Grenland gjør seg grønn og lekker for legemiddel­industrien og farmasøyter

Siden Norsk Hydro begynte å produsere ­gjødsel på Herøya Industripark i 1928, har Grenland vært et sentrum for kjemisk ­produksjon i Norge og har nå nesten 25 prosent av norsk ­industriproduksjon. Både nærings­livet og ­kommunene i området jobber aktivt for å lokke til seg enda mer industri, og det bygges og ­planlegges blant annet flere fabrikker som skal produsere batterier til elbiler og bestanddeler til batterier i Grenland og langs kysten sørover.

Når olje og gass blir mindre attraktivt, øker ­behovet for en ny eksportnæring i Norge. ­Samtidig har pandemien vist at det kan være fordelaktig å ha noe egenproduksjon av alt fra mat til lege­midler. I den forbindelse ser grenlands­kommunene – ­Bamble, Drangedal, Kragerø, ­Porsgrunn, Siljan og Skien – en mulighet og har gått sammen for å også lokke ­legemiddelindustri til Grenland.

— Det er et stort potensial for å øke den ­produksjonen i Norge nettopp fordi vi er konkurranse­­dyktige på en del betingelser, sier Geir Helge Lia som leder prosjektet.

Les også: Rådgir internasjonal farmasi fra Skien

Stabilt og høyteknologisk

Lia trekker frem flere grunner til at Grenland bør være attraktiv for legemiddelindustrien.

Norge i helhet har et stabilt styresett i tillegg til at høyteknologisk industri og høyt utdannet arbeidskraft gjør en del produksjon ikke bare ­sikrere, men også billigere enn i land hvor arbeidskraft og råvarer koster mindre.

Grenlandsområdet har i tillegg flere store ­industri­områder med god infrastruktur og lett ­tilgang til Europa og verden. Her er det mye ­prosessindustri som på mange områder har ­liknende produksjonsmetoder og samme behov som legemiddelindustrien. Med den følger det også mye høykompetent arbeidskraft med relevant kunnskap.

 

Farmasøytiske selskaper som skal begynne å jobbe med sertifisering og virkelig kunne dokumentere at de er bærekraftige, ikke bare si det, men dokumentere det, ønsker å etablere seg i ­områder og regioner som kan hjelpe dem med det.
^{Geir Helge Lia}

 

Grenlandsoptimist: Geir Helge Lia jobber med å selge Grenland til legemiddelindustrien, og er trygg på at han har gode argumenter. Her foran inngangen til Herøya Industripark.

Grønne Grenland

Gullargument for at Grenland bør være attraktiv for legemiddelindustrien er de store satsingene på bærekraft og klimavennlig industrip­roduksjon. ­Regionen har som mål å bli verdens første ­klimapositive industriregion. Infrastrukturen ­legges til rette for det, og bedriftene satser.

— Her har faktisk industrien tatt det helt reelt og kjører ordentlig på, sier Lia og viser til en rekke prosjekter som er gjennomført og flere som er ­planlagt.

Han trekker blant annet frem Norcems prosjekt Langskip som skal kutte 400 000 tonn ­klimagass i året og ombygging av Yaras ­ammoniakkfabrikk som skal kutte 800 000 tonn i tillegg til nyetableringer som bruker forskjellig ­teknologi til å fange klimagass og gjør den om til drivstoff.

— Nettopp det at vi er en industriregion og at vi har det fokuset på å bli klimapositiv, er det som vi håper kan være med på å trekke til oss de store virksomhetene.

Jo høyere krav myndigheter og investorer ­stiller til klimatiltak, jo bedre posisjonert blir Grenland ­sammenliknet med konkurrerende industri­områder, forhåpentlig både i Norge og internasjonalt.

— Det betyr at farmasøytiske selskaper som skal begynne å jobbe med sertifisering og virkelig kunne dokumentere at de er bærekraftige, ikke bare si det, men dokumentere det, ønsker å etablere seg i områder og regioner som kan hjelpe dem med det, poengterer Lia.

