Unik samling medisinplanter dukket opp under ryddesjau

Rundt på hele Universitetet i Oslo ­gjen­nom­søker pensjonerte professorer og andre interesserte loft, kjellere og lagre på jakt etter historiske gjenstander som bør bevares, alt styrt av avdeling for museum for universitets- og ­vitenskapshistorie. På Farmasøytisk institutt ­begynner det å haste litt, og professor emerita Berit Smestad Paulsen jobber med å lete frem gamle skatter.

— Farmasøytisk institutt skal fraflyttes cirka 2025. Gammelt undervisningsutstyr og forskningsutstyr må derfor tas vare på nå. Derfor katalogiserer vi alt som finnes av gammelt utstyr, sier hun som synes det bare er rett og rimelig at en pensjonert professor som har tilgang til kontor gjør noe nytte for seg. 

— Jeg synes også det er litt gøy med gamle ting, tilstår hun med et smil. 

At det begynner å bli en stund siden hun ­studerte, gir henne også noen fordeler. 

— Jeg studerte før mye av det nye utstyret kom i bruk, så vi brukte fryktelig mye av det gamle. Det er ikke så mange andre som har brukt alle de rare tingene som vi har, og jeg har faktisk brukt det.

De registrerer alt de finner med bilder og ­beskrivelser som legges ut på nettsiden ­unive­rsitetshistorisk gjenstandsbase. Noe av det som er funnet står utstilt i gangene på Farmasøytisk institutt. Det som er registrert er lagret i fjerde etasje på instituttet, mens enkelte gjenstander venter på å bli registrert. 

Les også: Holder seg ung på Blindern

Fant noe uventet

Under ryddearbeidet finner de mange interessante og finurlige gjenstander, men for ikke lenge siden fant de noe som vekket entusiasmen hennes litt ekstra. 

— I noen kasser fant vi små glassbokser med medisinplantemateriale med en beskrivelse. Vi fant en del esker med disse, men vi visste ikke egentlig hva det var for noe, sier Paulsen som etter å ha forsket på medisinplanter og tradisjonell medisin i store deler av karrieren gleder seg over funnet.

Plantesamlinger er ikke uvanlig. På instituttet har de funnet nær et titalls i løpet av ryddingen, blant annet en samling planter fra Burma samlet av en tidligere professor, Arnold Nordal, som jobbet en periode for FN i Burma.

Alderen, størrelsen, den sirlige dokumentasjonen og de fine beholderne gjorde samlingen i glasseskene spesiell, og det skulle etter hvert vise seg å være mer som skilte denne fra andre. 

Les også: Graver i skogen og arkiver på leting etter nygamle legemidler

Sirlig beskrevet samling fra hele verden

Samlingen var åpenbart stor, men de fant bare ­løsrevne deler av den. Alt ble litt klarere da Anne Vaalund, som er ansvarlig for den universitets­historiske databasen, besøkte Det medisinske ­fakultet, ­Institutt for farmakologi, hvor de hadde ­funnet noen rare esker med planter. 

— Da fikk hun hakeslepp, for der var det flere esker av samme type som de vi hadde funnet hos oss, smiler Paulsen. 

I tillegg dukket det opp en katalog som avslørte at samlingen med tilhørende katalog er verket til ­Frederik Holst, som var professor i farmakologi, hygiene og toksikologi fra 1824 til 1865. Katalogen dokumenterer arbeidet med samlingen i tillegg til beskrivelse av plantene. 

Da Holst begynte å undervise farmasøyt- og ­medisinstudenter i farmakologi, pleide universitetet å låne planter, hovedsakelig fra Elefantapoteket. 

— Det syntes han var litt tungvint. Derfor satte han i gang, og han hadde et kjempenettverk i omtrent hele verden som han fikk medisinplanter fra viste det seg, sier Paulsen og ramser opp land i Sør-Amerika, Europa og Asia.

Samlingen består av 3000 registreringer. En del av det er kjemikalier, men rundt 2000 er planter. Noen er forsvunnet og det er flere dubletter, men det er rundt 400 esker med forskjellige medisinplanter i samlingen som står utstilt utover vinteren i et lite minimuseum ved siden av bokhandelen i Kristian Ottosens hus på Blindern. 

— Det er en ganske stor samling, og jeg synes den utstillingen har blitt så fin.

Utvider og gir ut katalogen på ny

Neste steg er å lage en utvidet nyutgivelse av ­katalogen. Professor emeritus Øivind Larsen på Det medisinsk fakultet har skrevet en biografisk artikkel om Holst i tillegg til å oversette Holsts forord fra den håndskrevne katalogen. Paulsen skal skrive om ­innholdet i samlingen og hva som kan være interessant å se videre på. Hun har også tolket og skrevet alle beskrivelsene fra den originale katalogen. Anne Vaalund har lest årsmeldingene fra perioden for å finne ut hva det står om samlingen og arbeidet med denne, og skal skrive om det.

