Mattilsynet overveier tilsyn av helsekost i apotek

I 2020 kontrollerte Mattilsynet produktmerking og markedsføring av 50 forskjellige kosttilskudd. De fant større eller mindre brudd på lovverket på alle produktene. På 45 av produktene ble det tatt i bruk medisinske påstander.
— Og medisinske påstander om næringsmidler, inkludert kosttilskudd, er ulovlig, fastslår Anne Mette Wigdahl Østeraas (bildet), seniorinspektør ved Mattilsynet, avdeling Trondheim og omland, som var prosjektleder for tilsynet.

LES OGSÅ: Hvordan gi råd om bruk av plantebaserte produkter?

Ingen hadde rett i noe

Inspektørene plukket ut alt fra kjente storselgende ­produkter som blåbærbaserte Medox, som kan ­kjøpes overalt, til mer ukjente produkter fra mindre ­leverandører som Osteozan bestående av skjell og diverse planter og urter fra Maharishi Ayurveda. Til sammen 50 produkter fra 45 virksomheter.

Alle produktene som ble undersøkt hadde brudd på regelverket.
— Det er ingen som hadde noe rett, alle produktene hadde en eller annen feil i forhold til regelverket, sier Østeraas litt oppgitt.
Medisinske påstander regnes som de verste siden det er direkte regelverksbrudd, men det var nok av andre brudd på resten av punktene de sjekket. 
43 av de 50 brukte ikke-godkjente helse­påstander, 46 hadde villedende helsepåstander, 25 brukte ­helsepåstander som spiller på frykt, 17 produkter viste til anbefalinger fra helsepersonell og 28 ­produkter har navn som kan oppfattes som en helsepåstand uten at merkingen eller markedsføringen inneholdt en ­godkjent påstand om navnet.
Kosttilskudd med for eksempel kollagen i navnet er det mange av, men det finnes ingen godkjente ­helsepåstander om kollagen. Det betyr at hvis ­merkenavnet gir inntrykk av å være en helsepåstand, det kunne vært navn som Kollagen skin, eller Kollagen KneBøy, så er det brudd på regelverket.  

Pålegg til mange velkjente produkter

13 virksomheter har klaget på flere av vedtakene fra Mattilsynet, og til sammen 26 vedtak er påklaget. Da vi snakket med Østeraas, var litt over halv­parten av ­klagene behandlet, men kun noen få hadde fått ­medhold. Det er spesielt de med varemerke som ikke har en godkjent helsepåstand, har ulovlige eller ­villedende helsepåstander eller har påstander som viser til anbefalinger fra helsepersonell, som det ­gjenstår behandling av. Noen av dem er storselgere som stadig ruller over tv-skjermen. 
— Det er klart: Når det gjelder endring av et varemerke de har bygd opp over tid, er dette et inngripende pålegg, så det er forståelig at de klager, sier hun og legger til at tilsynsgruppen venter spent på ­resultatet av klagebehandlingen som vil legge grunnlag for ­hvordan regelverket skal tolkes fremover. 

Ikke imponert over apotek

Tilsynet tok ikke for seg noen apotek, men Østeraas ­tilstår at hun ikke alltid blir like imponert når hun ­besøker apotek, og er nok ikke helt uenig med lege Kaveh Rashidi og hans kronikk på nrk.no om hva som selges i apotekene (se også side 18). 
— De selges jo i flere apotek flere av disse ­produktene, fremhever hun.
Med et kjapt internettsøk vil en se at flere av ­produktene fra Mattilsynets undersøkelse er å finne i en håndfull mindre frittstående apotek. En vil også finne noen av produktene fra tilsynet hos de store ­kjedene, men ikke så mange. Det er dog nok av ­produkter som etter Mattilsynets tolkning av regelverket, har ­tvilsomme påstander på emballasjen og i markedsføringen og som er til salgs i alle apotek. 

 

Det er ingen som hadde noe rett, alle ­produktene hadde en eller annen feil i ­forhold til regelverket.

 

Østeraas påpeker at selv om produkteier, ofte ­produsenten, bryter regelverket når det gjelder ­merking og markedsføring, betyr ikke det at det er forbudt å selge produktet eller at en butikk gjør noe ulovlig i å selge det. Men butikken bryter regelverket hvis den direkte kopierer de ulovlige helsepåstandene fra produsenten i sin egen markedsføring. 

LES OGSÅ: Apotekene vurderer helsekostproduktene sine hele tiden

Kundene stoler på apoteket

Selv om det er lovlig å selge produktet, er det mulig å diskutere om det er etisk riktig. Et problem Østeraas ser i å selge kosttilskudd med helsepåstander som ikke holder vann etter regelverket i et apotek, er at apotek kan oppfattes som en del av helsevesenet. 
— Vi er jo av den oppfatning at det er mer trygt å handle på et apotek. Du kan sikkert få kjøpt akkurat de samme produktene et annet sted, men du vil uvilkårlig stole mer på apotek enn andre butikker, mener hun. 
— Blir det i seg selv en medisinsk påstand å selge det i apotek? 
— Kanskje ikke så ille, men det gir i hvert fall mer tillit, sier hun og legger til at det så klart vil ha mye å si hvordan de som jobber i apoteket omtaler produktet. 
— Hvis farmasøyten fremhever påstander om et produkt, er det ikke helt bra.

LES OGSÅ: Humbug i apotek vekker mange følelser 

Har snakket om tilsyn i apotek

Mattilsynet mottar flere bekymringsmeldinger som ­gjelder merking og markedsføring på kosttilskudd. De ser ofte, også på dette prosjektet, at noen ­virksomheter endrer markedsføringen i tråd med pålegget, men senere endrer til en annen ulovlig markedsføring. Østeraas er litt lei av å snu bunken og bruke Mattilsynets begrensede ressurser til å ta tak i de samme ­virksomhetene. Hun tilstår en viss ­misunnelse overfor Forbrukertilsynet og Legemiddelverket som kan gi økonomiske sanksjoner som svir.

Mattilsynet er derfor i ferd med å vurdere andre måter å føre tilsyn med kosttilskuddsbransjen for å jobbe mer systematisk og målrettet i fremtiden.
— Da har vi blant annet snakket om det med kjeder og apotek, siden det selges så mye kosttilskudd der, opplyser hun.
Hun påpeker også at når klagene er ferdigbehandlet, vil Mattilsynet planlegge et webinar for de som produserer, importerer og selger kosttilskudd. 
— Fortrinnsvis vil dette gjelde de vi har ført ­tilsyn med i kosttilskuddsprosjektet, men det er ­egentlig relevant for alle som selger kosttilskudd, og ­apotekbransjen burde være interessert i å delta på webinaret.

LES OGSÅ: Graver i skogen og arkiver på leting etter nygamle legemidler

(Publisert i NFT nr. 5/2022 side 15.)