Mange har et inntrykk av at arbeidsmiljøloven ikke gjelder for de som er ansatt i ledende stillinger, men det er langt fra riktig.

— Selv om man har en ledende stiling, anses man fortsatt som arbeidstaker. Med ledende stilling så er man unntatt fra kapittel 10, men resten av arbeids­miljøloven gjelder, fastslo juridisk rådgiver i HR og ledelse hos Simployer, Karoline Amundsen ­Dystebakken, da hun holdt webinar for apotekere i regi av ­Norges Farmaceutiske Forening (Farmaceutene) i mai.   

Webinaret hadde fått tittelen Har jeg egentlig rett til et forsvarlig arbeidsmiljø? og var en del av Farma­ceutenes vektlegging av apotekernes arbeidssituasjon.

Svaret på spørsmålet var ifølge Amundsen ­Dystebakken ganske enkelt: Ja!

— Du har et krav på et forsvarlig arbeidsmiljø, slo hun fast.

LES OGSÅ: Apoteker – fra enehersker til skiftsjef?

Er ikke unntatt hele kapittel 10

Kapittel 10 i arbeidsmiljøloven omhandler arbeidstid, og det er det eneste unntaket som gjelder ledende stillinger. Amundsen Dystebakken understreket at det heller ikke er unntak fra hele kapittel 10. Paragraf 10-2 første, andre og fjerde ledd om arbeidstidsordninger gjelder også for ledende stillinger. Arbeidstidsordninger innebærer hviletid, fritid og balansen jobb/fritid; noe som er avgjørende for et forsvarlig arbeidsmiljø.

Apotekere og andre ledere som ikke har en planlagt arbeidstid på samme måte som andre ansatte, skal uansett ha en forsvarlig arbeidstidsordning.

— Det som blir utrolig viktig, blir da en vurdering av hvordan den reelle arbeidstiden deres er, den reelle arbeidstidsbelastningen. Og hvis man over tid holder på og jobber utover de ganske grenser som ligger i arbeidsmiljøloven, så vil det kunne vurderes som en uforsvarlig arbeidstidsordning og da være et direkte brudd på arbeidsmiljøloven helt uavhengig av om dere er omfattet av kapittel 10 eller ikke. Dere er omfattet av kravet til forsvarlig arbeidstidsordning, og det står jo svart på hvitt i loven.

LES OGSÅ: Apotekere må ikke være så flink pike

Viktig å si fra

Hvis apotekeren opplever at arbeidstidsordningen er uforsvarlig og går på helsen løs, er det viktig å si fra til arbeidsgiver.

— Og så er det faktisk sånn da, at arbeidsgiver har en plikt til å gjøre noe med det, sa Amundsen ­Dystebakken, som la til at arbeidsgiver uansett har en plikt til å gjøre tiltak hvis det er forhold arbeidsgiver burde vært kjent med.

— Hvis arbeidsgiver for eksempel vet at i denne ­konkrete butikken så har vi veldig lav bemanning, og det har vi hatt over tid, da burde eller skulle ­arbeidsgiver forstått at her må jeg inn og gjøre tiltak for å sikre at arbeidstakerne som er igjen og også den lederen som har påtatt seg gjennom arbeidsavtale å ta noe ekstra, har en forsvarlig arbeidstidsordning.

Samtidig påpekte hun at det er den ansatte selv som merker arbeidsbelastningen på kroppen, og uten at det blir sagt fra, er det ikke så lett for arbeidsgiver å vite at det er nødvendig med tiltak.

— Pliktene ligger på arbeidsgiver. Det må det ikke være noen tvil om. Men for at arbeidsgiver skal ha en særlig plikt til å gjøre noe med det, så må vi faktisk bruke den retten og plikten vi har til å melde fra om ting som vi mener ikke er bra, sa hun.

Det er også viktig å si fra, om det er i e-post til ­nærmeste leder eller som avvik i avvikssystemet, for å ha dokumentasjon på at det er en situasjon som har vart over tid og at man har prøvd å ta det opp.

LES OGSÅ: Høye krav til å kalle apoteker ledende stilling

(Publisert i NFT nr. 5/2022 side 46)