Renessanse for fraktrefusjonen?

Ordningen med refusjon av frakt på forsendelse av legemidler er strammet inn to ganger siden den nye apotekloven kom i 2001. Fraktkostnadene har med det blitt flyttet over på brukeren av legemidlet. Statens utgifter til fraktrefusjon på forsendelse fra apotek til mennesker som har behov for at legemidlene blir tilsendt, er redusert fra nærmere 46 millioner kroner i 2002 til drøyt 3 millioner kroner i 2022 (se tabell 1).

Utvalget bak NOU-en Fremtidens apotek – fleksibelt og forsvarlig fra januar 2023 tar imidlertid til orde for en gjeninnføring av en fraktrefusjonsordning. Apoteklovutvalget mener at det ikke er i tråd med kravet om god tilgjengelighet på legemidler når enkelte områder av landet på nåværende tidspunkt må vente i mer enn en uke før de mottar legemidler bestilt fra nettapotek.

Full egenbetaling for kunden

Dagens ordning betyr at kunden kan kreves for full frakt ved forsendelse av legemidler. Unntaket er forsendelse av legemidler mot allmenfarlige og smittsomme sykdommer, immunsvikt og cystisk fibrose samt faktorkonsentrat til personer med alvorlig blødersykdom og spesialproduserte legemidler med kort holdbarhet. Da kan apoteket søke Legemiddelverket om 100 prosent fraktrefusjon.

For at ordningen skal kunne brukes, er apoteket forpliktet til å sende legemidlene på rimeligst mulig måte, avhengig av viktighet og sikkerhet for at sendingen når pasienten i tide. Refusjon kan da kreves for apotekets utgifter til porto og frakt, men ordningen dekker ikke utgifter til rekvisita, emballasje eller returer.

De siste to årene er det bare 16 apotek som har sendt krav til Legemiddelverket om refusjon for slike fraktutgifter. Dette er i hovedsak sykehusapotek.

Fra full til halv refusjon

Frem til februar 2003 refunderte myndighetene hele frakten ved forsendelse av legemidler til folk som hadde behov for å få legemidlene sine tilsendt. Kravene var at personen hadde uforholdsmessig lang vei til nærmeste apotek, eller på grunn av sykdom hadde vanskelig for å nå sitt nærmeste apotek. Det var en forutsetning at ordningen ikke skulle benyttes av apotekene som ordinær service eller salgsfremmende tiltak overfor kundene.

Denne fraktrefusjonsordningen ble fra 1. februar 2003 endret, slik at bare 50 prosent av apotekenes fraktutgifter ble dekket av ordningen. Forutsetningen var at legemidlene måtte sendes til vedkommende grunnet geografiske forhold, pasientens helsetilstand eller andre omstendigheter som gjorde utlevering i apotek til en særlig belastning. Samtidig ble det innført et unntak, slik at 100 prosent av fraktkostnadene kunne bli refundert ved frakt av nærmere definerte legemiddelgrupper som brukes til behandling av alvorlig sykdom og krever langvarig behandling.

Avvikling av ordningen

Fra 1. januar 2017 ble fraktrefusjonsordningen endret til gjeldende ordning. Bakgrunnen var at begrensningene vedrørende forsendelse av reseptpliktige legemidler til forbrukere bosatt utenfor apotekets naturlige geografiske kundeområde ble opphevet fra 2016, noe som innebar at også nettapotek kunne sende reseptbelagte legemidler til kundene sine.

Det ble da lagt til grunn at apotek ville sende legemidler over hele landet, og at man derfor ikke lenger kunne vurdere om forsendelse var nødvendig i det enkelte tilfelle. Videre ble det lagt til grunn at apotek som tilbyr internetthandel kunne bruke fraktrefusjonsordningen som et konkurranseelement, uten at vilkårene for slik bruk er oppfylt. Ordningen ble derfor opphevet, og apotek kunne ta seg betalt av kunden for forsendelse av legemidler. Samtidig var det forventet at kostnader til frakt i større grad ville bli et konkurranseelement.

Kommisjonær: Medisinutsalg og medisinpakker fra apoteket har alltid vært en del av servicen hos «Enka» på Bessaker i Trøndelag.

Foreslår gjeninnføring av fraktrefusjon

Apoteklovutvalget skriver i NOU 2023: 2. Fremtidens apotek – fleksibelt og forsvarlig at forutsetningene som ble lagt til grunn for endringene i fraktrefusjonsordningen fra 2017 ikke har vist seg å stemme. Utvalget har konkludert med at deler av befolkningen ikke lenger har likeverdig tilgang til legemidler i tråd med de legemiddelpolitiske målene. Utvalget beskriver situasjonen slik:

«Enkelte områder av landet er på nåværende tidspunkt vanskelig tilgjengelig for frakt av varer fra nettapotek, for eksempel deler av Nord-Norge og Nord-Vestlandet. Etter utvalgets syn vil mottak av reseptpliktige legemidler mer enn en uke etter at disse ble bestilt fra nettapoteket ikke være i samsvar med målet om god tilgjengelighet til legemidler. Ved oppstart av behandling vil kunden heller ikke kunne planlegge bestillingen, slik at vedkommende mottar legemidlet til behandlingsstart. I et slikt tilfelle oppfylles heller ikke kravet om at det medvirkes til riktig legemiddelbruk. Etter utvalgets syn er derfor forsendelse av reseptpliktige legemidler fra et fjerntliggende nettapotek ikke alltid en hensiktsmessig løsning for å sikre tilgang. I slike tilfeller bør kunden i stedet få legemidlene tilsendt fra et nærmere apotek når dette er nødvendig grunnet geografiske forhold, pasientens helsetilstand eller andre omstendigheter som gjør utlevering i apotek til en særlig belastning».

Utvalget foreslår å gjeninnføre en fraktrefusjonsordning, men presiserer at innretning og finansiering av ordningen vil måtte utredes nærmere.

Ukjent fremdrift for utredning

NFT har spurt Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) om når forslaget vil bli nærmere utredet, om hvordan utredningen vil foregå og tidsperspektivet for når et eventuelt lovforslag fremmes for Stortinget. Foreløpig har departementet ingen svar på disse spørsmålene.

— HOD vil kunne komme tilbake med mer informasjon når en endelig plan for videre oppfølging foreligger, opplyser kommunikasjonsavdelingen i HOD.

(Publisert i NFT nr. 7/2023 side 18-20.)