Ser flere muligheter for legemiddelproduksjon

Grenlandssatsingen handler ikke bare om å trekke til seg legemiddelindustri. De har også jobbet med ­allerede eksisterende bedrifter for å hjelpe dem med å finne prosjekter knyttet til legemiddelproduksjon. De har blant annet sett på muligheten for å produsere en ­kritisk råvare til Vistin Pharmas metformin­produksjon. Vistin har hatt problemer med leveransene både før og under pandemien og ville hatt fordel av stabil ­produksjon to mil unna fabrikken i stedet for i Asia.

— Og råvarene og produksjonskompetanse ­finner vi i Grenlandsregionen, påpeker Lia og legger til at de også er i dialog med et radiofarmasiselskap om å etablere seg på Herøya.

Ønsker seg farmasøyter

Selv om de har mye kjemikompetanse i ­regionen, trenger Grenland mer spesialkompetanse for å kunne tiltrekke seg legemiddelindustri. Norske legemiddel­bedrifter sliter jevnlig med å skaffe QP (Qualified ­Person), og Vistin Pharma er et av ­selskapene som har problemer med å fylle ­stillingen. Vistin lyser også ut flere stillinger hvor de gjerne vil ansette farmasøyter, men det er ­sjelden farmasøyter søker. Derfor er det å tiltrekke seg ­farmasøyter også en del av prosjektet.

Når vi snakker med Lia den siste lørdagen i ­oktober, har han og prosjektet, sammen med ­Norges ­Farmaceutiske Forening, invitert en gruppe unge ­farmasøyter og farmasistudenter på ­rundtur i ­Grenland for å vise dem hva som finnes av ­mulig­heter og hvilket potensial området har (se egen sak). En av stoppene er Herøya Industripark hvor Business Development Manager, Asgeir Knutsen, forteller om området og planene.

— Farmasøytisk produksjon kan gi synergier opp mot det å produsere fullgjødsel, ammoniakk, saltsyre eller silisium eller alle mulige sånne ting, og da er vi avhengig av kloke hoder som dere, sier Knutsen som lar seg imponere over farmasi­studentene som fyller auditoriet fra første rad og bakover og ikke setter seg bakerst.

Viktig med arbeidsmarked utenfor Oslo

Med Vistin Pharma som flaggskip har Grenland ­allerede noe farmasiindustri og relatert industri: Palla Pharma produserer Paralgin forte og ­opiumderivater, Kragerø tablettproduksjon lager lavdose naltrekson­tabletter, Sykehusapoteket i Skien leverer dose­pakkede legemidler til sykehus over hele landet, Cody bygger maskinelt utstyr til legemiddelproduksjon, og Mericon tilbyr farmasifaglig rådgivning.

I tillegg til industriparken tok rundturen ­studentene med til Vistin, Sykehusapoteket og Mericon.

Daglig leder Nils-Ragnar Myhra og farmasøytisk rådgiver Janne Høiset i Mericon møtte studentene og fortalte om bedriften. De er strålende fornøyde med at det interkommunale prosjektet har spisset seg inn mot legemiddel- og farmasibransjen.

— Vi synes det er et viktig tiltak, fordi vi mener det er bra at det finnes et arbeidsmarked for farmasøyter og andre innenfor naturvitenskapelig retning i denne bransjen også utenfor Oslo, understreker Myhra.

— Og så er det veldig positivt med et større miljø i området, sier Høiset som er én av cirka 30 farmasøyter i området som jobber innenfor legemiddelindustri og -produksjon og gjerne kunne tenke seg at det ble flere.

Med all kompetanse og infrastruktur som er bygd opp over mange år i Grenland, mener Myhra det er godt grunnlag for å trekke til seg legemiddelprodusenter.

— Skulle det være noe sted i Norge det er gode forutsetninger for å bygge opp en fabrikk som skal produsere legemidler, så er Herøya sannsynligvis et av de beste stedene i landet.

På litt kortere sikt mener han prosjektet har ­lykkes bare i at de har skapt en del oppmerksomhet rundt bransjen i regionen. Selv har han latt seg overraske over hvor mange virksomheter som er knyttet opp mot helsenæringen.

— Det er mye helserelatert virksomhet i Grenland. Jeg synes prosjektet er et godt initiativ til å få oss til å se oss selv som litt større enn vi kanskje trodde vi var, smiler han.

(Publisert i NFT nr. 9/2021 side 22-25)