Norsk Farmasøytisk Selskap fyller 100 år

Norsk Farmasøytisk Selskap (NFS) ble opprettet i mai 1924 med formål om å fremme utviklingen innenfor norsk farmasi så vel vitenskapelig som praktisk, samt fremme samholdet mellom den farmasøytiske etats samtlige medlemmer.

Noen måneder før hundreårsdagen synes daglig leder Hege Helm det er fascinerende å se at det formålet har holdt seg like relevant siden oppstarten.

— Jeg synes det er veldig artig å vite at det mandatet de nedsatte i 1924 den 6. mai fremdeles gjelder. Vi har de samme utfordringene, bare på et litt annet nivå. Det å samle hele farmasien og være en møteplass, det er like relevant i dag som det var for hundre år siden, smiler hun.

— Hele tiden har vi tatt opp ting som ikke har vært mulig å ta opp andre steder, og det er sånn vi tenker i dag også, blant annet når vi setter opp kurs, som er nytt de siste årene, og som også vokste ut av et behov for å tette tomme hull.

Selskapet har blant annet holdt miljøkurs for farmasøyter hvor deltakerne kunne lære om hvorfor alle gribbene i Pakistan plutselig døde. 

Vital forening for farmasøyter

Helm møter NFT for å snakke om Selskapets hundre år gamle historie og planene for jubileet sammen med styreleder Ken Tesaker.

Tesaker påpeker at en vesentlig forskjell mellom nå og da er at apotekerne var eiere og arbeidsgivere, men samtidig farmasøyter med interesse for faget.

— NFF (Norges Farmaceutiske Forening) representerte arbeidstakerne og Apotekerforeningen (Norges Apotekerforening), som det het den gang, representerte eierne. Og til tross for at de kanskje hadde interessekonflikter på noen områder, så hadde de farmasien og fagutviklingen felles, understreker han.

 

Det å samle hele farmasien og være en møteplass, det er like relevant i dag som det var for hundre år siden.

^{Hege Helm}

Partene savnet en nøytral samlingsplass, og generalsekretæren i Apotekerforeningen tok initiativ til å opprette Selskapet i mars 1924. To måneder senere var det allerede opprettet.

— Det var både det å skape en sosial arena og drive faglig utvikling, og det er de to tingene vi prøver på fremdeles, sier han.

— Jeg synes dette er en vital forening som er tilpasset tiden vi lever i.

LES OGSÅ: Ny styreleder i Norsk Farmasøytisk Selskap

Behov for en forening for alle farmasøyter

Spesielt etter at apotekloven ble endret i 2001, har mange stilt spørsmål ved Norsk Farmasøytisk Selskaps nytte og om det ikke hadde vært mer praktisk å slå seg sammen med Norges Farmaceutiske Forening (Farmaceutene). En av hovedgrunnene til å opprette Selskapet var at apotekerne startet Apotekerforeningen og gikk ut av Farmaceutene. Nå er apotekerne tilbake i Norges Farmaceutiske Forening. Likevel mener Tesaker det fremdeles er behov for en nøytral organisasjon for farmasøyter.

— Du har samtidig mange som jobber i andre deler av farmasien, altså type forvaltning og kanskje spesielt industri, som velger for eksempel Tekna. Så jeg tror fremdeles det er en rolle for noe som prøver å samle alle. Jeg setter veldig pris på det at vi er samlet hele bransjen på tvers av både industri og forvaltning og begge sider i apotek og akademia, konstaterer han.

Helm forteller at temaet flere ganger har vært diskutert i styret, men det har alltid blitt konkludert med at det er et behov for dem som en nøytral organisasjon.

Drømmer om å samle alle farmasøyter under en paraply

Selv kunne Helm heller ønske seg at alle de mange farmasøytiske organisasjonene kunne slått seg sammen under en paraply hvor de ville være helt selvstendige, men kunne delt en del administrative oppgaver og gjøre det enklere for folk å ha oversikt.

— Det er så forvirrende i norsk farmasi. Når du begynner å snakke med folk, så skjønner de ingenting. Det er Sykehusfarmasøyters forening, det er Farmasihistorisk selskap, det er bridgeklubben, Apotekforeningen, Norges Farmaceutiske Forening, Etikkrådet med flere. Det er liksom så fryktelig mye, sier hun som tilstår at hun ikke helt ser hvordan det skal gjennomføres.

— Det er en drøm for meg da, men jeg tror ikke jeg realiserer det eller opplever det.

Balanserer mellom fag og fest

Selskapets mål har alltid vært å finne balansen mellom det sosiale og det faglige, og gjennom historien har det tippet litt frem og tilbake.

— Det har vært denne blandingen av sosiale og faglige møter, sier Tesaker som forklarer at Farmasidagen var i starten en ren festmiddag, men det kom på et tidspunkt ønske om å inkludere mer faglig innhold, og det var første skritt mot Farmasidagene slik vi kjenner dem i dag.

Helm smiler og legger til at den som ivret for mer konkret faglig innhold i Farmasidagen den gangen i 1956 kanskje ikke hadde full støtte. De første årene etterpå var det skrøpelig påmelding til Farmasidagen.   

— Da skulle det være faglig innhold, men det ønsket de ikke. De skulle ha en fest.

Etter en stund ble det faglige viktigere og viktigere, og mange tenker nok mer på fag enn fest når de tenker på Selskapet. Men noen ganger kan det bli litt mye. Tesaker minnes siste nyårsmøte.

— Da var litt av kritikken etterpå at vi hadde for mye faglig innhold, så det ble for lite kaffedrikking og for lite prat, ler han.

