AmCham Norway vil sikre farmasøytisk fremtid i Norge
American Chamber of Commerce in Norway har flere av verdens største legemiddelselskaper som medlemmer. Den farmasøytiske industrien er en av de store satsingsområdene for organisasjonen.
AmCham Norway
- Forkortelse for American Chamber of Commerce in Norway.
- Uavhengig interesseorganisasjon for amerikanske, norske og internasjonale bedrifter. Arbeider for bedre nettverksbygging, informasjon og påvirkningsarbeid på vegne av sine medlemmer.
- Har 250 medlemmer fra 22 forskjellige industrier.
- Arbeider for å styrke amerikansk-norske forretningsforhold.
Kilde: Amcham.no
I et lite topplokale ved Solli plass i Oslo sentrum sitter fire ansatte i interesseorganisasjonen American Chamber of Commerce (AmCham) in Norway. Ledet av amerikaneren Jason Turflinger jobber den lille staben daglig med 250 medlemsbedrifter innen 22 ulike industrier.
Amcham Norway gjør hovedsakelig tre ting: De gjennomfører arrangementer i alle former og størrelser, de utfører forretningstjenester for sine medlemmer og deres ledere, og de gjør påvirkningsarbeid for grupper på fem eller flere medlemsselskaper.
Spesifikke norske utfordringer
14 av medlemmene er store internasjonale legemiddelselskaper. De fleste av legemiddelselskapene har vært medlemmer siden AmCham Norways oppstart for 21 år siden, og det er de internasjonale selskapene som er i fokus for organisasjonen.
— Våre farmasøytiske medlemsbedrifter har meget spesifikke utfordringer her i landet, som vi kan hjelpe dem med. Det man ser nå spesielt er at det er en skjevhet mellom hvor mye myndighetene ønsker at det skal være attraktivt å ha farmasøytisk industri i Norge, og hva som faktisk gjøres regulatorisk for å gjøre det lettere for bedriftene, forklarer Turflinger.
Hvis man spør direktørene i AmCham Norways medlemsselskaper, vil de nok si at manglende transparens og uforutsigbarhet er en stor utfordring i Norge, mener Turflinger.
— Dette er selskaper som planlegger årevis i forveien, og når det kommer negative og overraskende beslutninger i Beslutningsforum angående innføring av noen av våre medlemmers legemidler, så er det utfordrende for disse selskapene. I alle fall hvis deres nye og innovative legemiddel er godkjent i land som er sammenliknbare med Norge.
Turflinger mener norske pasienter tar feil dersom de tror at de alltid får tilgang til de nyeste og beste innovative legemidlene.
— Slik er det dessverre ikke. La oss si at du sitter i New York og styrer Pfizer. Du ser på Norge, og du vil kanskje tenke at størrelsen på markedet ikke er stort. Samtidig vet du at det er et rikt land med høykvalitets helsevesen. Dersom du da sitter med dette nye og innovative legemidlet, og du får beskjed om at det har blitt avslått, så er dette vanskelig å forstå for lederne i disse store multinasjonale legemiddelselskapene, sier AmCham-sjefen.
Mister lysten på norsk investering
Amerikaneren frykter at mange slike avgjørelser også på sikt vil kunne påvirke hvor store internasjonale legemiddelfirmaer ønsker å investere senere.
— Hvis du da sitter der i New York og tenker på hvor du skal gjøre dine neste investeringer i Europa, hvor vil Norge rangere på listen basert på erfaringene man har med myndighetene og beslutningstakerne i landet? Kanskje Finland eller Sverige da er bedre alternativer, sier Turflinger, og legger til:
— Vi ønsker å gjøre Norge til et mer attraktivt land å investere i for våre
farmasøytiske medlemsbedrifter.
I januar 2018 fikk organisajonen endelig til et møte med legemiddelfirmaene som er medlemmer og helseminister Bent Høie. Dette er første gangen de har fått til et slikt møte på de 21 årene organisasjonen har vært i Norge.
— Det ønsker vi å få til igjen, og det at ministeren kan ha en mer åpen dialog med direktørene i våre medlemsbedrifter er bra. De vil ikke være enige i alt, men vi trenger mer dialog.
Ønsker å endre oppfatning
I fjor sommer, som året før, hadde AmCham Norway sitt eget arrangement under Arendalsuka med flere av sine medlemsbedrifter. I 2018 var temaet blant annet legemiddelindustriens rykte, og hva som må gjøres for å bedre dette.
— Dette er middagsselskaps-testen: Hvis du forteller at du jobber i Equinor, så kan man ha anstendige samtaler om det. Men hvis du forteller at du jobber i legemiddelindustrien, så vet folk enten ikke noe om det eller de har et negativt syn på bransjen basert på det de leser. Men alt er ikke bare prisdrevet, og disse selskapene er genuint interesserte i å gjøre godt, understreker han.
Også i år vil organisasjonen jobbe tett med medlemmene fra legemiddelindustrien, og forutsigbarhet for selskapene vil være en rød tråd.
— Norge har i mange år vært et land med en økonomi basert på naturressurser. Det er flott det, men jeg tror det er mye potensial i den farmasøytiske industrien i landet, både når det gjelder kliniske studier og forskning og utvikling, konstaterer Turflinger.
(Publisert i NFT nr. 1/2019 side 12–13)