Likheter og ulikheter i nordisk farmasi
Farmasien er forskjellig i de nordiske landene, men de nordiske farmasøytforeningene opplever mange av de samme problemene og utfordringene.
Hvert år møtes lederne og generalsekretærene fra de nordiske farmasøytforeningene, Lyfjafræðingafélag Íslands, Pharmadanmark, Suomen Farmasialiitto, Sveriges Farmaceuter og Norges Farmaceutiske Forening, i Nordisk Farmaceutunion (NFU) for å utveksle erfaringer, holde hverandre oppdatert på hva som skjer med farmasien i sitt land og diskutere fremtiden.
I år samlet foreningene seg i Oslo fra 31. august til 2. september. NFT fikk være med da lederne fra de fire besøkende landene fortalte om hva som har skjedd med farmasien i deres land det siste året.
LES OGSÅ: Økt digitalisering i Sverige
Danskene feirer 150 år i 2023
Det har vært stor utskifting i foreningene de siste årene, og det var mange ferske ledere og generalsekretærer som deltok. Fra Danmark kom Rikke Løvig Simonsen som har vært leder for Pharmadanmark i nesten sju år og er en veteran, men oslobesøket var hennes siste offisielle oppdrag, og hun hadde sin siste dag som leder mens hun var i Oslo. Hun og generalsekretær Susie Stærk Ekstrand kunne fortelle at siden de åpnet for andre som er utdannet eller jobber innenfor livsvitenskap har andelen ikke-farmasøyter økt betydelig, og de tror det styrker foreningen å samle flere som har mange av de samme interessene som farmasøyter.
I 2022 har Pharmadanmark sammen med andre foreninger gjennomført en stor kampanje kalt Stop medicinsplid, for å informere om at ubrukte gamle legemidler må leveres inn på apoteket og ikke kastes, spares eller gis bort til andre. Derfra kan de fortelle at en overraskende stor andel av legemidlene som ble levert inn under kampanjen, ikke hadde gått ut på dato og heller ikke var åpnet.
De to danske representantene kunne også stolt opplyse at de som en av Danmarks eldste fagforeninger feirer 150-årsjubileum 11. oktober 2023.
LES OGSÅ: Pharmadanmark reagerer på forslag om å liberalisere apotekstrukturen
Variasjon i antallet farmasøyter i apotek
Island er farmasifamiliens minstesøsken med sine i underkant av 500 medlemmer. Leder Inga Lilý Gunnarsdóttir startet sitt innlegg med å blidt fortelle at hun fra i år faktisk får en godtgjørelse for å være leder og introdusere sin helt ferske generalsekretær Thorunn Gunnarsdóttir som ble ansatt i juli.
Den islandske foreningen har mange medlemmer fra industrien og har cirka 30 prosent fra industrien og det sammen fra apotek.
De kunne fortelle om at islandske farmasøyter har blitt kurset i vaksinering og at det jobbes med hvordan det skal organiseres. Blant annet argumenterer foreningen for å gi farmasøyter rekvireringsrett.
Island jobber med helsereform, og Gunnarsdóttir kunne gledelig opplyse om at farmasøyter og apotekene har blitt involvert i arbeidet.
Islendingene var like ivrig etter å spørre de andre foreningene om råd som de var etter å fortelle om hva de selv har drevet med. I Island foregår det en diskusjon om antallet farmasøyter i apotek. Det er et lovkrav om to farmasøyter per apotek hvis det er over et visst antall resepter i timen. For noen små apotek er det en stor utgift, og det er ønske om endring, mens andre ønsker å beholde kravet. Gunnarsdóttir ser at det er en vanskelig balanse og ønsket å vite hvordan det var løst i de andre landene. Noen av landene uttrykte misunnelse på kravet om to farmasøyter. I Danmark er det krav om én farmasøyt på tre apotek (men der har teknikerne en bredere utdanning og kan levere ut resepter), og foreningen er kritisk til at det faglige nivået og sikkerheten blir opprettholdt. Løvig Simonsen anbefalte å beholde kravet og heller la de minste apotekene legge ned.
LES OGSÅ: Nordisk Farmaceutunion tar internasjonale grep
Finnene diskuterer eierstruktur
Fersk leder Maija Pirttijärvi i den finske farmasiforeningen Suomen Farmasialiitto fortalte at den finske regjeringen trekker ressurser ut fra apotekene for å kunne dekke sykepleiermangel, men samtidig øker den antallet tjenester i apotek.
I Finland diskuteres eierstrukturen for apotek, og hun og generalsekretær Juha Rehula kjemper for og håper på at det fortsatt skal være krav om at eier skal være farmasøyt, men foreningen er åpen for at det kan skje noe liberalisering.
Salg av legemidler utenfor apotek er også et tema i Finland, og handelsstanden i landet jobber hardt for å få det. Foreløpig er det kun nikotinerstatning som selges i butikk, og det ble fort det mest solgte legemidlet i Finland.
Nedgang i antall apotek i Sverige
Leder Sandra Jonsson og generalsekretær Martin Östberg fra Sveriges Farmaceuter opplyste at de bare har 50 prosent av landets farmasøyter og at de har en satsing på å øke dekningsgraden.
I Sverige opplever de at det har vært en liten nedgang i antallet apotek som følge av økningen i netthandel under pandemien. Samtidig er det vanskelig å rekruttere farmasøyter til apotek i distriktene.
Apotekene i Sverige kjører nå prosjekt på tjenester i apotek, og det blir diskutert om det skal finansieres av det offentlige.
Fremtiden for Nordens farmasøyter
Et av hovedtemaene for årets NFU-møte var fremtiden for farmasøyter. Leder i Farmaceutene, Urd Andestad, påpeker at markedet og industrien i de ulike landene er forskjellige, men farmasøytforeningene i de nordiske landene opplever mange av de samme utfordringene. Det er behov for mer synlighet rundt farmasøytisk kompetanse og mangel på farmasøyter, samt økt fokus på beredskap og produksjon og en presset primærhelsetjeneste.
— På årets samling diskuterte vi erfaringer fra våre ulike land og hvordan farmasøyter og foreningene jobber, men mest av alt hvordan vi ser på utviklingen og hvordan vi tror den kommer til å påvirke fremtiden. Det er uklart hvordan fremtiden blir, men vi var enige om at «riktige og trygge legemidler» gjøres best, ikke gjennom at vi bruker hendene, men at vi får bruke hodene våre. I tillegg diskuterte vi digitalisering av farmasøytiske tjenester som gjør farmasøyter mer tilgjengelige og behovet for nordisk samarbeid blant annet på produksjon og antibiotika, opplyser hun.
(Publisert i NFT nr. 7/2022 side 29-30.)