Etter at Trondheim kommune gjorde grep og ble landets første kommune til å ansette egen farmasøyt, har leder ved enhet for service og internkontroll i avdeling helse og velferd, Tor Erling Evjen, oppdaget flere og flere områder han vil ha nytte av farmasøyter. Kommunefarmasøyt Astrid Gilje Hageler har også vært flink til å påpeke hvor han burde hatt mer farmasøytisk kompetanse.

— De siste tre årene har Astrid plaget meg med, ikke et dokument, men en tre, fire sider med: dette skulle vært gjort, men vi har ikke kapasitet til å sette i gang. Da jeg så rapport nummer fire, tenkte jeg det kanskje var på tide, ler han og legger til at Hageler har gjort seg fortjent til litt hjelp etter ti år.

Enhet for service og internkontroll er en stor enhet, og nå så han muligheten til å gjøre omprioriteringer som åpnet for å ansette en kommunefarmasøyt til. Hege Therese Bell ble ansatt og startet tidlig i august, omtrent akkurat ti år etter Hageler startet.

Les også: Den eneste ene

Ti fine, korte år

Hageler selv synes de ti årene har gått fort, og hun har satt pris på å få være med på å utvikle stillingen.

— Jeg synes det er litt utrolig å tenke på at det er ti år siden. Det har vært en utfordrende og spennende stilling, og jeg synes fremdeles den er under utvikling, sier hun og gleder seg til at Bell kommer i gang for fullt.

— For meg er det en lettelse at vi blir to; for da får vi gjort det enda mer ordentlig også får vi løftet noen av de tingene som jeg tror er viktig, men som vi har måtte prioritere ned.

Det har hele tiden vært mer enn nok oppgaver for kommunefarmasøyten. Fra dag én så hun mange områder hun ønsket å ta tak i. Etter hvert som hun har synliggjort nytten farmasøytisk kompetanse kan ha rundt i avdelingen for helse og omsorg, har det ikke blitt mindre å gjøre. Tvert imot. Etterspørselen etter hennes tid har økt jevnt siden oppstarten i 2009.

Verdensmestre i å lage prosedyrer

Hovedvekten av Hagelers arbeid har vært på et strategisk nivå og handlet om å ­utarbeide rutiner og prosedyrer for håndtering av ­legemidler – blant annet gjennom deltakelse i kommunens legemiddelkomité, men hun har også hatt et ønske om å kunne delta nærmere brukerne og pasientene i ­diskusjoner om terapi og legemiddelbehandling.

— Men skal du gjøre begge de to store områdene godt, så krever det sine ressurser, påpeker hun.

Hun har god oversikt over hva hun gjerne skulle tatt tak i, og som hun ser for seg at de vil kunne ta når de er to. Blant annet ser hun for seg at de skal gjennomføre bedre legemiddelopplæring av sykepleiere og vernepleiere.

— Det er en oppgave vi lett kan ta tak i, og hvor det er et skrikende behov etter oppdatert fagkompetanse.

Ikke minst håper hun de kan få et system for å kontrollere etterlevelse av rutinene de har utarbeidet.

— Det er et område jeg har hatt dårlig samvittighet for i mange år, sier hun og får full støtte fra sjefen.

— Det er ofte der vi kommer for kort. I store kommuner er vi gjerne verdensmestere i å lage rutiner og prosedyrer. Og så sier vi til oss selv at alle selvfølgelig etterlever det fra dag én. Det holder helt til revisjonen eller fylkeslegen kommer, sier Evjen.

Selv om de har kartlagt hva hun ikke har fått gjort og vet hva de savner, har de ikke bestemt hvilke oppgaver Bell skal ha.

— Vi har ikke en tydelig formening nå om hvordan vi skal fordele oppgavene oss imellom. Det kan hun få være med og mene noe om, sier Hageler.

Overmedisinering

Overmedisinering og legemiddelgjennomgang har fått mye oppmerksomhet de siste årene og brukes ofte som argument for at kommunene bør ha en farmasøyt. Hageler tror mange farmasøyter blir ansatt med det som bakgrunn, men hun tror ikke det er så mange som jobber direkte med det. De fleste jobber mest på systemnivå.

— Det er få kommunefarmasøyter som jobber direkte med pasientrettet arbeid som legemiddelgjennomganger. I hverdag­en spises tiden opp av en del andre oppgaver enn å være en direkte deltaker i legemiddelgjennomgangen.

— Men behovet er der, legger hun til og forklarer at de har brukt en del tid på å analysere innkjøpsstatistikk på sykehjem for å se på medisinbruken og forskjellene mellom avdelinger og mellom sykehjem. Det legger grunnlag for at de kan se på rutinene på ­steder hvor bruken er høy og diskutere det med ­sykehjemslegene og sykepleierne.

Når de blir to, ønsker hun å løfte frem behovet for bedre systemer rundt gjennomføring og dokumentasjon av legemiddelgjennomganger.

Samtidig understreker hun at det verken er ressurser eller grunn til at det skal være en farmasøyt med i alle gruppene som jobber direkte med legemiddelgjennomgang.

