Mange farmasøyter med master fra land utenfor EU og EØS får bare autorisasjon som reseptar i Norge, men ønsker seg provisorautorisasjon. Universitetet i Oslo (UiO) tilbød i flere år et jevngodopptak, men det ble avviklet i 2020. Siden har hver student blitt individuelt vurdert og tatt de emnene de har manglet, men selv om de ikke har måtte ta hele masteren på nytt, har de måtte repetere mye og ta emner spredt over mange år.   

Nå har UiO opprettet et eget innpassingsopptak og et komprimert studieløp spesielt tilpasset farmasøyter med mastergrad i farmasi fra land utenfor EU/EØS som har fått avslag på søknad om autorisasjon som provisorfarmasøyt fra Helsedirektoratet. Søknadsfristen er 15. april. 

LES OGSÅ: Farmasiutdanningen avvikler jevngodopptak

Farmasøytisk institutt er spent på søkertallene

Leder på Farmasøytisk institutt ved UiO, Kathrin Bjerknes, vet det er mange innflyttede farmasøyter som har ønsket seg et slikt tilbud og er glad for å endelig kunne gi dem det.  

— Dette er første år, så vi har ingen søkertall, men vi har fått flere henvendelser om et spesiallaget program. Vi er spente på søkerantall, sier hun. 

Bjerknes understreker at antallet plasser vil variere avhengig av ledige studieplasser på kullet, så hun vet ikke hvor mange de vil ta opp hvert år. 

Les om Saleem Iqbal som har forsket på utenlandske farmasøyter i Norge.

Glad farmasøytene fra utenor EU får et studietilbud

Norges Farmaceutiske Forening er glad for at farmasøyter fra utenfor EU endelig får tilbake et tilpasset studietilbud. 

— Vi vet at det er mange farmasøyter med reseptarautorisasjon som ønsker å bli provisorfarmasøyt. Siden avviklingen av jevngodopptaket ved UiO har det vært vanskelig og tidkrevende for farmasøyter med utdannelse fra utenfor EU og EØS å få utdannelse som aksepteres som grunnlag til autorisasjon som provisorfarmasøyt. Nå slipper de å gå hele utdanningsløpet og kan ta et løp som er mer tilpasset deres livssituasjon, sier leder Urd Andestad.

Halvparten av reseptarene er fra utenfor EU

I 2022 var det ifølge Helsedirektoratets statistikk over autorisert helsepersonell 98 farmasøyter utdannet utenfor EU og EØS som fikk autorisasjon som reseptarfarmasøyt i Norge; noe som utgjorde 51 prosent av alle reseptarer som fikk autorisasjon i 2022. Siden 2015 har tallet variert mellom 30 (2019) og 158 (2017). Statistikken sier ikke noe om utdannelsen de har fra hjemlandet, men mange har antakelig master. De tilsvarende tallene for de som har fått provisorautorisasjon er 27, 15 prosent (2022), 30 (2019) og 39 (2017). Det store flertallet i begge kategoriene kommer fra Pakistan og Serbia. 

Ett og et halvt års studium

Studieløpet på det nye studietilbudet er på 90 studiepoeng over to år. 

Semester syv og åtte er deltid (50 prosent), og studentene tar 30 studiepoeng. I løpet av året skal studenten ta Farmakoterapi og samfunnsfarmasi med fokus på norske tradisjoner og norske forhold (FARM4910K), Fra virkestoff til ferdig formulering med fokus på avanserte legemiddelformer (FARM4920K) og Kvalitetssikring ved produksjon og klinisk utprøvning av legemidler (FARM4930K). I tillegg skal studenten ta obligatoriske emner i Helse, miljø og sikkerhet (HMS). 

Semester ni og ti er fulltidsstudium med 60 studiepoeng. Det innebærer masteroppgave samt 15 studiepoeng teoretiske emner på masternivå som er relevante for masteroppgaven.

Opptakskrav

For å kvalifisere til innpassingsopptaket må søkerne:

  • ha generell studiekompetanse inkludert språkkunnskaper i norsk og engelsk 
  • oppfylle opptakskravene som gjelder for den 5-årige mastergraden i farmasi
  • ha en mastergrad i farmasi fra land utenfor EU/EØs godkjent med minimum 4 år i Norge
  • ha bestått kurs i nasjonale fag, inklusiv kravet til farmasøyter om kurs i medikamenthåndtering og medikamentregning
  • ha autorisasjon fra Helsedirektoratet som reseptarfarmasøyt
  • kunne dokumentere minst to års yrkeserfaring fra et norsk apotek som reseptarfarmasøyt. 

I tillegg er det en forutsetning at studenter behersker norsk skriftlig og muntlig meget godt.