Ny rapport: Norden bør styrke felles vaksineproduksjon
De nordiske landene har betydelig potensial for vaksineproduksjon hvis de samarbeider. Det kan bli viktig i en krisesituasjon, konkluderer en ny felles rapport.
En ny rapport påpeker at de nordiske landene er små og har ujevnt fordelte muligheter for vaksineproduksjon. I tillegg har EU styrket den felles europeiske beredskapen de siste årene. Likevel understreker rapporten at de nordiske landene ligger tett samlet og til sammen utgjør en vesentlig størrelse og derfor har substansielle muligheter til å produsere vaksiner.
«[Det gjør] regionen strategisk interessant for å utvikle felles kapasitet innen vaksineutvikling, spesielt hvis katastrofale hendelser på det europeiske kontinentet (helsekriser, naturkatastrofer eller militære konflikter) begrenser den europeiske produksjonskapasiteten.» skriver forfatterne.
Les også: Vurderer felles nordisk vaksineproduksjon
Regjeringen vurderer tiltak
I vinter fikk den svenske innovasjonsmyndigheten Vinnova i oppdrag å lage en felles nordisk studie som kartlegger offentlige og private virksomheters ressurser knyttet til utvikling og produksjon av vaksiner i de nordiske landene. Rapporten ble laget i samarbeid med representanter fra alle de nordiske landene. Innovasjon Norge deltok fra Norge.
Studien peker på potensial for nordisk samarbeid på flere områder, inkludert kliniske studier, teknologiutvikling for mRNA-vaksiner og deltakelse i EU-initiativer.
— Den norske helsenæringen er en kunnskapsintensiv næring i vekst, og vi har gode miljøer innenfor utvikling av legemidler og medisinsk utstyr. Rapporten kartlegger Nordens infrastruktur og fasiliteter når det gjelder vaksineproduksjon. Den gir et godt grunnlag for det videre arbeidet med å se på norsk og nordisk potensial på området, sier næringsminister Jan Christian Vestre i en pressemelding.
— Deltakelse i europeisk samarbeid er avgjørende for å ivareta Norges tilgang til kritiske legemidler og vaksiner i en fremtidig krise. Den europeiske satsingen innen helsenæringen kan bidra til en konkurransedyktig europeisk helsenæring, noe som også kan innebære muligheter for norske aktører. Satsingen er en forutsetning for å realisere et styrket europeisk helseberedskapssamarbeid, og nordisk samarbeid kan være et viktig bidrag inn i dette, sier helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol.
Departementene vurderer nå innholdet i rapporten, og vil komme tilbake til eventuelle tiltak senere.
Les også: Lenge siden Norge og FHI produserte vaksiner
Leveranser er hovedbøygen
Rapporten trekker frem leverandørkjedene som det største usikkerhetsmomentet.
Vaksineproduksjon krever et stort antall leverandører av råvarer, utstyr og støttefunksjoner, og forfatterne av studien har ikke hatt tid eller ekspertise til å få oversikt over helheten.
De anbefaler at det gjøres en grundig vurdering av hva som kreves for vaksineproduksjon og hva de nordiske landene har tilgang på og ikke.
Les også: Legemiddelforsyningene er mindre sårbare enn mange tror