Les også: — Kommunefarmasøyter kan bekjempe overmedisinering

Behov i hjemmesykepleien

Samtidig som diskusjonene om overmedisinering på sykehjem får mye medieoppmerksomhet, så tror ikke Hageler problemet er noe mindre i hjemmetjenesten og skulle ønske de kunne følge opp legemiddelbruk av hjemmeboende også.

— Det er et område hvor farmasøyten kunne vært en god støtte og diskusjonspartner for fastlegene, men det er et kjempestort og ressurskrevende område.

Der håper hun de kan gjøre grep i samarbeid med legene og, ikke minst, hjemme­sykepleien som ofte treffer de hjemmeboende flere ganger om dagen og kjenner dem ofte bedre enn legen.

— Spesielt viktig er det å gjøre hjemme­sykepleien god til å se på legemiddellisten med et kritisk blikk med tanke på om pasientene faktisk trenger alt de står på.

Les også: Ønsker mer kommunefarmasi

— Sats på farmasøyten!

Evjen tok avgjørelsen om å lyse ut stillingen som kommunefarmasøyt for ti år siden.

— Etter å ha leid inn farmasikompetanse som konsulenttjenester fra sykehusapoteket i flere år, kjente jeg at behovet for å forholde seg til én farmasøyt med et sterkt kommunefaglig fokus ble større og større og, ikke minst, i aller høyeste grad nødvendig. Det å ha en stabil farmasøyt som kan kommunesektoren er uvurderlig.

Han har ikke angret og mener jobben hans ble enklere etter at de ansatte Hageler.

— For meg har det vært en lettelse. Den enkle forklaringen er det at legemiddelhåndtering, det slipper jeg å tenke på og bekymre meg for. Før Astrid begynte så hang det tungt på meg.

Kommunen har opplevd en nedgang i noe medisinbruk, spesielt sovemedisin, etter at de ansatte farmasøyt, men ingen av dem vil slå fast at det skyldes farmasøyten. Evjen har heller ingen konkrete tall som kan vise endringen fra før og etter hun startet, men tryggheten som ligger i at de nå har legemiddelkompetanse tilgjengelig, gode systemer for legemiddelhåndtering og solid opplæring rundt legemidler er gull verdt.

Han anbefaler alle kommuner å skaffe seg farmasøytisk kompetanse. Han skjønner at små kommuner ikke nødvendigvis kan opprette en hel farmasøytstilling, men det finnes mange måter å gjøre det på. Han viser blant annet til Melhus, Skaun og Midtre Gauldal som ansatte en interkommunal farmasøyt i forbindelse med et multidoseprosjekt og som har videreført stillingen (se egen sak side 20).

— Jeg har veldig tro på nettverksbygging. I Trøndelag er det nesten 50 kommuner. Tenk om de hadde vært såpass tøffe rundt omkring at de hadde slått til og fått til et team på åtte til ti kommunefarmasøyter.

Han mener det vil gi god effekt når Helseplattformen, det felles digitale journalsystemet for Midt-Norge hvor han sitter i arbeids­gruppen, kjøres i gang.

Uansett hvordan et opplegg med kommunefarmasøyt rigges har han et definitivt råd til rådmenn, politikere og helseledere i Kommune-Norge.

— Sats på farmasøyten!

Brenner for kommunefarmasi

Nyansatt kommunefarmasøyt: Hege Therese Bell. Foto: privat
 

Etter 22 år som farmasøyt føler Hege ­Therese Bell (48) at hun endelig er der hun er ment å være. Den ferske kommune­farmasøyten i Trondheim kommune har en ­mangfoldig karriere bak seg etter hun var ferdig utdannet farmasøyt fra Universitetet i Oslo. Hun har vært innom både sykehusapotek, apotek, industrien og akademia før hun nå starter som kommunefarmasøyt etter ferien.

— Det har jeg faktisk hatt et ønske om i ganske mange år. Legemiddelhåndtering og oppfølging av legemiddelbruk på kommunalt nivå er noe jeg har vært interessert i nesten hele tiden, sier hun og tror det delvis skyldes at hun er mest interessert i de lange linjene og at det er i kommunen, ikke apoteket eller sykehuset, hun kan følge mennesker gjennom hele livet.

— Jeg er ikke så opptatt av action og fart. Jeg er mer opptatt av det langsiktige. Jeg er trønder, vet du, ler hun.

Les også: Oppfølging av legemiddelbehandling hos eldre i primærhelsetjenesten med fokus på fallrelaterte legemidler

Vil spille sykepleierne gode

Nå kommer hun fra Nord universitet og stilling som førsteamanuensis på sykepleierutdanningen ved Campus Levanger. I 2018 fullførte hun en doktorgrad med fokus på legemidler som det er vist at øker fallfare hos eldre og gjorde dybdeintervjuer med hjemmeboende legemiddelbrukere og fastleger (se NFT nr. 4/2018 og farmatid.no).

Ved Nord har hun også undervist sykepleierstudenter i farmakologi og legemiddelhåndtering. Det er erfaringer hun gleder seg til å videreføre i kommunen.

— Det tror jeg kanskje er en kommune­farmasøyts viktigste oppgave: å være med på å spille sykepleierne og andre som hånd­terer legemidler gode, og gjøre dem trygge på farmakologi og legemiddelhåndtering.

(Publisert i NFT nr. 6/2019 side 17-18)