LINK Medical Research AS

• etablert i Oslo i 1995

• konsulentfirma (CRO) med oppdrag for kunder innen farmasøytisk- og bioteknologisk indu­stri og medisinske utstyrsprodusenter

• tilbyr tjenester innen områder som kliniske utprøvninger, regulatorisk arbeid, real world evidence, helse­økonomi, biometri, sikkerhetsrapportering, kvalitetssikring og medical affairs

• kontorer i Norge, Sverige, Danmark, Finland, Tyskland og England

• rundt 200 ansatte

Kilde: Link Medical Research

Siden 2008 har farmasøyt Åse Østengen jobbet som konsulent innen legemiddelområdet i to omganger. Først fem år i enkeltpersonforetaket Østengen Pharma Services og litt over ett år i store Link Medical Research AS.

— Er det noe du kan anbefale?

— Det kan jeg absolutt!

Begge deler mener hun gir stor variasjon og muligheten til å jobbe med et bredt utvalg oppgaver og mange forskjellige mennesker. Å drive sitt eget foretak gir større fleksibilitet, men også mer utrygghet, og det kan være vanskeligere å videreutvikle seg faglig, men begge deler har sine verdier.

— Jeg kan anbefale begge deler, slår hun blidt fast fra hjemmekontoret i et videointervju med NFT.

— Jeg trives veldig godt med det å jobbe som konsulent, fordi du kommer borti så mye forskjellige firmaer og folk, du får en god del forskjellige oppgaver og hver arbeidsdag blir ikke nødvendigvis lik, i hvert fall så er det prosjekter som starter og slutter. Man lærer mye av å se forskjellige ting.

Les også: Teriak tilbyr konsulenter som faktisk vet hva et legemiddel er

Farmasøyter har godt grunnlag

Østengen tør ikke si noe konkret om etterspørselen etter farmasøytisk kompetanse innen konsulentbransjen. Det er også andre, med realfaglig eller helsefaglig bakgrunn, som gjør de samme oppgavene som farmasøyter, og hun har ikke oversikt over markedet.

— Farmasøyter har god bakgrunn for mange av de jobbene som skal gjøres eller som finnes i industrien; det har de absolutt, sier hun og påpeker at hun jobber mye med andre farmasøyter i de oppdragene hun har, hun kjenner til noen farmasøyter som jobber eller har jobbet som konsulenter og da hun jobbet alene, var etterspørsel aldri noe problem.

— Det jeg føler, er at dette her er en veldig vanlig form å jobbe på i utlandet. I England og Tyskland har det vært vanlig ganske lenge egentlig, men i Norge har det ikke vært kjempevanlig, tror jeg, sier hun og erkjenner at usikkerheten ved konsulentbransjen kanskje ikke frister den jevne farmasøyt.

Les også: Farmasøyter må ikke være redde for å søke konsulentjobb

Bedre å angre på å ha prøvd

I 2008 hadde Østengen vært ansatt i et stort globalt firma i ti år og jobbet på flere forskjellige områder i deres medisinske avdeling og hadde mye erfaring innen pharmacovigilance, kliniske studier og regulatorisk arbeid.

— Jeg følte jeg hadde flere bein å stå på, og på det tidspunktet så ønsket jeg litt mer eierskap til jobben, å se om jeg kunne klare å starte noe selv og å ha en litt mer fleksibel arbeidshverdag, sier hun.

Hun følte hun ikke hadde noe å tape og var rimelig trygg på at hun kunne få seg ny jobb hvis det ikke fungerte, så etter å ha tenkt på det en stund, tok hun steget.

— Jeg følte liksom ikke at risikoen var så stor, også følte jeg at jeg til slutt var litt sånn at det var bedre å angre på å ha prøvd det enn på å ikke ha gjort det.

Før hun startet var hun spent og lagde planer for markedsføring og hvordan hun skulle få oppdrag.

— Men så var det sånn at jeg fikk allerede oppdrag før jeg sluttet i min faste jobb, og det bare ballet på seg og rullet og gikk alle de årene jeg holdt på for meg selv.

— Jeg rakk aldri opprette noen webside eller noen ting, ler hun.

Viktig med nettverk og kunnskap

Måten Østengen fikk oppdrag tror hun understreker viktigheten av å ha jobbet noen år før man starter for seg selv.

— Det som hjalp meg veldig mye, var at jeg hadde jobbet ti år allerede i bransjen, og jeg hadde et ganske bredt kontaktnettverk, så det var på en måte der oppdragene mine kom; det var gjennom folk jeg hadde jobbet med før eller som hadde hørt fra noen som hadde jobbet med meg før, sier hun og legger til at det kan være lurt å jobbe noen år for å bygge opp kompetanse.

— Det du selger, er jo kunnskapen din, så du må på en måte ha en kunnskap som noen ønsker å kjøpe.

Fra lite til stort

På slutten av tiden med eget selskap jobbet hun en del innen biotek, og i 2013 ble hun fast ansatt i et oppstartsbiotekfirma. Der var hun til 2020 da hun begynte i Link Medical. Link er et konsulentselskap startet i Norge som tilbyr tjenester til produsenter av legemidler og medisinsk utstyr med kontorer i Norge, Sverige, ­Danmark, Finland, Tyskland og England. De har rundt 200 ansatte, de fleste har med bakgrunn fra naturfaglige utdanninger.

— Jeg fikk lyst til å lære meg noe nytt, videreutvikle meg og jobbe mer med kvalitetssikring. Da følte jeg at Link var et veldig godt sted. De har en ganske stor QA-avdeling, og det er en del mennesker her som har veldig lang erfaring. Det er veldig lurt å jobbe med folk som kan mye for å bli god selv, så i og med at jeg skulle over i et litt nytt felt, så følte jeg at det var et veldig godt sted å starte.

Les også: Christina Westerveld Haug mener konsulentarbeid gir frihet

Fordeler med å være ansatt

Selv om hun ofret noe av eierskapet og fleksibiliteten fra enkeltpersonforetaket, så er det noen store fordeler med å jobbe i et stort selskap i tillegg til den åpenbare økonomiske sikkerheten.

— Når du blir leid inn, så er du forventet å være ekspert på ditt område og da må du holde deg oppdatert. Det er en utfordring når du holder på for deg selv. Det synes jeg er mye lettere når du er ansatt i et firma, både fordi du sparrer med kollegaer og det er mer intern opplæring og man blir kurset en del. Det er sånne ting som du mister litt når du jobber for deg selv og som du får mye lettere når du er ansatt et sted, sier hun og legger til at hun også tror det er lettere å få litt større oppdrag på store prosjekter som ansatt i et stort firma enn når du driver for deg selv.

Ny jobb og rett ut i hjemmekontor

Mars 2020 begynte hun i Link, og fikk to uker med nye kolleger før hun ble sendt på hjemmekontor. Hjemmekontor fungerer bra for farmasøytkonsulenten, men hun gleder seg å treffe kollegene hun har hatt i over ett år nesten uten å treffe dem fysisk.

— Jeg føler at jeg kan gjøre jobben min like bra hjemmefra, men jeg savner å være på et kontor og prate med folk i døra. Jeg savner det med å ha litt oppbrudd i dagen; når begynner arbeidsdagen og når slutter den egentlig? Det går litt i ett, sier hun.

(Publisert i NFT nr. 4/2021 side 18-19)