Regjeringen foreslår økt satsing på omsorgstjenesten i statsbudsjettet for 2020. Det synes leder i Norges Farmaceutiske Forening, Rønnaug Larsen, er positivt. Men det krever at midlene brukes riktig. 

— Det er positivt at satsninger i omsorgstjenesten skal gå til å utvikle modeller for bedre kvalitet og kompetanse. Viktige stikkord her er samhandling og tverrprofesjonelle team. Flere kommuner har nå ansatt kommune-/bydelsfarmasøyter, og disse melder om nok av oppgaver å ta fatt på når det gjelder legemiddelhåndteringen. Skal man få løst slike oppgaver må man jobbe i team der alle bidrar med det de er best på, sier hun.

Les også: Kommunefarmasøytene har oppgaver i kø

Satsinger i omsorg

Som en del av eldrereformen Leve hele livet foreslår regjeringen 23 millioner kroner til et nytt tilskudd. I følge en pressemelding fra Helse- og omsorgsdepartementet skal tilskuddet gå til utvikling av gode modeller for bedre kvalitet, kompetanse og kontinuitet i omsorgstjenestene. Tilskuddet kan kommunene for eksempel benytte til å prøve ut løsninger hvor ansatte får hospitere i spesialisthelsetjenesten og i kommunene, og prøve ut alternative turnusordninger. 

Regjeringen mener det i årene fremover vil være stort behov for flere heldøgns omsorgsplasser og ønsker å bygge flere og bedre heldøgns omsorgsplasser i sykehjem og omsorgsbolig. Den foreslår å legge til rette for tilskudd til om lag 2000 flere og bedre heldøgns omsorgsplasser i 2020. Tilsagnsrammen er på 3,6 milliarder kroner. Halvparten av tilsagnsrammen skal gå til ren netto tilvekst av plasser. Det resterende tilsagnsbeløpet skal gå til rehabilitering og utskifting av eksisterende plasser.

I tillegg ønsker regjeringen å utvide forsøket med statlig finansiering av omsorgstjenesten og inviterer seks nye kommuner inn i prosjektet i 2020. 
Målet med ordningen er å teste ut om statlig finansiering kan bidra til økt likebehandling over kommunegrensene og sikre at brukernes behov dekkes på en riktigere måte enn i dag. Midlene kommunene får er øremerket til omsorgstjenester. Kommunene må følge statlige kriterier for tildeling av omsorgstjenester.  

E-helse

Regjeringen foreslår også å styrke den nasjonale e-helseutviklingen med 373 millioner kroner i statsbudsjettet for 2020. Digitaliseringstakten i helsetjenesten skal øke. Av summen skal 131 millioner gå til arbeidet med helseanalyseplattformen.
— Norge har omfattende og verdifulle helsedata som er bygget opp over lang tid. Regjeringen ønsker å gjøre disse lettere tilgjengelig for forskere og andre som har behov for å analysere helsedata. Helseanalyseplattformen vil kutte ned på unødvendig byråkrati og tidstyver, sier helseminister Bent Høie i en pressemelding fra Helse- og omsorgsdepartementet.

20 millioner skal brukes til å modernisere helse- og omsorgssektorens del av Folkeregisteret. 138 millioner går til å styrke forvaltning og drift av nasjonale e-helseløsninger og helsenettet.

I tillegg settes det av 84 millioner kroner til et standardisert språk for strukturering av informasjon i journalsystemene i helse- og omsorgstjenesten. 

— Dette er en viktig del av arbeidet med Helseplattformen. Et felles, standardisert språk vil gi bedre pasientsikkerhet, samhandling og kunnskaps- og forskningsgrunnlag ved at helsefaglige opplysninger kan dokumenteres, formidles og forstås på en entydig måte, sier Høie.

Larsen synes det er gode nyheter. 

— Vi ser frem til at man får utnyttet potensialet i Helseanalyseplattformen. Alle som jobber med forskning vet at det kan være ressurskrevende å få tak i helsedata. Å få kuttet ned på kostnader og tidsbruk vil være veldig verdifullt for forskning og utvikling.

Prøveprosjekt med heroinassistert behandling

Regjeringen foreslår å starte et femårig prøveprosjekt med heroinassistert behandling i Oslo og Bergen. Prosjektet antas å koste 280 millioner kroner og i første omgang settes det av 13 millioner i 2020. 

— Vi ønsker å hjelpe rusavhengige som ikke har nytte av det tradisjonelle hjelpetilbudet. Denne gruppen har ofte sammensatte lidelser, og det er viktig å gi dem et tilbud om en behandling de klarer å ta del i. Gjennom prøveprosjektet kan disse menneskene få bedre livskvalitet og styrket funksjonsnivå, sier helseminister Bent Høie.

Vil fjerne helsekøene

Regjeringen foreslår å øke vekstrammen til sykehusene med 1 582 millioner kroner i 2020. Høie mener det skal gi rom for en aktivitetsvekst på cirka 1,5 prosent og dermed legge til rette for en høyere vekst enn den demografiske utviklingen tilsier, på cirka 1,3 prosent. 

— Vi prioriterer å behandle flere pasienter i sykehusene slik at ventetiden skal gå ned og færre må stå i helsekø. Samtidig vil vi investere i nye sykehusbygg og bedre kvaliteten på tjenestene. Det vil gjøre pasientens helsetjeneste enda bedre, sier han.

Skuffet apotekforening

Administrerende direktør i Apotekforeningen, Per T. Lund, ser positivt på at midler til Medisinstart og inhalasjonsveiledning videreføres, men er ellers skuffet over budsjettforslaget. 

— Apotekene har fått betydelige merutgifter i år, blant annet på grunn av økende legemiddelmangel og arbeidet med å etablere og håndtere det nye systemet som skal hindre falske legemidler. Dette er oppgaver staten pålegger apotekene, uten å kompensere for merarbeidet. I tillegg gjør apotekene store investeringer i e-helseprosjekter som kommer pasientene til gode. Apotekenes inntekter er i stor grad bestemt av staten, uten at det heller tas hensyn til lønns- og prisveksten. I sum utgjør dette store millionbeløp i tapte inntekter for apotekene, kommenterer han på apotek.no.