Bruken av oksykodon, som har hovedskylden for den amerikanske opioidkrisen, har økt betydelig i Norge de ti siste årene. Nylig slo også Folkehelseinstituttet fast at flere overdosedødsfall nå skyldes bruk av sterke smertestillende enn heroin.

Petter C. Borchgrevink, overlege og avdelingssjef ved avdeling for smerte og sammensatte lidelser ved St. Olavs hospital og professor ved NTNU, har forsket på bruken av opioider i 22 år og mener det er viktig å følge den utviklingen nøye. Samtidig advarer han mot å bli hysteriske. Hans kolleger i USA og Canada frykter nå at bruken går for fort nedover og at mange pasienter med akutte smerter og kreft blir underbehandlet og lider.

— Spesielt i Canada er det så ille at en del leger tør ikke å skrive ut opioider i det hele tatt. Dette er farlig, og det må vi ikke gjøre i Norge. Vi må ikke slå pendelen andre veien, slo han fast under Farmasidagene.

Han påpekte også at fastlegene har et dilemma med pasienter som det nesten ikke er mulig å avvende og oppfordret farmasøyter til å huske at når de ser fastleger som skriver ut oksykodon, så må pasientene ha det, på samme måte som LAR-pasienter må ha LAR-medisin.

Les mer og se bilder fra Farmasidagene: Farmasidagene tilbake i levende live

Opioidkrisen er drevet frem av kyniske profitører

Borchgrevink var invitert for å snakke om oksykodonskandalen og faren for at det samme kan skje i Norge sammen med blant andre overlege ved Legemiddelverket, Sigurd Hortemo, og journalist i NRK, Tormod Strand.

IKKE FIKSJONS, MEN FAKTA: Journalist i NRK synes nesten det er vanskelig å skjønne at reklamene for OxiContin faktisk er virkelige.

Strand innledet med å fortelle om hvordan han ble nysgjerrig på temaet av å se tv-serien om opioidkrisen, Dopesick.

— Det som gjorde størst inntrykk på meg, var hvordan Purdue Pharma – altså dette amerikanske selskapet – hvordan de helt bevisst så ut til å rette seg mot fattige avindustrialiserte områder, og reklamematerialet de brukte både i Dopesick, men også på ekte, var fiskehatter med OxiContin på, og de laget cd-er med tittel: «Get in the swing with OxyContin».

— Og det er ikke fiksjon. Det er fakta.

LES OGSÅ: Farmasigigant sier seg skyldig og skal betale 77 milliarder kroner

Går Norge i opioidfellen med åpne øyne?

Nær en halv million mennesker har dødd som følge av opioidbruk siden 1990-tallet, og hovedskylden for krisen plasseres på oksykodon, best kjent under markedsføringsnavnet OxiContin solgt av familiebedriften Purdue Pharma eid av Sackler-
familien.

— Den er drevet frem av kyniske profitører som handlet mot bedre vitende, sa Strand som la til at oksykodon sikkert er et bra legemiddel mot kreftsmerter og akutte smerter.

— Problemet er at de ble ikke markedsført som bare det. Det er problemet i USA, og så får vi se hvordan det går i Norge. Spørsmålet er om Norge er i ferd med å gå inn i den samme katastrofen med åpne øyne.

 

Spesielt i Canada er det så ille at en del leger tør ikke å skrive ut opioider i det hele tatt. Dette er farlig, og det må vi ikke gjøre i Norge. Vi må ikke slå pendelen andre veien.

Petter C. Borchgrevink

 

Strand har laget flere reportasjer om saken og har blant annet snakket med nordmenn som er avhengig av oksykodon. Han har også belyst at Legemiddelverket har godtatt en formulering i Felleskatalogen som sier at mindre enn én av hundre blir avhengig. Han ser faresignaler i flere avhengige og overdoser.

— Vi jobber videre med dette. Det kommer en sak om Norge, som dere må følge med på, avsluttet han.

