Kunnskapsdepartementet har vedtatt nye, nasjonale retningslinjer for helseutdanningene. Ti utdanninger fikk nye retningslinjer i mars 2019. Nå får de ti siste, blant annet farmasi, nye retningslinjer som trer i kraft 1. februar. Forskriften skal sikre et nasjonalt likeverdig og faglig minimumsnivå, slik at kandidatene som uteksamineres har en felles sluttkompetanse, uavhengig av hvor utdanningen tas.  

— Frem til nå har det vært krav til temaer studentene på helseutdanningene skal igjennom, men det har ikke vært noe nasjonalt minstekrav til sluttkompetanse. Det betyr at det har vært forskjeller i hva kandidatene kan når de skal ut i arbeidslivet, står det i pressemeldingen fra Kunnskapsdepartementet.

Les også: Økt bevissthet rundt ­farmasøyter i kommunene

Fagmiljøet er hørt 

Ifølge departementet har ikke helse- og velferdstjenestene hatt god nok innflytelse på det faglige innholdet i utdanningene. Det har gjort at kompetansen ute i for eksempel kommunene og ved sykehusene ikke alltid har vært i tråd med pasientenes behov. De nye retningslinjene laget i tett samarbeid mellom universitetene og høyskolene og de som skal ta imot de ferdigutdannede kandidatene i helse- og velferdstjenestene.

— Skal vi lykkes med å utvikle pasientens helsetjeneste, må kompetansen til de ansatte samsvare med pasientens behov. Det er helse- og omsorgstjenesten som har best forutsetninger for å vurdere hvilken kompetanse helsepersonell trenger. Det er derfor veldig positivt at tjenesten nå får være med å utforme retningslinjene for de helsefaglige utdanningene, sier helseminister Bent Høie (H).

Stor vekt på kommmunikasjon

I den nye forskrift om nasjonal retningslinje for farmasøytutdanningene, bachelor- og masterutdanning i farmasi er læringsutbyttene for farmasøytutdanningene formulert under følgende kompetanseområder:

  •     Legemidler og helse
  •     Pasientsikkerhet og kvalitetssikring
  •     Kommunikasjon, samarbeid og tverrprofesjonell samhandling
  •     Legemidler og samfunn
  •     Forskning, utvikling og innovasjon

Et av læringsutbyttene det er lagt mye vekt på i de nye retningslinjene er innen kommunikasjon.

Farmasøyter skal ha kunnskap om veilednings- og kommunikasjonsteori, samarbeid og tverrprofesjonell samhandling, og hvordan språk og kultur påvirker dette.

Det innebærer blant annet å kunne anvende faglige kunnskaper for å foreslå løsninger på relevante teoretiske og praktiske farmasifaglige utfordringer og anvende relasjons-, kommunikasjons- og veiledningskompetanse for å forstå, samhandle med og veilede brukere, pasienter, pårørende, studenter og helsepersonell 

Jobbet i to år

Arbeidet med forskrifter for alle helsefagutdanningene er gjort av RETHOS-prosjektet (RETningslinjer for Helse- Og Sosialfagsutdanningene) i regi av Kunnskapsdepartementet. Kunnskapsdepartementet har oppnevnt programgrupper for hver enkelt utdanning. Programgruppenes består av representanter fra utdanningene, helse- og velferdstjenestene og studentene. For farmasøytutdanningene har prosjektet pågått i 2018 og 2019, og gruppen har bestått av Anne Berit Walter, Kjell Halvorsen, Sverre Arne Sande,           Lone Holst, Jannicke Slettli Wathne, Ellen Finstad, Inge Johansen og Christina Lam.

Les også: Farmasi har mange jobber og mange studiesøkere, men få studieplasser