Staten og Akademikerne kom ikke til enighet natt til fredag 24. mai, og etter syv timer mekling på overtid gikk Akademikerne ut i streik fredag morgen. Fredag ble 1240 tatt ut i strek. Mandag vil ytterligere 700 gå ut.  

Norges Farmaceutiske Forening (Farmaceutene) er del av Akademikerne stat. Fredag er det ingen av Farmaceutenes medlemmer som går ut i streik, men hvis partene ikke har kommet til enighet mandag, så går farmasøyter fra Direktoratet for medisinske produkter (DMP) og Helse- og omsorgsdepartementet ut i streik. 

— Det er aldri ønskelig med streik, men vi ser det som nødvendig i den situasjonen vi står i, sier hovedtillitsvalgt ved DMP, Pernille Harg, som sammen med 81 andre farmasøyter på direktoratet er klar for streik mandag.  

Harg erkjenner at det for øyeblikket er mye armer og bein. Streik i staten skjer ikke så ofte og sist noen kan huske at farmasøyter streiket var i lønnsoppgjøret 1998 da både statlig og kommunalt ansatte farmasøyter streiket. 

Hun opplever at medlemmene har forståelse for at det har blitt brudd og er klar for å streike.

— De er mer enn villig til å stille opp og er opptatt av å bidra, sier hun. 

Du kan holde deg oppdatert på sitiuasjonen på farmaceutene.no og akademikerne.no.

Viktig for farmasøyter

Så langt vi har oversikt over har ikke Farmaceutene gått ut i streik siden 1998, i alle fall ikke en større streik. Men foreningen er klar på at i år er det god grunn til å streike. 

— Den avtalen som Akademikerne har i staten og som Farmaceutene er en del av er svært viktig for oss, og sikrer at lønnsfordelingen skjer ute i virksomheten og at lønnstilleggene baseres på egen lønnsmasse, sier generalsekretær i Farmaceutene, Greta Torbergsen. 

Nå har staten to avtaler, en for ansatte organisert i YS og LO og en for ansatte organisert i Akademikerne og Unio. Akademikerne har hatt egen avtale siden 2016, og Unio sluttet seg til i 2022.

LO, YS og staten ønsker å samle alt i én avtale, slik det var tidligere. Akademikerne og Unio ønsker to avtaler. 

Staten går baklengs inn i fremtiden  

Akademikerne, er den største hovedsammenslutningen i staten, og vil ikke akseptere en tariffavtale som er dårligere for sine medlemmer enn avtalen de har i dag.  

— Vi streiker for å beholde en avtale som sikrer at utdanning gir uttelling på lønnsslippen, sier Kari Tønnessen Nordli, leder av Akademikerne stat i en pressemelding.  

I følge Akademikerne har statens personaldirektør, i opptakten til årets hovedtariffoppgjør i staten, vært tydelig på at hans oppdrag først og fremst er politisk og kommer fra regjeringen. Oppdraget har vært klart: Akademikerne skal tilbake på en tariffavtale som er tilpasset LOs interesser. Staten har i årets statsoppgjør presset Akademikerne ut i konflikt. De statlige virksomhetenes behov for å beholde og rekruttere den kompetansen de trenger for å løse sinesamfunnsoppdrag, er blitt underordnet behovet for å tekkes regjeringens støttespillere i LO. Dette er nok et eksempel på denne regjeringens reverseringspolitikk.  

— Statens avtaleforslag brøt med de prinsippene vi har vært enig med staten om siden 2016. Statens krav ville igjen gitt våre medlemmer et mer innviklet og gammeldags lønnssystem med dårligere lønnsutvikling, sier Tønnessen Nordli.  

Vil sikre at utdanning vises på lønna

Akademikernes avtalemodell er viktig for å sikre høyt utdannede en god lønnsutvikling.  

— Sentrale forhandlinger har aldri lønt seg for våre medlemmer. Gjentatte oppgjør med lavtlønnsprofil og store sentrale kronetillegg har tidligere ført til at høyt utdannede har fått en dårlig lønnsutvikling over tid, sier Tønnessen Nordli

Akademikerne mener utdanning må gi uttelling på lønnsslippen. 

— Det statlige tariffområdet har i dag en svært sammenpresset lønnsstruktur, og verdsettelsen av akademisk kompetanse er på et bunnivå. Det har gjort det vanskelig for de statlige virksomhetene å beholde og rekruttere den kompetansen de trenger for å kunne levere tjenester som samfunnet trenger, fortsetter hun. 

Akademikernes avtalemodell sikrer at alle lønnsmidlene i hovedoppgjøret fordeles rett ut til virksomhetene i staten. Gjennom kollektive lokale forhandlinger, hvor alle virkemidler kan tas i bruk, kan de lokale tillitsvalgte sammen med arbeidsgiver bruke lønnsmidlene på en effektiv måte slik at virksomheten når sine mål. 

— Det er de lokale tillitsvalgte og arbeidsgivere som sammen best ser hvordan lønnsmidlene kan brukes mest effektivt.  

forside NFT nummer 7/1998

Les om streiken i 1998 her (PDF, 236KB), her (PDF, 255KB), her (PDF, 264KB) og her (PDF, 222KB).