— Så du ser at det er viktig for folk, og de har ikke lyst til å bare komme og sitte og høre på noe. De vil ha diskusjonen og praten.

LES OGSÅ: Det giftige kors til Loennechen og Haavik

Farmasidagene er viktig

Siden Helm tok over som leder i 2013, har Selskapet jobbet for å bygge en kursportefølje med fysiske og digitale kurs, og det har blitt en stor del av aktiviteten.

Ved siden av har de flere undergrupper, FFA-nettverket, Galeniker- og QP-nettverket, Ledernettverket og Nettverket Unge farmasøyter, som holder jevnlige møter og forelesninger. Likevel er det nok Farmasidagene mange farmasøyter forbinder med Norsk Farmasøytisk Selskap.

 

Da skulle det være faglig innhold, men det ønsket de ikke. De skulle ha en fest.

^{Hege Helm}

Etter at Farmasidagen kom skikkelig i gang med kombinasjonen av sosialisering og fag, var det en periode den lå mer eller mindre brakk før den ble vekket til live i 1985 på oppfordring fra Norges Farmaceutiske Forening, og har siden vært det viktigste Selskapet driver med og tar rundt halvparten av tiden og ressursene.

— Hadde vi hatt råd til det, så hadde det vært fullt mulig å ansette en person til i full stilling, som hadde tatt seg av bare Farmasidagene, for det er mye jobb. Vi jobber jo med det gjennom hele året. På styremøtet i august begynner vi å prate om neste års Farmasidager igjen, sier Helm.

Farmasidagene tilbake til Folkets hus

To år med pandemi og digitale dager har vist at det ville være betydelig ressursbesparende å kun ha Farmasidagene digitale. De har heller ikke helt klart å få deltakelsen opp på samme nivå som før pandemien, men begge er tydelige på at Farmasidagene skal være fysiske.

— Jeg mener det er behov for en fysisk møteplass. Det tilfører noe vi trenger, og planen videre er at det skal være en fysisk møteplass, slår Tesaker fast.

 

— Jeg synes dette er en vital forening som er tilpasset tiden vi lever i.

^{Ken Tesaker}

 

Helm opplyser samtidig at de bruker jubileet som en mulighet til å gjøre noen endringer på Farmasidagene.

Den viktigste er at de flytter fra Meet Ullevaal og tilbake til Folkets Hus. Noe hun tror mange vil sette pris på.

I tillegg går de fra to parallelle sesjoner til én.

— Da får vi samlet alle og får litt mer feststemning rundt det, sier hun og opplyser at årets tema blir legemiddelmarkedet i endring og at Kristin Svanqvist fra Merck leder gruppen.

LES OGSÅ: Farmasidagene tilbake i levende live

Feirer med pølsefest og hyllest av farmasien

For å markere hundreårsjubileet har Selskapet laget videointervjuer med 15 farmasøyter fra hele farmasien, som skal vise frem farmasien både internt i bransjen og forhåpentlig langt utover.

— Det skal være en hyllest til farmasøytene våre som har stillinger i forskjellige deler av bransjen, forklarer Helm.

— Det handler om profilering både av Selskapet, men også av farmasien generelt.

Videre tilbyr de gratis medlemskap til alle farmasistudenter i år, og i tillegg får studentmedlemmer gratis inngang til Farmasidagene.

Alle webinarer de holder, blir i jubileumsåret gratis for alle.

Flere planer er under diskusjon, men ikke helt bestemt. Helm tror de vil gjøre litt mer ut av årets pølsefest under Farmasidagene, og de vurdere en festmiddag.

— Vi har masse tanker på gang, smiler hun.

Farmasidagene som en del av studiet

Selskapets planer for fremtiden er stort sett å fortsette som i dag.

— Det blir fokus på å øke medlemsmassen, det blir fokus på å tilby faglige møter og kurs, på det som det er behov for, og styrke nettverkene, informerer Helm som fornøyd kan konstatere at medlemsmassen har gått fra 600 da hun tok over til 1200 i dag.

Samtidig har de noen prosjekter de jobber med. Ikke minst har styreleder Tesaker noen hjertebarn som begge knytter seg til farmasistudiene.

— Jeg har hatt en idé om at vi skulle kunne gjøre Farmasidagene om til nesten en del av farmasiutdanningene. Jeg mener utdanningene kunne med fordel sendt forelesere og studenter på Farmasidagene disse to dagene. Så kunne foreleserne hjulpet med å holde gode innlegg for alle, og så kunne studentene tatt inn hva farmasi egentlig er og se bredden, sier han som erkjenner at studieplaner er et langt lerret å bleke.

— Men vi har ikke gitt opp.

Helm mener det er fullt mulig og forteller blidt at Reidun Lisbet Skeide Kjome ved Senter for farmasi ved Universitetet i Bergen i år sender et helt kull på Farmasidagene.

De beste studentene skal velge farmasi

Tesaker brenner også for at flere som går ut av videregående skal kjenne til farmasi og at enda flere av de beste studentene skal velge farmasi. Han påpeker at det er en promille av norske studenter som studerer farmasi og at halvparten kjenner til farmasi fordi en slektning eller annet bekjentskap er farmasøyt.

— Det gir meg et signal om at det må være fordi folk flest ikke har hørt om farmasi, men de som har hørt om det, de har lyst. Vi er altfor usynlige, og vi får ikke de beste studentene til å søke, sier han.

Målet er å gjøre farmasien mer synlig og få den opp på topplisten sammen med medisin og kybernetikk når de gode studentene skal velge studier.

— Den synligheten der er vi veldig opptatt av, og vi har gjort en del initiativ på tvers av bransjen for å bli mer synlig.

(Publisert i NFT nr. 2/2024 side 20-23)