Produserer farmasøytiske suksesser mot strømmen
Legemiddelprodusentene i Norge føler fremdeles at de svømmer mot strømmen, men de skimter vannskillet foran seg.
Flere og flere møter opp, når Farmaceutene arrangerer Produksjonsdagen. I år var det godt over 100 deltakere som ivrig lyttet til innlegg fra produksjonsbedrifter fra hele landet.
— Menigheten vokser, smilte Leif Rune Skymoen, som er daglig leder i Curida og styremedlem i Legemiddelindustrien (LMI).
Han hadde oppgaven å oppsummere situasjonen for legemiddelproduksjon i Norge i 2019. På spørsmålet om situasjonen er positiv, var han soleklar.
— Da må jeg udelt svare ja. Det er kjempemye positivt for oss som er opptatt av næringsutvikling og industrivekst og, ikke minst, produksjon, slo han fast.
Produksjonsdagen 2019 ble arrangert av Norges Farmaceutiske Forening i samarbeid med LMI onsdag 5. juni.
Les også: Ny giv innen legemiddelproduksjon i Norge?
Suksess mot strømmen
Under Produksjonsdagen fortalte representanter for Takeda, Pharmaq, Vistin Pharma, Ullevål sykehusapotek, Oncoinvent og BASF om sine virksomheter. I tillegg fortalte Ole Kristian Hjelstuen fra Inven2 om sitt arbeid med start up-bedrifter innen legemiddelproduksjon.
Flere av industrifolkene, som Kjell-Erik Nordby fra Vistin Pharma og Hanne Skjerve fra Pharmaq, opplyste om fremgang og lyse fremtidsutsikter, selv om de oppfatter seg som kjerringa mot strømmen med sine satsinger på legemiddelproduksjon i høykostlandet Norge. Skymoen ser også lyst på fremtiden for sin egen bedrift.
— Sist måned så rundet vi 100 ansatte, vi fortsetter å vokse og vi har mye produksjon som skal inn i fabrikken vår i Elverum de neste åra, så det blir en travel, men morsom tid.
Les også: — Vi er kjerringa mot strømmen
Forbudt å blande helse og næring
Skymoen ser også flere positive tegn for legemiddelindustrien. Ikke minst har det vært lovende politiske signaler siden Helse- og omsorgsdepartementet tok initiativ til en ny strategi, kalt HelseOmsorg21.
— Litt lenger tilbake var det forbudt å si helse og næring i samme setning. Heldigvis er vi forbi det.
Deretter har det kommet en legemiddelmelding og en helsenæringsmelding.
— Det betyr at de målsettingene som vi har jobbet i flere år for å få på plass; de er forankret i offentlige dokumenter, sa han og la til at han han opplever at politikerne, byråkratene og andre blir mer og mer positiv til næringen.
— Politisk har det nok aldri vært så mye velvilje og interesse for vår industri som nå.
Skjønnheten og ulempen i norsk byråkrati
Skymoen erkjenner at det kanskje ikke har skjedd så mye konkret og ser på det som skjønnheten og ulempen i det norske byråkratiet.
— I Norge så kan det ikke komme inne en Donald Trump og velte hele landet på tre, fire år. Det skal vi være glade for. Skjønnheten er at det er et trygt system. Ulempen er at det tar litt tid å få snudd skipet i den retningen du selv vil, sa han.
— Men uten den forankringen i offentlige dokumenter så skjer det i hvert fall ingenting.
Flau liten satsing på produksjon
Samtidig var Skymoen tydelig på at de ikke er helt i mål når det gjelder produksjon. Han kunne litt flaut tilstå at han var med på å skrive HelseOmsorg21, og den nevner produksjon to ganger; da i forbindelse med kunnskapsproduksjon.
— Vi har faktisk skrevet hele det tykke dokumentet, om blant annet helsenæring, uten å nevne produksjon én eneste gang. Hvis du tar stortingsmeldingen som kom i år, så er det bedre – mye, mye bedre.
I Norge er det et sterkt politisk ønske om å øke antall arbeidsplasser og doble eksporten fra andre sektorer enn olje. Skymoen mener legemiddelindustrien har et stort potensial til å være med på den utviklingen og viste til at det danske legemiddelfirmaet Novo er større enn Equinor. Han påpekte at det prates mye om å styrke industrien, om helsedata, registre og hjemmemarked, men stilte spørsmål ved om Norge får en stor og slagkraftig helseindustri av det.
— Jeg tror ikke vi klarer det alene. Skal vi ha en ordentlig stor industri som sysselsetter mange og har store eksportinntekter, så må vi ha en betydelig produksjon i Norge, sa han og påpekte at de fleste ansatte i legemiddelindustrien og nesten 90 prosent av eksportinntektene kommer fra produksjonsbedriftene.
— Vi kan prate stort om at vi skal lage en stor industri, men glemmer vi produksjon så kan vi ikke klare det.