Sykehusapoteket Nord håper å vise at farmasøyter gjør akuttmottaket bedre

Prosjektet Farmasøyt i akuttmottak startet forarbeidet i 2019, og i løpet av 2021 er det ­farmasøyter på plass i akuttmottakene i ­Harstad, Tromsø og Bodø. Både sykepleierne, legene og farmasøytene gleder seg til å få farmasøyter i full gang på mottaket.

— Tommel opp, sier konstituert overlege Eirik Hugaas Ofstad på Akuttmottak- og observasjons­avdelingen ved Nordlandssykehuset, Bodø, som er strålende fornøyd med å få farmasøyter med på laget.

Les også: Flere sykhus ser fordel med farmasøyt i akuttmottaket

— Å ta hånd om legemidler for pasienter i akuttmottaket er en stor del av jobben vår. Det tar tid, og det er viktig at det blir rett. Det kan være krevende, så en av grunnene til at jeg synes at dette prosjektet er helt supert, er at ikke bare får man inn en ekstra person til å bistå, men det er en ekstra person med spesialkompetanse på nettopp det med legemidler, legemiddelhåndtering, samstemming, interaksjoner, korrekt dosering og så videre, og så videre, sier han.

— Det sier seg selv at når man holder på med et lagspill og får en skikkelig god spiller til med på laget, så blir laget bedre, legger han til.

Les også: Godt å ha farmasøyter på klinikken

Skjer det i akuttmottaket, blir det sannhet senere

Sykepleier og enhetsleder, Nanna Eriksen, er like positiv som legen. Sykepleiere i akuttmottaket ­håndterer ikke så mye legemidler, men de ser at det ofte er problemer knyttet til informasjon om legemidler.

— Med de ressursene vi har, så er det oppgaver som ikke blir løst på en optimal måte, sier hun.

Legene i akuttmottaket har det travelt, og det er vanskelig for dem å få god oversikt over ­pasientenes legemiddelbruk. I tillegg skjer det mange avbrytelser som gjør at det lett kan oppstå feil, og disse feilene forplanter seg videre i sykehuset.

— Fra sykepleierne sitt synspunkt så tenker jeg utfordringen med legemidler er at legene skriver utydelig og at det er vanskelig å lese det senere, smiler hun.

— Det vi vet, er at når det er skrevet i akutt­mottaket, så blir det sannhet videre opp i systemet. Så derfor tenker vi fra sykepleiersiden at farmasøyter er en viktig ressurs, føyer hun til.

Hun har jobbet med farmasøyter tidligere og vet at sykepleiere har mye de kan lære om legemiddelhåndtering og legemidler av farmasøytene.

— Så vi gleder oss, slår hun fast.

Beste sted å ha farmasøyt

Prosjektet er ledet og initiert av forskningsleder­ ved Sykehusapotek Nord, farmasøyt Renate ­Elenjord. Hun forklarer at prosjektet utviklet seg ut fra ­erfaringer farmasøytene gjorde seg etter å ha jobbet andre steder i sykehuset.

— Vi har reagert på at det er stort omfang av rett og slett feil i legemiddellistene, og reflektert rundt dette med at det er nyttig å ta det i akuttmottaket; ta det så tidlig som mulig knyttet til innleggelse, ­påpeker hun.

— Er dere sikre på at dette er beste punkt å ha en farmasøyt?

— Det er absolutt rett tidspunkt. Det er det ingen tvil om. Det er ved innkomst pasienten får den listen som følger ham eller henne gjennom hele sykehuset. Det vil gjøre at du får større grad av korrekt ­legemiddelliste i hele sykehuset. Og ­epikrisen vil skrives ut fra den listen, og pasienten får med seg rett legemiddelliste ut. Så vi tror at dette vil kunne ­forbedre kvaliteten på legemiddelbehandlingen i sykehus og utenfor sykehus og forhindre ­reinnleggelse, konstaterer Elenjord.

— Helt enig, sier Hugaas Ofstad.

— Den listen de forlater akuttmottaket med, blir gjerne sannheten. Man antar det er et vettugt ­menneske som har gjort en vurdering, og de vil ikke røre ved det. Hvis man skal gjøre et sånt tiltak, så tenker jeg at å forsøke å gjøre det for flest mulig ­pasienter på et tidligst mulig tidspunkt, det er veldig bra.