LES OGSÅ: Farmasøyter må ikke bli utkonkurrert av doktor Google

Heldigvis lavere økning enn i USA

Legene Borchgrevink og Hortemo var hakket mer optimistiske enn journalisten. Gjennom prosjektet Preventing an opioid epidemic In Norway (POINT) har Borchgervink og kollegene sett på den vedvarende bruken av opioider i Norge over flere år.

— Vi var veldig spente da vi for ett år siden så på det igjen. Og da ser vi heldigvis at økningen på langt nær er så stor som i USA, konstaterte han.

 

 Opioidkrisen er drevet frem av kyniske profitører som handlet mot bedre vitende.

Tormod Strand

 

Han ser dog faresignaler i økt bruk av benzodiazepiner og z-hypnotika, samt økningen i overdosedødsfall fra smertestillende.

— Vi er litt urovekkende nært amerikanske tilstander når det gjelder dette her. Det er klart at dette må vi ta alvorlig og følge med på, sa han og minnet om viktigheten av å opprettholde forskningen på opioider.

— Vi må monitorere dette videre, men det krever forskningsmidler. Det er ganske komplisert å følge med på langvarig bruk av opioider.

Viktig med alternativer til opioider

Borchgervink opplyste også om at POINT-prosjektet har foreslått 17 forskjellige tiltak som fastlegene kan gjøre som ikke-medikamentelle alternativer til opioider.

 
Jeg mener jo at myndighetene har sett skriften på veggen og tatt grep. Så min vurdering er at vi ikke er på vei til amerikanske tilstander i Norge.

Sigurd Hortemo

 

Hortemo fra Legemiddelverket mener også det er viktig å hjelpe legene med å finne alternativer til smertestillende.

— Jeg tror mange leger ikke synes de har gode verktøy å møte pasienter med utover smertestillende, sa han og undret på om det kanskje er behov for egne instanser som slike pasienter kan henvises til.

Ikke amerikanske tilstander

 overlege ved Legemiddelverket, Sigurd HortemoVidere kunne Hortemo (bildet) bekrefte at myndighetene ser de samme negative trendene når det gjelder opioidbruk i Norge som akademia og mediene.

— Denne utviklingen gjør at både politisk ledelse og vi i helsebyråkratiet følger dette nøye, understreket han.

Han tror den bevisstheten har ført til at det er gjort gode tiltak i tide for å unngå en opioidkrise i Norge.

— Jeg mener jo at myndighetene har sett skriften på veggen og tatt grep. Så min vurdering er at vi ikke er på vei til amerikanske tilstander i Norge, fremholdt han og ramset opp flere argumenter for hvorfor det er annerledes i Norge enn USA:

— Vi har leger som altoverveiende har et nøkternt forhold til det å bruke opioider.

— Vi har klare advarsler om risiko for avhengighet i preparatomtalen.

— Det er ingen markedsføring.

— Veilederen fra HOD (Helse- og omsorgsdepartementet) er veldig klar på at bruk av opioider ved langvarige ikke-maligne smerter, det er unntaket.

— Og så mener jo jeg at vi har et helt annet samfunn enn disse samfunnene i forfall i USA når det gjelder utdanning, helsevesen, arbeidsliv og sosialt sikkerhetsnett. Så det er en annen setting, påpekte han.

Samtidig mener Hortemo at Norge har noe å lære.

— Det ene er at omfattende opioidbehandling av langvarig smerter som ikke skyldes kreft, det er ikke lurt. Og det andre som er veldig viktig, det er at vi må ta vare på de som allerede har blitt avhengige. Vi har sett i USA der de strammet for fort til, og de ble skjøvet ut til å hjelpe seg selv og søkte det illegale markedet. Det har gått veldig galt.

LES OGSÅ: Bekymret for økt bruk av smertestillende blant unge

(Publisert i NFT nr. 9/2022, side 23-24.)