Tromsø tar hånd om verstingbakteriene i Norge
Stor akademisk innsats rundt resistensproblematikken har gitt Tromsø to nasjonale funksjoner for antibiotikaresistens.

Antibiotikabruken varierer mye: Anne-Sofie Furberg viser at bruken av antibiotika varerier mye fra sykehus til sykehus selv om sykdomsbildet ikke tilsier at det skal være så store forskjeller.
Fakta
NORM
Norsk overvåknings-system for antibiotika-resistens hos mikrober
K-res
Nasjonal kompetansetjeneste for påvisning av antibiotikaresistens
AFA
Arbeidsgruppen for antibiotikaspørsmål og metoder for resistensbestemmelse
For å bekjempe antibiotikaresistens er det opprettet flere nasjonale kompetansetjenester, referanselaboratorier og arbeidsgrupper med ulike oppgaver innen diagnostikk, behandling og overvåking/forebygging. Den store forskningsaktiviteten på antibiotikaresistens ved Universitetet i Tromsø og Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) gjorde at to nasjonale funksjoner ble plassert i Tromsø.
Les også: Arnfinn har kjempet mot resistensproblemet i over 20 år
Holder øye med verstingene
K-res (Nasjonal kompetansetjeneste for påvisning av antibiotikaresistens) ble etablert i 2001. K-res skal bygge opp og spre kompetanse om påvisning av antibiotikaresistente bakterier og holde et spesielt øye med en gruppe bakterier som regnes som spesielt viktige i et folkehelseperspektiv (nasjonal referansefunksjon). Målgruppen er i hovedsak spesialisthelsetjenesten innen medisinsk mikrobiologi, infeksjonsmedisin og smittevern. Når det dukker opp særlige multiresistente bakterier, sendes de til K-res som gjør fenotypiske analyser og sekvenserer genomene til bakteriene. K-res vurderer i samråd med en nasjonal referansegruppe hvert år hvilke bakterier som skal prioriteres i tillegg til de bakteriene de har nasjonal referansefunksjon for.
– Vi har ansvar for å drive diagnostikk, forskning og utøve tjenester overfor norske mikrobiologiske laboratorier på særlig antibiotikaresistente bakterier. Så vi får verstingene til oss, sier leder Arnfinn Sundsfjord.
Siden de har et stort arsenal med ulike antibiotika, får de også tilsendt hurtigprøver av bakterier fra sykehuslaboratorier for å se om det finnes noen antibiotika bakteriene reagerer på som de kan anbefale til behandling.
Les også: Tarmen og Google Maps kan skjule løsningen på antibiotikaresistens
Les også: Første nye antibiotikum på 30 år kan komme fra nord
Norge startet i tide
I 1999 ble NORM (Norsk overvåkingssystem for antibiotikaresistens hos mikrober) etablert.
NORM drives av Avdeling for mikrobiologi og smittevern ved UNN, mens Nasjonalt folkehelseinstitutt (FHI) er databehandlingsansvarlig.
NORM samler inn data om bakteriers resistens for å kartlegge forekomst og utbredelse over tid, legger grunnlag for forskning på resistens, gir råd til befolkningen og helseforvaltningen og gir myndighetene data som de kan bruke som bidrag til internasjonal statistikk.
— Mange land har overvåkingsprogram pluss at det er et WHO-overvåkingsprogram. Det er enighet om at overvåking er helt grunnleggende for å kunne bekjempe problemet med antibiotikaresistens. Målet vårt er å kunne gi oppdaterte tall for resistens hos klinisk viktige bakterier i hele Norge fra år til år. Og dataene vi får inn, kan videre brukes til å iverksette tiltak og forskning, opplyser professor ved Institutt for samfunnsmedisin, Anne-Sofie Furberg, som, sammen med leder Gunnar Skov Simonsen, er sekretariat for NORM.
I tillegg til de som administrerer systemet, bidrar alle de mikrobiologiske laboratoriene (alle sykehusene og noen nasjonale referanselaboratorier) i Norge med data.
Bakterier overvåkes ut fra alvorlighetsgrad. Noen bakterier holder de øye med gjennom hele året, som E. coli og gule stafylokokker i blodet, noen bakterier som gir hyppige infeksjoner, for eksempel urinveisinfeksjon, overvåkes rundt en uke i året, og noen sjekker de bare med flere års mellomrom.
Furberg påpeker at de sitter på et stort og unikt datamateriale. Det var avgjørende at politikerne tok innspillene fra fagmiljøet tidlig og fikk på plass et system for overvåkning tidlig.
— Det er ganske utrolig at vi kom i gang med det på et tidspunkt da det nesten var på et nullnivå, smiler hun.
Det gjør at NORM har gode nasjonale data for å se utviklingen av resistens over tid.
På nettsiden sin har NORM et atlas hvor alle kan gå inn og se resistensspredning og hvordan den endrer seg i tid og geografi.
NORM har siden 2005 delt ut såkornmidler til forskning på antibiotikaresistens og har så langt støttet 90 prosjekter ved universiteter, høyskoler, sykehus og andre institusjoner.
Les også: Kjemikerne prøver å stoppe kjeften på antibiotikadreperne
Leder Norges innsats fra Tromsø
I tillegg til de to tjenestene er professor og hærfører i krigen mot antibiotikaresistens i nord, Arnfinn Sundsfjord, leder i Arbeidsgruppen for antibiotikaspørsmål og metoder for resistensbestemmelse (AFA) som er et faglig rådgivende utvalg organisert under Helsedirektoratet. AFAs oppgaver består blant annet i å anbefale nasjonale metoder for in vitro-resistensbestemmelse, utarbeide norske brytningspunkter for antibiotika og anbefale metoder for kvalitetskontroll og resistenspaneler. AFA består av inntil 10 personer herunder spesialister i medisinsk mikrobiologi, infeksjonsmedisin, pediatri og allmennmedisin og én bioingeniør.
Les også: Bruker bakterienes våpen mot dem selv
(Publisert i NFT nr. 1/2020 side 24-25)