Uvanlig stor forskningssatsing

Flere steder i Norge jobber det allerede farmasøyter på akuttmottak (se side 11), og det fortelles om gode ­resultater, men ingen har gjennomført en stor studie for å teste ­effekten. Nordlendingene ønsket å gjøre en ­systematisk studie for å kunne slå fast effektene av farmasøyten i mottaket en gang for alle.

Sykehusapoteket tok initiativ til å danne nettverk med akuttmottakene, og da Helse Nord utlyste en ny type forskningsmidler gjennom Regionalt ­samarbeid innen pasientnær klinisk forskning og/eller helsetjenesteforskning (KlinReg), fikk de med seg Nordlandssykehuset, Universitetet i Tromsø og Universitetssykehuset Nord-Norge og søkte midler til et større prosjekt.

De nådde frem og fikk 20 millioner kroner som skal brukes over seks år. Slike forskningsmidler er ikke hverdagskost verken for et sykehusapotek eller foretakene.

— Det er den største bevilgningen Helse Nord har gjort, så vi er veldig stolt av den tilliten vi har fått, sier Elenjord blidt.

— Jeg synes det er veldig tøft at Helse Nord synes dette er et viktig prosjekt å gjennomføre ordentlig, supplerer lege Hugaas Ofstad.

Les også: Tryggere helsehjelp med kjernejournal

Spent på resultatene

NFT møter det tverrfaglige laget i akuttmottaket på Bodø sykehus under en av sine sjeldne og sårt ­tiltrengte reportasjeturer tidlig på høsten 2020. ­Klokken nærmer seg lunsj og dagens første store innrykk på mottaket, og vi har begrenset tid med det travle akuttpersonalet.

Akuttmottaket i Bodø har rundt 12 500 pasienter i året. Daglig ligger tallet et sted mellom 66 og 15 med et snitt på cirka 33 som kommer i faste bølger, først en bølge midt på dagen og så en ny bølge på ettermiddagen. I Tromsø tar de imot over 15 000 pasienter i året, og Harstad har opp mot 5000. I Bodø og Tromsø skal to farmasøyter dele dagen mellom seg, mens i Harstad blir det én.

Erfaringene fra andre akuttmottak hvor det er ­farmasøyt er gode, og de fleste er enig i at en ekstra ressurs med spesialkompetanse vil være en fordel. Likevel er de spent på å se hva slags resultater de får når de om rundt to år begynner å kunne se konkrete tall basert på systematiske studier.

— Vi har jo noen håp om at vi skal kunne vise effekt på tallmessige endepunkt, men det er så utrolig mange faktorer som påvirker de tallene, at selv om det kommer til å bli jobbet veldig godt når vi gjør dette prosjektet, så er jeg mentalt forberedt på at vi kan komme til å ende opp i en situasjon hvor vi ikke nødvendigvis klarer å vise tallmessig effekt, sier Hugaas Ofstad og legger til at de derfor også har kvalitative mål.

— Det er viktig å vise at hvis vi ikke gjør det fortere, gjør vi det i hvert fall bedre.

Elenjord anerkjenner at de har satt seg et ambisiøst hovedendepunkt som er liggetid i sykehus i løpet av 30 dager fra pasienten kommer inn; da er det med tiden i akuttmottak, sykehuset og eventuell reinnleggelse.

— Så der er vi spent på å se om vi klarer å få ned ligge­tiden, vedgår hun, men understreker at de har mange andre mål å vurdere effekten med.

De ser på helse­økonomi, kvalitet i legemiddellisten, tidsbruk, kvalitet i innkomstjournaler, antall legemiddelbruksrelaterte innleggelser og mer.

— Det er et veldig bredt prosjekt.

— Jeg tror det er en av styrkene i prosjektet, skyter stipendiat og farmasøyt Birgitte Zahl-Holmstad inn og forklarer at de har gjort grundige kvalitative intervjuer i forkant for å kunne ha gode kvalitative mål i tillegg til de kvantitative.

De viser også til at med støtten de har fått, kan de lage prosjektet så stort at de kan kontrollere for mange av de andre faktorene som spiller inn.

Har tro på effekten

— Føler dere press på å vise effekt? Er det skummelt å kunne finne ut at det ikke er noen grunn til å ha farmasøyt i akuttmottaket?

— Jeg tenker at da er det veldig viktig å vite det. Hvis vi ikke klarer å vise at det har noen effekt, så må man jo justere måten man skal jobbe på; da er det jo ikke den måten man bør investere, sier Elenjord.

