Helsepersonellkommisjonen la frem sin utredning NOU 2023: 4 - Tid for handling torsdag. Før han overrakte utredningen til helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol, la leder Gunnar Bowim frem hovedpoenget i utredningen, som ikke har vært noen hemmelighet etter han snakket om kommisjonens arbeid på Arendalsuka: Helsevesenet må prioritere og effektivisere.

— Det hjelper ikke med en milliard her og en milliard der, det blir færre helsepersonell per pasient, slo han fast.

Utredningen legges nå ut på høring. 

LES OGSÅ: Norge må bremse veksten i helsevesenet

Overbudsretorikken gjør bare skade

Bowim viste til at vi blir flere eldre, og vi bruker allerede en stor andel av våre sysselsatte på helse- og omsorg. Hvis landet skal ha et fungerende helsevesen må det bli en erkjennelse i hele samfunnet at det må gjøres endringer. Ikke minst snakket han til media, interessegrupper og politikere.  

— Overbudsretorikken bringer ikke helse- og omsorgstilbudet fremover. Den gjør bare mer skade, sa han. 

Færre sykehus, færre behandlinger, færre mennesker, færre nivåer

Bowim la frem tiltak på sju hovedområder som kommisjonen har konsentrert seg om: Bærekraft, organisering, oppgavedeling, arbeidsforhold, kompetanse, prioriteringer og teknologi. 

Kommisjonen mener det er krevende å ha to helsenivåer i spesialisthelsetjenesten og primærhelsetjenesten og foreslår å utrede om det bør være ett nivå. De anbefaler å se på sykehusstrukturen fordi mer spesialisering vil kreve færre sykehus. De anbefaler oppgavedeling hvor mer gjøres på lavere nivå slik at de mest spesialiserte gjør det de er spesialisert til. Kommisjonen er sikker på at det brukes for mye ressurser på behandlinger det ikke er god dokumentasjon på og der må det prioriteres. De anbefaler å automatisere der menneskelig kontakt ikke gir tilleggsverdi.

Anbefaler ikke økt bruk av farmasøyter

Norges Farmaceutiske Forening (Farmaceutene) ga under arbeidet innspill til kommisjonen og har vært representert av farmasøyt Rebwar Saleh. Farmaceutene påpekte blant annet at farmasøytisk kompetanse kan utnyttes bedre for å avlaste andre helsepersonellgrupper. 

Kommisjonen anerkjenner at feil bruk av legemidler er ressurskrevende for helsevesenet. 

«Dersom man kan forbedre legemiddelbruken, enten gjennom en reduksjon av legemidler uten positiv virkning eller oppnå bedre tilpasset legemiddelbruk til den aktuelle pasient, så vil det bidra til bedre helsetjenester. Det vil også redusere omfanget av tjenestene og føre til avlastning av helsepersonellet.» står det i utredningen. 

Kommisjonen nevner ikke noe om at farmasøytkompetanse kan være nyttig i den sammenheng utover å i en sideopplysning forklare om Kunnskapsbaserte oppdateringsvisitter (KUPP) og påpeke at det er dokumentert effektivt for å redusere unødvendig bruk av legemidler. 

I forbindelse med gjennomgangen av oppgavedeling anbefaler ikke kommisjonen at farmasøyter skal ta over oppgaver, men påpeker at det over hele landet arbeides med prosjekter for å fremme riktig oppgavedeling og gode arbeidsprosesser. De trekker frem samhandlingsprosjektet Farmasøyt i hjemmetjenesten i Tromsø kommune som jobber med å skape bedre kvalitet på legemiddelbehandlingen til brukere i hjemmetjenesten og påpeker at prosjektets resultater er lovende. 

LES OGSÅ: Rebwar skal vurdere Norges behov for helsepersonell i fremtiden

God jobb, men skuffende lite farmasøyter

Leder i Farmaceutene, Urd Andestad, skulle gjerne sett at kommisjonen mer eksplisitt hadde trukket frem nytten av farmasøytkompetanse, men synes kommisjonen har gjort en god jobb. 

— Budskapet fra helsepersonellkommisjonen er klart: Fremtiden er ikke lys, men vi kan få det til. Det er godt at kommisjonen har vært så tydelig på utfordringene vi står ovenfor; overforbruk, dårlig utnyttelse av tilgjengelige ressurser og flere pasienter per helsepersonell, sier hun som samtidig retter en stor takk til Rebwar Saleh som har vært med i kommisjonen.  

— Jeg svært stolt av arbeidet Rebwar har gjort og av at Farmaceutene fikk en representant inn i kommisjonen.

Andestad påpeker at kommisjonen har flere generelle forslag til tiltak for å møte utfordringen, og at farmasøyter bør bli en del av løsningen. 

— Hvis jeg skal fremheve noen tiltak som ble nevnt, er jeg spesielt fornøyd med karriereutvikling i yrket som helsepersonell. Farmasøyter er svært opptatt av faget sitt og mange ønsker ikke å bli leder, men de ønsker å vokse faglig og få annerkjennelse for det, sier hun. 

Hun mener også at et kvalitetsutviklingsprogram slik kommisjonen anbefaler for å fremme riktig oppgavedeling er riktig. 

— Farmasøytisk kompetanse er viktig og brukes for lite. Det har vi for eksempel sett gjennom piloten med farmasøyt i hjemmetjenesten i Tromsø. Hvis det opprettes et kvalitetsutviklingsprogram vil det bli enklere å få midler til å gjennomføre denne typen piloter og finne ut hva som virker og ikke og at man får spredd læringen fra programmet til hele landet, sier hun.

— Det er bare å håpe at Kjerkol får satt i gang tiltakene og at helsetjenestene slutter opp om dem.

Samtidig vil Andestad gi noe kritikk til rapporten. 

— Når man først har en kommisjon som ser på hvordan vi skal kunne bruke helsepersonell bedre, så er det skuffende at man ikke sier mer om hvordan man kan bruke de resterende 30 profesjonene, spesielt med tanke på at man skal styrke basisen med egenomsorg og forebygging. Her er blant annet farmasøyter i apotek en fantastisk mulighet til å veilede befolkningen i egenomsorg, riktig bruk av legemidler og generell økning av helsekompetansen.