Livsviktig gods

Hver uke mottar tusenvis av nordmenn i Distrikts-Norge medisinpakker sendt fra sitt nærmeste apotek. I praksis sendes medisinpakkene fra apotekene gjennom ordinære ruter for persontransport, og leveres enten til en kommisjonær eller direkte til den som skal ha medisinpakken. Apoteket er ansvarlig for kvaliteten på legemidlene frem til de når mottakeren. Og for at pakken når riktig mottaker. Der er loven klar.

Skiller ikke på ulike godstyper

Det er fylkeskommunene som er løyvemyndighet for persontransport i rute innenfor det enkelte fylke. Et ruteløyve gir en tidsbegrenset rett til å drive transport mot betaling, og er en godkjenning fra myndighetene på at man oppfyller kravene til å drive transportvirksomhet i en eller annen form.

— Vi gir i utgangspunktet løyve for persontransport. Men det transporteres også noe gods på disse rutene. Vi differensierer ikke på hvilken type gods løyveinnehaverne kan ta med, bortsett fra det som defineres som farlig gods. Nordland fylkeskommune har ikke definert bestemte krav til hvordan medisinpakker skal håndteres, sier faggruppeleder i Nordland fylkeskommune, Bjørn Olav Revang.

Han presiserer at transportørene kun har påtatt seg en oppgave med å transportere godset fra et sted til et annet, og at de ikke har noe spesielt ansvar for å forsikre seg om at mottakeren er den den utgir seg for å være.

— I utgangspunktet stiller vi ikke krav til transportørene som får løyve, om at mottaker skal vise legitimasjon for å få gods utlevert. I praksis ser vi likevel at mannskapet på båtene eller rutebilsjåførene kjenner mange av de som mottar gods, særlig på de små, lokale rutene. I disse tilfellene har transportøren god kontroll på at godset havner hos rett mottaker. Det er mer utfordrende på større plasser og på båtanløp der vi ikke lenger har noen ekspeditør, forklarer han.

Av ulike årsaker varierer det mellom de ulike rutene og transportselskapene om mannskapet har muligheter for ekstraoppgaver som å kreve legitimasjon eller å levere gods inn på eksempelvis butikken.

— Det kan for eksempel skyldes tidspress, fysisk utforming av kaianlegg, avstand til butikk eller kultur og tradisjon, erfarer Revang.

Leveres på bryggekanten

Maskinsjef Kristian Grimsø hos Boreal og hans kolleger på hurtigbåtene på Helgeland leverer medisinpakker fra apoteket og annet gods på anløpsstedene. Foto: Kristin Rosmo

Boreal Sjø AS er et av selskapene som har konsesjon for persontransport i Nordland fylkeskommune.

— Fartøyene våre frakter til tider både post og gods i tillegg til passasjerer, inkludert medisinpakker fra apotekene, sier daglig leder i Boreal Sjø, Steinar Mathisen.

Selskapet opplever ikke spesielle utfordringer knyttet til transporten av medisinforsendelsene.

— Apotekene sender medisinpakker som ordinært gods. Gods må avhentes på kaien når fartøyet ankommer. På anløpssteder hvor det ikke er ekspeditør, må mottakeren hente pakkene selv. Dersom oppgitt mottaker ikke befinner seg på kaien, vil godset returneres til avsender, forklarer han.

Et eget takstregulativ fra fylkeskommunen bestemmer prisen. Den varierer ut ifra størrelse og avstand. Normalt vil gods av denne størrelsen, som sendes fra et apotek og ut til øyene, ligge på rundt 200 kroner, opplyser selskapet.

— Medisinpakkene oppbevares blant besetningen om bord. I enkelte tilfeller får vi egen kjølecontainer som oppbevares i lasterommet. Vi ser på frakt av medisinpakker og annet gods ut til øysamfunnene som en samfunnsnyttig tjeneste, konstaterer Mathisen.

Viktig samfunnsoppgave

— Vi føler at vi har en viktig samfunnsoppgave med å frakte medisiner ut til folk som bor langt unna apoteket. Det er et stort ansvar, og det kan dreie seg om livsviktig medisin og store verdier, sier områdesjef i Vy Buss Trøndelag Midt, Svein Arne Giskås.

Apotek er den største kundegruppen for bussgods hos Vy Buss Trøndelag. Oppgaven med å frakte forsendelser fra apotek har de hatt i flere tiår. Med tanke på sikkerheten oppbevares alltid medisinpakkene inne i bussen, i nærheten av sjåføren. Men bussene har ikke noe kjøleskap, så apoteket må pakke medisinene slik at de tåler transporttiden frem til kommisjonæren.

— Logistikken rundt medisinpakkene er veletablert, selv om mye har endret seg oppigjennom årene. Blant annet er all kjøring satt ut på anbud, og alt er mindre forutsigbart enn tidligere. Det stilles strenge krav til å holde rutetidene, men sjåførene er likevel positive til denne viktige oppgaven. Når vi er ute på bygda, opplever vi at folk er tålmodige – de skjønner at sjåføren må stanse for å gå inn til butikken med medisinpakkene, påpeker han.

Av og til hender det at oppgaven byr på utfordringer. Sjåføren kan for eksempel glemme å levere medisinpakkene til kommisjonæren, særlig om hen er ny i jobben eller er vikar. Men det skjer ikke ofte.

— I løpet av det siste året har det skjedd tre–fire ganger i Fosen-området. Når vi oppdager at pakker har blitt med videre, eller når den som skal ha medisinen begynner å etterlyse den, er det bare én ting å gjøre; da er alt vårt fokus å ordne opp så snart som mulig, sier Giskås.

Vy Buss Trøndelag Midt har ellers aldri opplevd at medisinpakker har blitt stjålet eller opplevd andre uforutsette hendelser rundt medisinpakkene.

— Ordningen er helt avhengig av tillit mellom partene. Vi opplever dialogen med apotekpersonalet som svært god, og vi har også investert i en god og enkel digital løsning rundt det administrative, som følgesedler og oppgjør. Vi er svært glade for å ha denne oppgaven, slår Giskås fast.

(Publisert i NFT nr 7/2023 side 28-29.)