Antibiotikaresistens anses som en av de store truslene verden vil stå overfor de nærmeste tiårene, og flere av politikerne på Stortinget ønsker fortgang i arbeidet for å bekjempe problemet både i Norge og internasjonalt.

 

Koronapandemien er småplukk i forhold til antibiotikaresistens.

 

En av de som er mest bekymret, er Nicholas ­Wilkinson (SV), som selv har kjent på kroppen hvor viktig anti­biotika er. I en interpellasjon 9. mars påpekte han at antibiotikaresistens kalles ­helsesektorens klimakrise; hvert år dør 750 000 ­personer som følge av antibiotikaresistens, og ­fremskrivinger viser at 10 millioner mennesker vil dø i verden årlig som følge av antibiotikaresistente ­bakterier i 2050.

— Koronapandemien er småplukk i forhold til antibiotikaresistens, sa han under den påfølgende debatten og spurte helse- og omsorgsminister Bent Høie om regjeringen vil lage finansieringsmodeller og styringssystemer som ­stimulerer til økt forskning på og utvikling av nye ­antibiotika og bakteriofager samt diagnosesystemer, og hvilke planer regjeringen har for å redusere import av antibiotikaresistens og bruken av antibiotika på sykehus, i primærhelsetjenesten og i landbruket.

Les også: Nicholas legger hele hjertet i kampen mot antibiotikaresistens

Mange er engasjert

— Antibiotikaresistens er et globalt problem, og Norge må ta sin del av ansvaret. Vi må fortsette å holde antibiotikaresistensen lav i Norge av hensyn til global utvikling og egen befolkning, jobbe for nye antibiotika og forskning om bakteriofager, og arbeide for mindre import av antibiotikaresistens, sa Wilkinson.

Høie sa seg enig i at antibiotikaresistens er et stort og voksende problem i verden.

— Jeg deler representantens engasjement mot antibiotikaresistens. Akkurat i kveld ser det ut som det bare er oss to som er engasjert, men jeg vet at også mange andre i Stortinget er engasjert i dette spørsmålet, sa han.

Høie understreket dog at regjeringens arbeid mot antibiotikaresistens har gitt resultater.

— Både i helsetjenesten og i landbruket er det gjort en betydelig innsats for å redusere og beholde et lavt antibiotikaforbruk, og vi har klart å redusere anti­biotikabruken ytterligere de siste årene. Bruken i befolkningen skulle reduseres med 30 prosent innen utgangen av 2020. Foreløpige tall tyder på at vi har klart dette målet og de fleste andre målene vi satte oss i 2015.

Ifølge Høie fortsetter regjeringen arbeidet både nasjonalt og internasjonalt.

— Forskning og utvikling på nye antibiotika og­ internasjonalt samarbeid er en sentral del av regjer­ingens strategi for å bekjempe resistensproblematikken.

I tillegg jobbes det med strategier for bruk og ­overvåking av resistente mikrober.

Les også: Forskere i nord samles til krig mot antibiotikaresistens

Ønsker forpliktende internasjonalt samarbeid

Hege Haukeland Liadal fra Arbeiderpartiet er også bekymret for antibiotikaresistens og har stilt helse- og omsorgsministeren et skriftlig spørsmål:

«Vil regjeringen støtte et politisk arbeid for å få på plass et forpliktende internasjonalt rammeverk for antibiotika, og hvilke internasjonale initiativer arbeider regjeringen med på antibiotikaresistensfeltet?»

Hun mener dette er et godt tidspunkt for et ­politisk arbeid for å lage et internasjonalt rammeverk for ­antibiotika, siden det er stort politisk fokus på globale infeksjonssykdommer og viktigheten av forebygging og beredskap.

«Det er dessuten avgjørende å starte en slik ­prosess nå for å ha en reell mulighet til å forhindre en varslet katastrofe. Langtidsgevinstene ved å agere nå er vesentlig høyere enn de kortsiktige gevinstene ved ikke å gjøre det», skriver hun.

Vil være en internasjonal aktør

Bent Høie svarer mye det samme som til Wilkinson og slår fast at regjeringens ambisjon er at Norge fortsatt skal være en viktig aktør i internasjonalt samarbeid om grunnforskning, anvendt forskning og innovasjon.

«Vi fortsetter å støtte internasjonale initiativer i ­kampen mot antibiotikaresistens, som for eksempel Joint Programming Initiative on AMR hvor Norge deltar og bidrar med midler», skriver han og ramser opp flere områder Norge deltar i internasjonalt arbeid.

