Diskusjonen om vaksinepass startet kort tid etter at koronapandemien startet. Flere land, deriblant Sverige, Danmark og Israel, planlegger forskjellige varianter av innenlands vaksinepass for å kunne åpne deler av samfunnet for de som kan bevise at de er vaksinert eller har fersk negativ test. Passet kan brukes for å gå på kjøpesenter, offentlig kontor eller treningssentre, for å bruke offentlig kommunikasjon, eller for å til legen eller frisøren.

Å kreve vaksinepass eller liknende papirer for å krysse grenser, er ikke uvanlig og er ikke umiddelbart juridisk problematisk, men å bruke det innenlands er noe helt annet, mener professor ved Det juridiske fakultet, UiT Norges Arktiske Universitetet, Anna Nylund.

— Det er i strid med noen av de grunnleggende prinsippene i rettstaten, sa hun under et webinar om vaksinepass hun deltok på i slutten av mars sammen med professor ved Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo (UIO), Kristin Bergtora Sandvik, professor i filosofi ved Høgskolen i Innlandet, Einar Øverenget, og førsteamanuensis ved Institutt for helse og samfunn ved Det medisinske fakultet, UiO, Magnus Løberg.

Webinaret var det niende i rekken av webinarer om rettsstaten og korona arrangert av Institutt for kriminologi og rettssosiologi, Juridisk fakultet, UiO i samarbeid med flere andre akademiske institusjoner. 

Les også: Farmasøyter får rett til å rekvirere koronavaksine

Mange rettslige utfordringer

Nylund viste til at vi i Norge har et frivillighetsprinsipp når det gjelder medisinsk behandling, strenge lover for å sikre at helseinformasjon er privat og prinsipper om at det skal være mulig å bevege seg vanlig i hverdagen uten å måtte identifisere seg. Vasksinepass truer alle disse prinsippene. 

I tillegg er det noen som av helsemessige årsaker ikke skal ha vaksine. 

— Hvis vi skal innføre et innlands vaksinebevis som gir tilgang til ulike muligheter, så vil vi diskriminere dem som ikke kan eller vil ta vaksine, sa hun og la til at det må lages en rekke unntak som igjen innebærer sine egne rettslige problemer.  

— Unntakene vokser seg så store at en kan spørre seg om det er noen hensikt med reglene.

Hun stiller også spørsmål om det egentlig er relevant med et vaksinepass; I mars er det ikke nok vaksiner til at noen får velge om de vil ha vaksine, og så fort massevaksinering kommer skikkelig i gang, vil det forhåpentlig gå så fort til flokkimmunitet at det ikke lenger er behov for vaksinepass. 

Det vil også være et spørsmål om forskjellige bedrifter og organisasjoner vil kunne kreve vaksinepass for å slippe inn eller ansette noen.

— Det er veldig mange spørsmål som en må løse.

Les også: Nei, koronavaksiner inneholder ikke aborterte fostre

Lenge siden Norge hadde passersedler sist

Sammen med professor ved Klinisk effektforskning, UiO, Michael Bretthauer, og professor ved Institutt for medisinsk biologi, UiT, Ørjan Olsvik, har de fire også skrevet en kronikk med den utvetydige tittelen Vaksinepass er en dårlig idé, hvor de konkluderer med at «Å innføre et særskilt covid-19 vaksinepass med utvidede bruksområder er en dårlig idé som vil føre til diskriminering, og det vil kunne drive utviklingen fra et åpent og tillitsbasert samfunn til et kontroll- og overvåkningssamfunn. Vi er ikke tjent med å innføre et passerseddel-samfunn.»

— Sist vi hadde passersedler i Norge, var da tyskerne okkuperte oss, sa filosof Øverenget som frykter det er å skyte spurv med kanon.

Han er redd et slikt grep vil svekke den store tilliten vi har til våre politikere og som våre politikere har til oss. Selv om det skulle ha en positiv kortsiktig effekt, tror han det vil ha store negative konsekvenser som vil påvirke samfunnet i mange år etter at koronapandemien er historie. Mennesker aksepterer at samfunnet legger noen begrensninger på enkeltmennesker, men det er en grense for hva som aksepteres. Han viste til at vi har trafikkregler, og at ekstremt mye strengere regler vil kunne presse ulykkes- og dødstallene ned mot null, men det er stort sett utenkelig for alle. 

— Åpne samfunn er samfunn hvor mennesker kan drive en stor del av selvbestemmelse, og det har en egenverdi, slo han fast.

Hvem tjener på det?

Øverenget erkjenner at det innenfor smittevernloven gir grunnlag for ganske vidtgående inngrep i folks frihet, men da må det også være åpenbart at det vil ha effekt. Han er ikke overbevist om at det vil ha ønsket effekt og mener det må være lov å spørre hvilke andre grunner som kan ligge bak ønsket om vaksinepass, uten at det er konspiratorisk. 

Nylund sa seg også enig i at det kan virke som det er andre grunner som ligger bak og at det er relevant å for eksempel spørre hvilke grupper som vil tjene på at helseinformasjon er lettere å dele i fremtiden. 

Løberg fra Institutt for helse og samfunn mener vaksinen antakelig vil minske smittefaren og at det videre vil føre til at vaksinepass har en viss effekt. Samtidig påpekte han at det er gode grunner til at ikke alle skal ha vaksine og at et vaksinepass setter frivillighetslinjen i medisinsk behandling i spill. 

— Det er en utfordrende balansegang.