I mars skrev lege Kaveh Rashidi en kritikk av at ­Apotek 1 selger vitaminstjerner med lovnader om «positive mood» på sosiale medier. Innleggene hans ble plukket opp av Nettavisen som laget en artikkel om det, og han utdypet kritikken i en kronikk på NRK Ytring 27. april.

Hovedkritikken hans handler om at ­apotekene som hevder å være og blir oppfattet som en del av helse­vesenet, men selger samtidig ­«virkningsløse piller uten noen form for viten­skapelig dokumentasjon».

LES OGSÅ: Mattilsynet overveier tilsyn av helsekost i apotek

Mye lest og massiv støtte

Rashidi er aktiv på sosiale medier og har mange følgere, men det er sjelden han får slik respons på en post, og enda sjeldnere at han blir møtt av så unison enighet. Kronikken på NRK ble også en klikkvinner. Det er tydeligvis mange som kjenner igjen følelsen av å gå på apoteket og bli møtt av produkter de synes det er vanskelig å forene med apotekenes rolle som forsvarlig medisinleverandør.

 

Så ­hvorfor lar vi ­farma­søytenes kompetanse bli vannet ut av apotekets økonomiske motiver?

Kaveh Rashidi

 

I kronikken uttrykker Rashidi respekt for ­farmasøyter og kommer med et spark eller en ­utfordring til sine ­helsepersonellkolleger: «Så ­hvorfor lar vi farmasøytenes kompetanse bli vannet ut av apotekets økonomiske motiver?»

Farmasøyter reagerer med sinne og enighet

Blant farmasøyter har reaksjonene vært mer ­blandet. Mange farmasøyter som ikke jobber i apotek, nikker gjenkjennende og skulle ønske ­farmasøytisk ­kompetanse ikke ble brukt til å selge slike produkter. Blant farmasøyter i apotek varierer reaksjonene fra sinne når de hører navnet Kaveh Rashidi, til å si seg enig i kritikken og forklare at de heller anbefaler ­kunden å ikke kjøpe et slikt produkt – noen reagerer med begge deler. Det finnes også apotekere som ­forteller at de aktivt prøver å skjule eller fjerne helsekostprodukter de ikke føler de kan stå inne for, fra hyllene sine. Samtidig synes de det er synd og urimelig at en liten del av virksomheten skal sette apotekene i et så negativt lys.

Kan stole på farmasøytene

Apotekforeningen forsvarte apotekene med et svar på NRK med å slå fast at «det er bred ­politisk oppslutning om det apoteksystemet vi har i Norge, og mange undersøkelser viser at ­befolkningen er veldig fornøyd med apotekene», uten at det ­vekket så mange følelser. Norges Farma­ceutiske Forening tok også utfordringen fra Rashidi. Leder Urd ­Andestad anerkjenner problematikken og påpekte at lav fortjeneste på reseptlegemidler gjør at apotekene må ha flere inntektskilder, men at Rashidi alltid kan stole på at høyt utdannede apotekfarmasøyter gir pasientene hans gode og faglige råd. Hun spør samtidig om han foretrekker at pasientene hans «går på en helsekostbutikk og kommer ut igjen med det produktet og fire andre produkter du aldri ville funnet på apoteket».

Ser kunde og ikke pasient

I mai fortsatte diskusjonen på Dagens Medisin da lege og seniorrådgiver ved Folkehelseinstituttet, Tor Atle Rosness, betvilte at fastlegen kan stole på at apotekfarmasøyten ikke kun ser legens ­pleietrengende pasient som en profittbringende kunde.

Rosness fikk svar fra Apotekforeningen og ­apotekere fra de tre kjedene som slo fast: «Legen kan trygt overlate pasienten til oss i apotek, i ­forvissning om at det er helsefaglige råd som følger legemiddelpakningen, og ikke humbug.»

Han fikk også svar fra farmasøytene Helene Gombos, stipendiat, og Tonje Krogstad, første­amanuensis, ved Oslomet – storbyuniversitetet. De ser kritikken Rosness og Rashidi trekker frem, men føler den er unyansert. Spesielt ­beskyldningen om at apotekene kun er drevet av profitt.

«... alle bedrifter er avhengig av inntekter for å kunne drive forsvarlig, det være seg en rørlegger, et apotek eller fastlegekontor», skriver de.

Medisinstart viser samarbeidet

De påpeker også at Medisinstart, som Rosness angriper i sitt innlegg, heller burde ses som ­eksempel på godt samarbeid mellom fastlegene og apotekfarmasøytene.

«I en ideell verden kan fastlegen sette seg ned med pasienten og gi denne grundige informa­sjonen, men alle vet hvor mange oppgaver ­fastlegene har, og hvor lite tid de har til rådighet. Fastlegekrisen er veldokumentert i alle medier, og det ser ikke ut som om myndighetene har viljen til å løse dette med det første. Dersom farmasøytene kan bruke sin ­kunnskap til å avlaste fastlegene og rådgi ­pasientene slik at de bruker sine medisiner riktigere, er dette til det beste for alle.»

Fremdeles mange meninger

Diskusjonen fortsetter. Innen NFT gikk i trykken hadde Rosness svart på de to innleggene fra ­farmasøytene, og Gombos og Krogstad hadde igjen svart ham. Artikkelen Dagens Medisin skrev om diskusjonen lå lenge på listen over deres mest leste, og den tilhørende facebooktråden vokste seg lang.  Diskusjonen går også aktivt i kriker og kroker av flere forskjellige sosiale medier. I dette nummeret presenterer vi blant annet et leserinnlegg av farmasøyt Christer Bakke Frantzen, som er en bearbeidet versjon av et LinkedIn-innlegg.

(Publisert i NFT nr. 4/2022 side 17.)