøring av produkter.

Referanser

  1. Meld. St. 14 (2020–2021). Perspektivmeldingen.
  2. Legemiddelindustrien. Tall og fakta 2020.
  3. Legemiddelindustrien. Vaksinasjon av voksne. Posisjonsnotat fra LMIs vaksineutvalg, august 2022.