Apotekene vurderer helsekostproduktene sine hele tiden

Fagdirektør Hanne Andresen (bildet) i Apotek­foreningen synes det er bra at Mattilsynet gjør vurder­inger av helse­kostprodukter som er tilgjengelig i Norge. De ­avklaringene hjelper også apotekene i deres ­vurderinger når de tar inn slike produkter.

Andresen påpeker at det av de 50 produktene som Mattilsynet ga pålegg på, kun var ett produkt, Medox, som omsettes i apotek.

— Og for det produktet ble det gitt pålegg i forhold til markedsføringen av produktet på en nettside og ikke produktet i seg selv. Avviket var ikke knyttet til merking på produktet eller produktets innhold eller egenskaper, sier hun.

LES OGSÅ: Mattilsynet overveier tilsyn av helsekost i apotek

Kjedene gjør faglig vurdering av alle produkter

Andresen forklarer at alle produktene som skal inn i apotekene går gjennom en faglig vurdering hos ­apotekkjedene. Hvis produkter tas inn i apotek fra andre enn legemiddelgrossistene, er det apotekers ansvar å sjekke at regelverket er fulgt.

— Det brukes mye ressurser til å gjøre disse ­vurderingene. Det er et komplekst område, for det er ulike regelverk som gjelder for ulike produkter. I mange tilfeller kan man for kosttilskudd og medisinsk utstyr gå lengre i en del påstander enn det man kan for legemidler, sier hun.

— Det finnes produkter i apotek som likner på noen av produktene som Mattilsynet ga pålegg for, men jeg har tillit til jobben som gjøres før produktene kommer inn i apotekkanalen. Produktene som finnes i apotek, skal være innenfor regelverket, og jeg mener det er betryggende at vi ikke finner mange apotekprodukter på listen over produkter som fikk pålegg fra ­Mat­tilsynet, føyer hun til.

 

Det finnes produkter i apotek som likner på noen av produktene som Mattilsynet ga pålegg for, men jeg har tillit til jobben som gjøres før produktene kommer inn i apotekkanalen.

 

I apotek får kunden også faglige råd

Nylig kritiserte legen Kaveh Rashidi apotekene for å selge «virkningsløse piller uten noen form for ­vitenskapelig dokumentasjon» på Facebook og senere i en kronikk på NRK Ytring. Han trakk ­spesielt frem vitamintilskuddet Positive Mood fra Jo­y, som Orkla Health står bak og som selges i form av gelé­stjerner. Selv om det er mulig å diskutere påstandene på esken, så er det fullt lovlig å selge de aktuelle produktene.

— Det er jo ikke sånn at farmasøyten står i ­apotek og anbefaler disse produktene som løsningen på depresjoner eller alvorlig sykdom. Det er i alle fall min påstand, at helsepersonellet i apotek er sitt ansvar bevisst og veileder kunder på en god måte også innen denne produktgruppen. Vi må også ha respekt for at det er kunder som etterspør enkelte produkter som ikke er like godt dokumentert som legemidler. Jeg tror utfordringene er større hos andre aktører enn apotek. Kan hende at enkelte produkter hører bedre hjemme i apotek hvor kunden faktisk kan få råd og veiledning av helsepersonell. Helsepersonellet i apotek kan også vurdere om produkter er forenlig med samtidig legemiddelbruk, understreker Andresen.

— For ikke å snakke om på nettet. Vi får vel alle hele tiden reklamer om det ene og det andre som ­virker på den ene eller andre måten som ikke er innenfor regelverket på noen som helst måte, legger hun til.

LES OGSÅ: Humbug i apotek vekker mange følelser

Skal merke produkter tydeligere

Selv om apotekene gjøre vurderinger av produktene og ofte stiller krav til leverandørene om endringer, opplever de det samme som Mattilsynet; leveran­dørene endrer merkingen en stund etter at apoteket har tatt inn produktet.

— Kjedene må derfor følge med kontinuerlig, fordi det kan gå et halvt eller tre år, og så har de endret på pakningen, sier Andresen.

Hun opplyser også at bransjen har tatt initiativ til å ta tak i utfordringen.

— Som bransje prøver vi å ta tak i det ved å tilby opplæring gjennom et kommende kurs om medisinsk utstyr fra Apokus og ved å få til tydeligere merking i vareregisteret om klassifiseringen til det enkelte produkt.

(Publisert i NFT nr. 4/2022 side 17.)