Faglig kommentar


Farmasøytens rolle er viktig for å fremme persontilpasset legemiddelbehandling


Behandling med legemidler er basert på kunnskap om at ­legemidlene er effektive og trygge for de pasientgruppene som skal bruke dem. Dokumentasjon for effekt av legemidler er store kliniske studier, ofte med tusenvis av pasienter. Slike ­studier viser at et legemiddel i gjennomsnitt gir en ønsket effekt som for eksempel er bedre enn placebo eller minst like god som annen aktuell behandling. Studiene viser også at legemidlene er relativt trygge i de pasientgruppene som er undersøkt. Slike studier er ­viktige og riktige, og må ligge til grunn for behandling av pasienter med legemidler. Men den dagen jeg selv er syk og trenger behandling med et legemiddel; hvor mye bryr jeg meg egentlig om hvordan medisinen virker på tusenvis av andre pasienter?


«Individuelle forskjeller i effekt og bivirkninger av legemidler er stor, kanskje større enn det som ofte anerkjennes i den kliniske hverdagen.»
 

Individuelle forskjeller i effekt og bivirkninger av legemidler er stor, kanskje større enn det som ofte anerkjennes i den kliniske hverdagen. Biologisk sett er det variasjon både i hvilken ­legemiddelkonsentrasjon som oppnås etter en gitt dose av et legemiddel (farmakokinetisk variasjon), og i hvilken effekt en gitt legemiddelkonsentrasjon har på reseptorer, enzymer og signalsystemer (farmakodynamisk variasjon). Forhold som kan bidra til denne variasjonen er mange, og inkluderer blant annet alder, kjønn, organfunksjon, vekt, andre sykdommer, kosthold, røyking, svangerskap og ikke minst genetiske forhold.

Fagfeltet farmakogenetikk dreier seg om hvordan forskjell i virkning av legemidler kan være forårsaket av genetiske ­ulikheter mellom ­individer. Best kjent er genetiske forhold som ­påvirker ­farmakokinetikk, og for noen tiår siden fikk man for alvor øynene opp for hvordan ­variasjon i enkeltgener som koder for legemiddel­metaboliserende enzymer kunne påvirke utfallet av ­legemiddelbehandling. Stein Bergan ved Oslo universitetssykehus og Farmasøytisk institutt presenterer i dette temanummeret hvordan genetiske forskjeller i det legemiddelmetaboliserende enzymet ­tiopurin S-metyltransferase (TPMT) forklarer hvorfor noen pasienter får alvorlige og potensielt dødelige bivirkninger av tiopurinlege­midlene (1). Dette er et ­illustrerende eksempel på et ­legemiddel-gen-forhold der sammenhengen mellom genetiske ­forskjeller og risiko for alvorlig toksisitet er meget tydelig.

I hvor stor grad genetiske forhold er av betydning for forskjeller i effekt og bivirkninger varierer for ulike legemidler. Sara Bremer fra Apokus har skrevet en oversiktsartikkel om genetikkens rolle i persontilpasset legemiddelbehandling (2). Hun gir oss først en introduksjon til fagfeltet farmakogenetikk, og deretter en omfattende statusrapport for relevansen av genetiske analyser for ulike legemidler og terapiområder.

Det er en kjent sak at det er en lang vei å gå når ny kunnskap ervervet ved forskning skal bringes ut i det virkelige livet for å komme pasienter til gode. Innenfor psykiatrien har farmakogenetisk testing vært tilgjengelig for klinisk bruk i omtrent to tiår. Tore Haslemo og ­kollega fra Senter for psykofarmakologi ved Diakonhjemmet ­Sykehus, gir oss en innføring i hvordan farmakogenetiske analyser kan brukes for å individualisere behandling med psykofarmaka (3).

Både Sara Bremer og Tore Haslemo setter fingeren på en del ­utfordringer knyttet til implementering av farmakogenetikk i ­klinisk praksis. En av utfordringene er behovet for detaljkunnskap om legemidler og kompetanse innen farmakogenetikk ute i de kliniske miljøene. Vi håper dette temanummeret kan bidra til økt interesse og kunnskap om farmakogenetikk blant farmasøyter. Vi tror at ­farmasøyter er egnet til å innta en sentral rolle i implementering av farmakogenetikk i klinisk praksis som et ledd i å fremme person­tilpasset legemiddelbehandling. I samarbeid med pasient, leger og sykepleiere kan vi bidra til å bevege oss bort fra tanke­gangen om one size fits all og nærmere en hverdag der vi alle mottar ­legemiddelbehandling som er tilpasset den enkelte av oss.

Les også: Farmakogenetikk: Matnyttig presisjonsmedisin

Referanser

  1. Bergan S. Varianter i genet for tiopurin S-metyltransferase (TPMT) avgjør dosering av tiopurinlegemidler. Norsk Farmaceutisk Tidsskrift 2020; 9: 42–3.
  2. Bremer S. Genetikkens rolle i persontilpasset legemiddelbehandling. Norsk Farmaceutisk Tidsskrift 2020; 9: 30–7.
  3. Haslemo T, Solhaug V. Bruk av farmakogenetiske tester i psykiatrien. Norsk Farmaceutisk Tidsskrift 2020; 9: 38–41


(Publisert i NFT nr. 9/2020 side 21)