Arbeids- og sosialdepartementet har lagt frem forslag til ny lov om tjenestepensjon for offentlig ansatte. Samtidig foreslås endringer i andre lover om tjenestepensjon, blant annet Pensjonsordningen for apotekvirksomhet (POA). Hovedmålet med lovendringene er å gjøre det enklere å stå lengre i jobb.

I høringsnotatet som ble lagt fram før jul, la departementet opp til at ny pensjonsordning for apotekvirksomhet skulle endres på samme måte som annen offentlig tjenestepensjon, blant annet ved å innføre påslagspensjon. Omleggingen til påslagspensjon innebærer at alle år i arbeid telles i pensjonsopptjening i motsetning til at arbeidstaker får full opptjening etter 30 år. I lovforslagene som ble lagt frem i april, er det ikke lagt opp til påslagspensjon i pensjonsordningen for apotekvirksomhet. 

— Da sitter vi igjen med en pensjonsordning som gjør at det for autorisert helsepersonell ikke lønner seg å jobbe i apotek etter pensjonsalder, sier leder i Farmaceutene, Rønnaug Larsen skuffet. 

Hun synes det er rart at departementet ikke ønsker å tilrettelegge for at apotekansatte skal jobbe så lenge som mulig.

— Hele poenget med den nye ordningen er jo at det skal lønne seg å stå lengre i arbeid.

Les også: Farmaceutene varsler endringer i pensjon for POA-medlemmer

Mangler farmasøyter

Farmasøyter beholder autorisasjonen til fylte 80 år, og Farmaceutene mener det hadde vært samfunnsnyttig med en ordning som gjør det aktuelt å benytte seg av den kompetansen også etter fylte 67 år.

— Men da er det viktig at vi får en ordning som gjør at det lønner seg å stå lenge i arbeid, slår Larsen fast og legger til at det er stor mangel på farmasøyter i Norge. 

Det er mange ledige stillinger, og cirka 30 prosent av autoriserte farmasøyter i Norge er arbeidsinnvandrere.

—Det viser at nasjonal utdanningskapasitet er altfor liten, og da må vi i alle fall sørge for at det lønner seg for farmasøyter å stå lengst mulig i arbeid; noe dagens Pensjonsordning for apotekvirksomhet ikke legger opp til.

Håper departementet snur

Et partssammensatt utvalg bestående av Parat/Farmasiforbundet, Norges Farmaceutiske Forening, Spekter, Virke og Apotekforeningen var i dialog om å endre ordningen, men kom ikke til enighet. De ble ikke enig fordi arbeidsgiversiden ikke vil garantere for de allerede opparbeidede rettighetene og utbetalingen av disse. 

Aktuarfirmaet Actecan har utarbeidet en utredning på oppdrag fra det partssammensatte arbeidet og anslår at de opparbeidede rettighetene til sammen utgjør en kostnad på rundt fire milliarder kroner. 

— Og det er uaktuelt å gå inn i en ny ordning uten at våre medlemmer er garantert å få beholde rettighetene de allerede har opparbeidet, sier Larsen som påpeker at departementet heller ikke er interessert i å ta på seg denne kostnaden. 

Begrunnelsen fra departementet for å ikke foreslå de samme endringene for POA som for offentlige tjenestepensjon, var at de ville vente til det partssammensatte utvalget var kommet til enighet. Departementet ønsket enighet, fordi det ikke ville ta side i saken og bestemme en løsning for partene. 

Siden partene ikke blir enige, håper Larsen at departementet snur og bestemmer seg for å endre loven også for apotekansatte. Det har vært tradisjon for at pensjonsordning for apotekvirksomhet har fulgt reglene for annen tjenestepensjon. 

— Så dersom departementet ikke snur, så velger de arbeidsgivers side, fordi det er et brudd med den linja de vanligvis pleier å ta. 

Larsen har fremdeles håp om at departementet tar til fornuften, men kommer ikke til å gi opp kampen selv om de taper dette slaget. 

— Jeg vil da fortsette å jobbe for å endre loven for pensjonsordning for apotekvirksomhet så det skal lønne seg for farmasøyter å stå lenge i arbeid, lover hun.