Døgnrytmen kan ha stor påvirkning på legemiddelbruk

Menneskekroppen går gjennom variasjoner over tid og noen av dem går i sykluser, den ­viktigste av dem er døgnrytmen. Disse rytmene kan påvirke hvordan kroppen reagerer på legemidler, ­forklarte overlege ved Haukeland universitetssjukehus og leder RELIS Vest, Jan Schjøtt, da han snakket til farmasøytene på RELIS-seminaret.

— Skal man problematisere når man skal ta ­legemidler og tidspunkt på døgnet? spurte han.

— Svaret er ja!

Les også: Ikke noe galt i å bestikke barn til å ta medisin

Manglende kunnskap

Kronobiologi og kronofarmakologi er voksende felter hvor de molekylærbiologiske beskrivelsene er gode og omfattende, og Nobelprisen i medisin 2017 gikk til forskning på biologiske klokker, men fremdeles er det store kunnskapshull, og verken legemiddelutvikling eller klinisk bruk tar mye hensyn til den kunnskapen som finnes.

— Innen dette området er det mye spekulativt og mye hypoteser og ofte manglende ­dokumentasjon, sa Schjøtt som mener det er viktig for ­farmasøyter å kjenne til den kunnskapen vi har om krono­lege­midler: Formuleringer og tiltak som gjør at man ­tilpasser dosering og administrasjon av lege­midler knyttet til de ­biologiske rytmene.

— Noen legemidler kan bidra til å regulere rytmer og normalisere dem, mens andre legemidler kan ­ødelegge rytmer, forklarte han.

Cellegift og psykofarmaka er blant legemidlene som kan forstyrre rytmen. Melatonin er et av legemidlene som brukes for å normalisere rytmen.

Les også: Mange overvurderer legemiddelrisiko ved amming

Vaksiner fungerer best om morgenen

Schjøtt fortalte videre om forskjellige legemidler og sykdommer hvor det kan være viktig å være klar over døgnvariasjon.

Blodplatene endrer seg gjennom døgnet, det er økt blodviskositet om morgenen, og slag og hjerte­infarkt skjer ofte om morgenen.

— Da tenker man kanskje at man skal sette inn et legemiddel forebyggende eller akuttbehandling i forbindelse med risiko for sånne episoder.

Det har blitt forsket en del på når virus er mest smittsomme og farlige for oss, og når vaksiner gir best effekt.

— Vaksiner hadde bedre effekt på en rekke immunresponser med vaksinasjon om morgenen versus vaksinasjon om kvelden, sa han.

Mange legemidler tas på morgenen, blant annet fordi det er lettere å sikre etterlevelse.

Men revmatisme blir verre om kvelden, og det er antakelig en fordel å gi legemidler så de har størst effekt da. Kolesterolsyntesen er størst om natten, og mange mener det er fordelaktig å ta statiner på kvelden.

Det samme gjelder for blodtrykk. Blodtrykksfall om natten er vanlig, men det skjer ikke hos de med høyt blodtrykk.

— Det har fått en del forskere til å foreslå at man skal gi noen av blodtrykksmedisinene til kvelden for å prøve å motvirke dette her manglende blodtrykksfallet om natten, som disponerer faktisk for alvorlige hendelser og komplikasjon.

Skal man ­problematisere når man skal ta ­legemidler og ­tidspunkt på ­døgnet? ­Svaret er ja!

^{Jan Schjøtt}

Legemidler påvirker søvn

Spesialist i klinisk farmakologi og overlege Guttorm Raknes ved Universitetssykehuset Nord-Norge og RELIS Nord-Norge fulgte opp tematikken med et nærmere søkelys på at legemidler kan påvirke søvnen og mener farmasøyter også bør være det bevisst.

— Det at legemidler kan gi søvnforstyrrelser, er veldig opplagt, men det viktigste er jo å tenke på at det kan skje. Kan det være at disse søvnplagene du har skyldes at du bruker et legemiddel?

Ble det verre da du begynte på et legemiddel? Ble det verre da du økte dosen? Ble det verre da du sluttet?

For mange er det lett å gi et nytt legemiddel ved et problem, men han minnet om at det ofte kan være lurt å vurdere det motsatte.

— Å ta bort noe er ofte en veldig, veldig god løsning, og det bør man ikke være så redd for, slo han fast.

Les også: RELIS trekker mange farmasøyter til populært seminar

(Publisert i NFT nr. 4/2022 side 33-34.)