— Men vi har tro på den hypotesen vi har satt, og jeg kan ikke tro at det ikke er noen områder det er mulig å vise en effekt.

Elenjord understreker samtidig at hun ikke mener det er farmasøytens blotte tilstedeværelse som skal gjøre at alt blir bedre på akuttmottaket.

— Vi tror at når farmasøytene kommer inn som en del av et team, så skal teamet totalt sett bidra til å få ned liggetiden. Vi tror at arbeidsstokken blir bedre og arbeidsflyten blir bedre, og ansvarsområdene blir mer knyttet til den kunnskapen man faktisk har, og det vil løfte arbeidet, poengterer hun.

Travelt detektivarbeid

Før legen og sykepleieren haster videre, rekker vi å spørre hva som er hovedutfordringen på akuttmottaket.

— Det er mange, smiler Hugaas Ofstad.

Mange av pasientene har ganske lange medisin­lister, det kan over en kort periode bli gjort flere justeringer på disse legemidlene, og det kan være krevende å vite hvilken liste med legemidler som er oppdatert og riktig.

— Veldig ofte er det et detektivarbeid uten like.

Ofte er det ferske leger som jobber på akuttmottaket.

— De er flinke, men de er ferske, og mange av medikamentene de fører opp på kurven har de ­kanskje ikke hørt om før. De må i praksis slå opp hvert eneste medikament, og det sier seg selv at da tar det tid, og det er risiko for at ting kan gå galt, sier han og føyer til at så klart erfarne leger og syke­pleiere sjekker det som gjøres. ­

— Så det er masse systemer for å forebygge feil, men likevel så skjer det.

Ikke minst er tidspresset, som på mange måter definerer akuttmottaket, en stor utfordring.

—  Har man veldig god tid, får man investert mye tyngre i å gjøre en god jobb, men er det veldig hektisk og man har mange pasienter samtidig, så er det ikke sikkert man rekker å gjøre den oppgaven ordentlig. Da må det kommuniseres videre, slik at neste ledd tar opp den stafettpinnen og gjør det ordentlig, men det er hektisk lengre inn i sykehuset også. Så å få ekstra ressurs og ikke minst kompetanse inn på det feltet vil være helt gull, slår han fast før han og Eriksen forlater oss til fordel for akuttpasientene.

Stort og grundig prosjekt

Elenjord forklarer at prosjektet har valgt et studie­design som kalles stepped wedge, som i stedet for å dele opp i en intervensjonsgruppe og en kontrollgruppe innføres intervensjoner i steg.

— Da kan man sammenlikne før og etter med ­farmasøyt på alle tre stedene, og man kan se parallelt med farmasøyt og uten farmasøyt på studiestedene, sier hun.

— Så det er en ganske avansert statistikk som er knyttet til det her, som jeg ikke skal gi meg inn på, legger hun til med et smil.

To stipendiater og én postdoktor ble ansatt i 2019, og de har sammen med to masterstudenter gjort mye forberedende undersøkelser, fra intervjuer med leger, sykepleiere og pasienter til å telle tidsbruk og ­økonomi, og en av farmasøytene hadde startet med observasjoner på akuttmottaket i Tromsø da NFT var i Bodø. Intervensjonsperioden skal gå fra 1. februar i år til 31. januar 2022.

— Vi planlegger intervensjonene basert på ­funnene vi gjør i forkant. Vi skreddersyr intervensjonene for at de skal bli helt optimale, opplyser Elenjord.

I forkant av selve oppstarten skal de også gjennomføre simuleringer hvor farmasøytene sammen med de andre på akutten kan teste samarbeidet i trygge omgivelser.

Fire nye masterstudenter har blitt med på ­prosjektet. En ser på leger og sykepleieres tidsbr­uk i Tromsø, en intervjuer sykepleiere i Tromsø, en går gjennom innkomstjournaler og ser etter om innleggelse er legemiddelrelatert og en gjør dokumentanalyse for å se hvor mye fokus det er på legemidler i dokumentasjonen.

— Så det genererer mye folk. Det er mange i sving her, med veiledere og alt, sier Elenjord.

— Og vi kunne hatt 20 masterstudenter. Vi har så mye som trenges å gjøres, konstaterer hun.

(Publisert i NFT nr. 1/2021 side 8-11 som "Håper å vise at farmasøyter gjør akuttmottaket bedre".)