De har kommet godt i gang med arbeidet, men ­jobber nå med å skaffe finansiering. De har fått med seg noen som vil støtte dem.

— Og vi håper det finnes flere som vil være med på å støtte utgivelsen av katalogen, smiler hun.

Historisk viktig

Paulsen mener samlingen, katalogen og boken de vil gi ut er viktig av flere grunner. Ikke minst fyller det et hull i historien om Frederik Holst. Øivind Larsen har tidligere skrevet en større biografisk artikkel om Holst, men det var en periode av livet til Holst han ikke klarte å finne ut hva Holst hadde drevet med. 

— Nå skjønner vi hvorfor vi ikke finner noen ting. Da var han så opptatt av dette at han hadde ikke tid til å drive med noen andre ting. Vi har utfylt livsløpet til Frederik Holst, konstaterer hun.

På hennes fagområde er det flere grunner til at samlingen er interessant. 

— For det første er det interessant ut fra et ­historisk perspektiv: Hva var det man underviste farmasøyter og medisinere i på 1800-tallet?

Hun synes blant annet det er fascinerende å se at de brukte mye av de samme plantematerialene da som brukes i både moderne legemidler og i ­helsekost i dag. 

Kan gi nyttige svar om plantemedisin

Samtidig kan samlingen også være nyttig for moderne legemiddelutvikling og -forskning. 

— Vi finner stadig vekk at det er mange ­medisinplanter som ikke er studert skikkelig med tanke på innholdsstoffer, og det som moderne ­farmasøytisk industri gjør i dag er ofte å ta ­utgangspunkt i tradisjonell bruk av medisinplanter, mange som har forsvunnet ut av bruk, og bruke den gamle informasjonen som et utgangspunkt for å se om de kan finne interessante virkestoffer som ­fungerer bedre enn det vi har i dag, forklarer hun.

— Og her i Frederik Holsts samling er det gammel informasjon om mange av disse plantene som ikke finnes fra før. 

Da vitenskapen klarte å syntetisere og teste ­virkestoffer i medisinplanter, ble det satset tungt på de som hadde tydelige effekter som opium og stryknin. Nå vet vi at det kan finnes flere virkestoffer med effekter i tidligere brukte medisinplanter eller at det kan finnes planter som har effekt på grunn av samspillet mellom virkestoffer. 

I tillegg har kunnskapen om virkestoffer og deres effekter økt, og det har kommet bedre teknikker for å både bruke og teste dem. Paulsen viser for eksempel til at vi nå vet mer om antioksidanter og deres effekter. 

— Vi hadde ikke metoder for å teste det. Det er ikke så lenge siden det kom, sier hun.

Sjelden helhetlig samling

Anne Vaalund ved Museum for universitets- og ­vitenskapshistorie (MUV) forklarer at slike ­studie­samlinger til bruk i undervisningen var viktig da universitetet ble etablert. Flere institutter jobbet med å bygge opp samlinger på hele 1800-tallet. I ettertiden er det varierende hvor godt de er ivaretatt. 

— Det vi ikke tenker over nå, er at disse ­studiesamlingene var helt sentrale for virksomheten ved flere av instituttene, men det er ikke så mange som er bevart, påpeker hun. 

Derfor synes hun det er stas at de har funnet medisinplantesamlingen etter Holst. Den er et godt ­historisk eksempel på slike studiesamlinger. Ikke minst er hun glad de fant katalogen, og hun ­forklarer at samlingskataloger gir viktig informasjon om ­planen for en samling, bruken av den, hvor de ­skaffet objektene fra og hva objektene ble kalt. Stort sett finnes katalogene bare i ett håndskrevet eksemplar.   

— Det er ikke unikt, men det er sjelden at vi har en katalog til en sånn samling. 

At katalogen bare finnes i ett eksemplar, er også en god grunn til å gi ut en ny og kommentert utgave av den. Hun vet om ett tilfelle hvor en slik en-av-sitt-slag-katalog ble ødelagt i en vannlekkasje. 

MUV startet for fire år siden et større prosjekt med å samle inn og dokumentere forsknings- og undervisningsutstyr rundt på universitetet. 

— Vi så at når Life Science-bygningen kommer ved Det medisinske fakultet på Gaustad, vil kabalen legges på nytt på Nedre Blindern, og at det ble et skrikende behov for det, sier hun og legger til at det er litt historisk morsomt at mange av fakultetene og instituttene som lå sammen på universitetet da det lå i sentrum, ble spredd utover på Blindern og nå samles igjen i Life Science-bygningen.

(Publisert i NFT nr. 8/2020 side 18–23.)