I EU-sammenheng har Norge deltatt i diskusjoner rundt bruk av antibiotika som vekstfremmer, Norge støtter Verdens helseorganisasjons mål om at alle land skal utvikle nasjonale handlingsplaner mot ­antibiotikaresistens, Norge deltar i arbeidet med å få til harmonisert integrert overvåking på globalt nivå, samt revidering av veileder om hvordan man skal hindre utviklingen av antibiotikaresistens i Codex Alimentarius som utvikler standarder og relaterte tekster i regi av FNs felles Food Standards Programme.

Bekymret for barnemedisin

Kjersti Toppe fra Senterpartiet er bekymret for at ­penicillin i barneformuleringer forsvinner fra markedet.

«Hva vil statsråden foreta seg for å sikre at barn har tilgang til penicillin og annen smalspektret antibiotika», spør hun i et skriftlig spørsmål til Bent Høie.

Toppe påpeker at et av virkemidlene for å bekjempe antibiotikaresistens er å bruke smalspektret ­antibiotika fremfor bredspektret. Nå ser det ut til at vanlig ­penicillin i barneformuleringer vil forsvinne fra det norske ­markedet, fordi produsentene ikke anser det som lønnsomt å produsere det.

«Dette kan få svært uheldige konsekvenser, siden det hos barn under tolv år kan føre til en dreining til bruk av mer bredspektret antibiotika, som igjen vil føre til økt resistens», skriver hun.

Høie svarer ikke spesifikt om penicillin for barn, men understreker at det finnes ordninger som skal sikre tilgang på smalspektret antibiotika.

Tilgang til eldre antibiotika sikres blant annet ­gjennom adgang til skjønnsmessige vurderinger i maksimalpris- og trinnprisreguleringen. Hvis prisen blir for lav, kan den justeres for å hindre at ­leverandøren trekker seg ut av markedet. Norge, Danmark og Island har også etablert er innkjøpssamarbeid om ­forsyningskritiske legemidler.

«Flere antibiotikalegemidler var inkludert i ­anskaffelsen og vil også være med i den ­planlagte anskaffelsen i 2021», skriver han og trekker også frem at regjeringen nå ser på muligheten for egenproduksjon.

Hva skjer med norsk produksjon?

Både Else-May Norderhus og Ruth Grung fra ­Arbeiderpartiet etterlyser den vedtatte «beredskapsmodell for norsk produksjon av viktige legemidler, herunder antibiotika» i skriftlige spørsmål til helseministeren.

«Når vil statsråden legge frem forslag til en ­beredskapsmodell for norsk produksjon av lege­midler som vil sikre en langsiktig beredskap for ­nødvendige medisiner og vaksiner og som samtidig vil gi økt verdiskapning i form av flere arbeidsplasser og økte eksportinntekter», spør Grung som påpeker at ­norske kompetansemiljøer kan utvikle både antibiotika, ­vaksiner og en rekke andre typer legemidler.

I svaret opplyser Høie om hva som har skjedd i ­etterkant av vedtaket og avveiningene til ­departe­mentet om mulighetene for og effekten av en eventuell ­produksjon i Norge.

«Regjeringen jobber nå med å vurdere inn­retningen av fremtidige beredskapslagre for legemidler, med sikte på en beredskapsmodell der nivå kan ­justeres basert på forsynings- og etterspørsels­situasjonen. Det utelukkes heller ikke lagerføring av virkestoff for eventuell kriseproduksjon, slik vi har gjort i håndteringen av covid-19. Jeg vil komme ­tilbake til Stortinget med status for det videre arbeidet i ­forbindelse med fremleggelse av statsbudsjettet for 2022», avslutter han.

Les også: Stortinget vil ha norsk legemiddelproduksjon

Foreslår en rekke tiltak

Kjersti Toppe, Per Olaf Lundteigen, Kari Anne ­Bøkestad Andreassen og Ole André Myhrvold fra Senterpartiet har kommet med et representant­forslag med en rekke tiltak for å styrke den nasjonale og ­internasjonale satsingen på arbeidet mot spredning av ­antibiotikaresistente bakterier. Saken er til behandling i helse- og omsorgskomiteen som skal komme med en innstilling innen 25. mai. 

(Publisert i NFT nr. 4/2021 side 8-9)