Milliarder til legemiddelinnkjøp, lite til apotek
Statsbudsjettet for neste år innebærer milliardbeløp til legemiddelberedskap og koronavaksine, men høyere egenandel for pasientene og lite til apotek.
Regjeringen la frem forslag til statsbudsjett for 2021 onsdag morgen. Hele budsjettet er preget av koronakrisen, og ikke minst helsedelen.
I budsjettet foreslår regjeringen foreslår 3,8 milliarder kroner til vaksiner og vaksinasjon mot covid-19. Mesteparten settes av til å inngå forhåndsavtaler om levering av vaksine.
Les også: EMA er i gang med godkjenning av to koronavaksiner
Milliard til beredskap og produksjon
Det foreslås også 1,1 milliarder kroner til etablering av beredskapslager av legemidler. Midlene skal gå til å dekke kostnader til innkjøp, kapitalbinding og lagerdrift av kritiske legemidler i primær- og spesialisthelsetjenesten. Midlene skal også gå til innkjøp av råvarer til beredskapsproduksjon av enkelte legemidler til bruk i intensivbehandling av covid-19 pasienter.
Det er nyheter som klinger bra i ørene til Legemiddelindustrien (LMI).
— Dette er viktig og bra. Både styrket beredskapslagring og produksjon er fornuftig når vi skal forbedre norsk legemiddelberedskap, både under og etter koronapandemien, sier Erling Ulltveit, seniorrådgiver i LMI, på LMIs nettside.
LMI er også glad for å høre at regjeringen foreslår 30 millioner kroner til etablering av NorTrials som skal være et partnerskap mellom næringslivet og sykehusene om kliniske studier og 30 millioner kroner til persontilpasset medisin, 25 millioner kroner for å få på plass genetisk presisjonsdiagnostikk i sykehusene og 5 millioner kroner til det nasjonale kompetansenettverket og til å starte arbeidet med å etablere et nasjonalt genomsenter.
— Dersom vi skal konkurrere internasjonalt om kliniske studier, må vi ha på plass moderne avansert diagnostikk. I tillegg vil slik diagnostikk gi norske pasienter bedre muligheter til å delta i utprøvende behandling. Det er gledelig at LMIs budskap over flere år endelig har gått igjennom. Diagnostikk på molekylært nivå er helt avgjørende for å få kliniske studier innen persontilpasset medisin, sier seniorrådgiver i LMI Monica Larsen på deres nettsider.
Ingen nyheter for apotek er dårlige nyheter
Fra apotekenes side er ikke gleden like stor. Apotekforeningen savner prisjustering av apotekavansen.
— Manglende prisjustering av apotekavansen innebærer et tap for apotekene på minst 50 millioner kroner bare neste år. Det er ikke i tråd med ambisjonene om å sikre god og riktig legemiddelbruk for befolkningen. Vi registrerer at sykehusene får en pris- og lønnsjustering på 2,6 prosent. Tilsvarende bør selvsagt gjøres for apotekene, sier Oddbjørn Tysnes, direktør for næringspolitikk i Apotekforeningen, på foreningens nettside.
Han er også bekymret for at manglende prisjustering av trinnprisene kan føre til økt legemiddelmangel. For lave priser kan gjøre det uinteressant for produsentene å levere til Norge.
Biotilsvarende inn i trinnpris
Regjeringen foreslår at biotilsvarende legemidler tas inn i trinnprisordningen. De mener en innføring av biologiske legemidler i trinnprissystemet vil gi en innsparing for folketrygden og pasienter og anslår at det vil medføre en innsparing for folketrygden i 2021 på om lag 35 millioner kroner.
Dyrere for pasientene
I statsbudsjettet blir det foreslått å endre ordningen med egenandel og gå fra to forskjellige egenandelstak i helsetjenesten til ett felles tak som blir satt til 3183 kroner. Regjeringen mener det forenkler ordningen og gjøre det billigere for de med høye utgifter til legemidler og helsetjenester. Men der har de både samarbeidspartier og deler av opposisjonspartier mot seg.
— Når Høyre styrer landet er det de syke som må betale for de rikes skattekutt. Dette bekreftes atter en gang i dette statsbudsjettet. Det er tre uker siden Høie sa at pasientene skulle betale 2900 kroner i egenandel. På de ukene har han valgt å øke dette til 3200 kroner. Det er bare ett av mange eksempler på den skammelige politikken Høyre fører for de som trenger mest hjelp i dette landet, sier Nicholas Wilkinson, helsepolitisk talsperson i SV til NFT.
Frps finanspolitiske talsperson, Sylvi Listhaug, kunne knapt være mer enig. Hun påpeker til VG at det planlegges å bruke 313 milliarder kroner fra oljefondet.
— Likevel ser vi at regjeringen velger å sende en ekstra regning til syke mennesker som er dønn usosialt, dette rammer dem som har minst, sier hun til VG.
Fra folketrygden til foretakene
Finansieringsansvaret for en rekke legemidler har blitt overført fra folketrygden til de regionale helseforetakene fra 1. september 2020. I 2021 vil helseforetakene få helårskostnader knyttet til disse legemidlene, og det foreslås å flytte til sammen 290 millioner kroner fra folketrygden. Fra 1. februar 2021 er det foreslått å overføre flere legemidler og det overføres i den sammenheng 75 millioner kroner fra folketrygden.
Økning til Legemiddelverket
Statens Legemiddelverk får litt over 20 millioner kroner i økter bevillinger i 2021 blant annet som følge av koronakrisen: 10 millioner kroner i økt midlertidig bevilgning til beredskapskostnader til koronapandemien, 4 millioner kroner i økt bevilgning til styrking av arbeidet som fagmyndighet på området medisinsk utstyr og 7,2 millioner kroner i økt bevilgning til dekning av økte pensjonsutgifter.