Tirsdag møttes NMD og Norges Farmaceutiske Forening (Farmaceutene) i Arbeidsretten for å avklare hva bestemmelsen om pause i tariffavtalen egentlig sier. 

NMD ble representert av arbeidsgiverforeningen Spekter og advokat Tor Olav Carlsen som var klar på hva de mener. 

— Det NFF forsøker å få til, er litt sånn Ole Brumm-løsning; man skal ha ja takk begge deler. Man skal både ha de goder som man allerede har, og i tillegg så skal man ha enda mer på toppen, selv om man allerede er kompensert for dette, sa han.

LES OGSÅ: Farmaceutene tar NMD til Arbeidsretten

Pause til fri disposisjon

I lønnsoppgjøret 1986 ble Norges Farma­ceutiske Forening og ­Norges Apotekerforening (NAF) enig om at farmasøytene skulle få spisepausen til fri ­disposisjon. Denne bestemmelsen ble videreført i tariffavtalen mellom Farmaceutene/SAN og Norsk Medisinaldepot (NMD) / Spekter i 2001, og har stått uendret siden den gang.

Farmaceutene har i hele perioden lest ­formuleringen om «fri disposisjon» som at medlemmene skulle kunne disponere ­spisepausen etter eget ønske, noe som innebærer å kunne forlate apoteket. Etter at flere medlemmer varslet om at NMD hadde en annen tolkning av bestemmelsen, besluttet ­Farmaceutene å ta tak i dette. De har ­derfor gjennom SAN – ­Sammenslutningen av akademikerorganisa­sjoner i Spekter gått til sak mot arbeidsgiverforeningen Spekter, hvor NMD er medlem.

Saken var oppe i Arbeidsretten tirsdag 30. august, og dommen skal etter planen være klar i løpet av september.

Ville vært misvisende

Advokatfullmektig ­Mathias Calmeyer Østvold, som førte saken for SAN og Farmaceutene, bekreftet at foreningens medlemmer før oppgjøret i 1986 hadde rett til betalt spisepause. Tillegget om spisepause til fri disposisjon kom som et kompromisstillegg etter at Farmaceutene ønsket å redusere arbeidstiden fra 39 til 37,5 timer, mens Apotekerforeningen ikke aksepterte så kort arbeidstid. 

— Tilføyelsen av «fri disposisjon» medførte altså at spisepausene ble omdefinert fra å følge vanlig pauseregulering til å være til farmasøytenes egen disposisjon, sa han og slo fast at begge parter åpenbart oppfattet tillegget som en bedre avtale for farmasøytene enn den eksisterende hvor de hadde betalt spisepause, men var nødt til å være tilgjengelig for arbeidsgiver under pausen. 

— Tillegget om «fri disposisjon» ville vært overflødig og misvisende dersom det skulle forstås på noen annen måte. 

Hardere arbeidsliv

Fra Farmaceutene og SANs side handler saken om mer enn at farmasøyter skal kompenseres hvis de ikke får pausen til fri disposisjon. De mener apotekbransjen, lik mange andre bransjer, setter stadig mer press på arbeidstakernes rettigheter.

— Saken er dermed en del av et større bilde, og som arbeidstakerorganisasjon har SAN et ansvar for å ikke godta disse endringene, men sette foten ned for å beholde rettighetene som er fremforhandlet og at reglene følges, sa Calmeyer Østvold.

LES OGSÅ: Boots erkjenner feil og betaler erstatning til apoteker

Har vært enig om praksis

Calmeyer Østvold argumenterte for at partene stort sett har vært enig om tolkingen, at farmasøyter har kunnet gjøre hva de vil i spisepausen, og hvis ikke har det blitt kompensert. 

Han trakk blant annet frem et brev fra generalsekretær i Norges Apotekerforening, Tor Landsverk, til et medlemsapotek hvor han omtaler avtalen om spisepausen til fri disposisjon.

— «I praksis betyr dette at dersom arbeidstaker ikke kan benytte sin spisepause slik arbeidstaker selv ønsker, men må være til sted i apoteket, skal arbeidstaker ha kompensert for dette.» siterte han.

— Merk her at arbeidsgiver skriver svart på hvitt at dersom man må være til stede på apoteket, skal man bli kompensert for dette. Bestemmelsen ble altså brutt hvis man ikke kunne forlate apoteket. 

Etter hvert som det har blitt flere og flere apotek og færre og færre farmasøyter per apotek, har Vitusapotek strammet inn, og i de siste årene har det verken blitt tilrettelagt for at farmasøytene har kunne gjøre hva de vil i spisepausen eller blitt kompensert hvis de ikke kan det. 

Sjeldnere alenefarmasøyt før

Carlsen på sin side argumenterte for at det aldri har vært praktisert en ubetinget rett for farmasøytene til å forlate apoteket.  

— Det har vært fast praksis i over 35 år at farmasøyten ikke har forlatt apoteket når de har hatt pause hvis de er eneste farmasøyt, sa han.

Både farmasøytene som vitnet i saken og Calmeyer Østvold bekreftet at det så klart aldri har vært snakk om å forlate apoteket hvis en er eneste farmasøyt, siden det heller ikke ville vært lov. Men Calmeyer Østvold påpekte at tidligere var det sjeldnere et problem siden det da ofte var flere farmasøyter på jobb samtidig og i det minste var ofte apotekeren, som er farmasøyt og oppfyller lovkravet, men ikke var omfattet av spisepauseavtalen, og en farmasøyt til stede i apoteket.