Omtrent ingen er lenger i tvil om at antibiotikaresistens er en stor trussel, men ingen vet heller helt hvordan vi skal redde oss fra det resistensnestor Dag Berild kaller en langsom pandemi. 

— Det skjer veldig lite, sa han da han holdt foredrag i en bakgård i Arendal.  

Berild er spesialist i infeksjonssykdommer og professor ved Oslomet – storbyuniversitetet og har agitert for å ta tak i antibiotikaproblemet i tre tiår. Alle sier seg enig, men verken politikerne eller pasientorganisasjonene vil fronte det. Det ligger heller ikke inntekter i det, så industrien er også tilbakeholden. Han påskjønner dog tidligere helseminister Bent Høie med litt skryt for å ha laget en handlingsplan, men rister på hodet over at den ikke er blitt forlenget. 

— Der er det noen i Helsedirektoratet eller departementet som har forsømt seg, mente han.

LES OGSÅ: Nicholas legger hele hjertet i kampen mot antibiotikaresistens  

Act Now FP!

Berild la frem et dystert fremtidsscenario for en postantibiotisk verden som deler av verden allerede er inne i. Små infeksjoner blir dødelige, mye kreftbehandling og mange operasjoner blir umulige, og verdensøkonomien vil bli hardt rammet.

 — Men det er litt lys i tunnelen. Vi kan nemlig gjøre noe, sa han for å avslutte litt mer optimistisk.

Berild har først og fremst jobbet med forbedring av antibiotikabruk, og gjennom en rekke studier har han og andre vist at det er mulig å senke bruken betydelig. Han viste til en studie på barneavdelingen ved Aker sykehus. 

— I løpet av fem år halverte vi antibiotikabruken, og vi hadde stålkontroll på dødelighet og sykelighet og bivirkninger og kostnader. Det var ingen negative konsekvenser. Stort sett alle studier man har gjort for å redusere antibiotikabruk, har vært vellykket, og det har ikke gått på bekostning av liv og helse, sa han, men understreket at mange flere tiltak må til, og det må jobbes langt utenfor sykehusene; det er et problem som må løses globalt og politisk.

— Act now FP! avsluttet han stramt. 

— Og FP står for «for pokker», la han til.

LES OGSÅ: Første nye antibiotikum på 30 år kan komme fra nord

Norge bør og kan ta ansvar 

Berild mener Norge har et slags ansvar for å eksportere sin antibiotikabruk som har sikret at det er lite resistens og vi fremdeles kan bruke penicillin. 

— Der kan andre lære av oss, fastslo han.

Leder i Norges Farmaceutiske Forening, Urd Andestad, holdt også innlegg under arrangementet, og hun støttet Berild i at Norge bør ta ansvar.

— Norge er et bitte litte land, men likevel så har vi en påvirkningskraft globalt, sa hun. 

I tillegg mener hun Norge bør ta større ansvar for forskning. 

— Det skulle bare mangle at Norge, med vår posisjon og økonomiske kapasitet, støtter forskning og utvikling av antibiotika og andre metoder for å eliminere resistente bakterier.

Andestad trakk også frem at Norge med sine kompetente innkjøpsmyndigheter burde kunne etablere innkjøpsmekanismer som gjør at industrien finner det nyttig å utvikle og produsere nye legemidler og metoder. 

LES OGSÅ: Farmasøyters forskning på antibiotika samles

Null koordinering i Norge

Legemiddelindustrien var også representert ved Monica Larsen fra Legemiddelindustrien (LMI) og administrerende direktør i SoftOx Solutions, Geir Almås.

Larsen bekreftet forklaringen på hvorfor det er vanskelig for industrien å utvikle antibiotika, men pekte også på at internasjonal legemiddelindustri har opprettet et fond på en milliard dollar for å utvikle nye antibiotika.

Arendalsuka

SoftOx har i flere år jobbet med stoffer som har antimikrobiell effekt og begynner nå å se resultater med produkter som har vært gjennom klinisk fase, og har fått støtte og samarbeidsavtaler med både US Navy og Det europeiske forsvarsfondet. Almås er ikke særlig begeistret for det norske systemet for forskningsutvikling.

— Kampen i Norge er ganske tøff fordi det er null koordinering, det er null fokus, og det er null oppfølging, sa han og viste til at Forskningsrådet kun sender penger og bryr seg lite i etterkant, mens US Navy følger tett opp.

LES OGSÅ: Arnfinn har kjempet mot resistensproblemet i over 20 år

Avmakt

Stortingspolitiker for Høyre og farmasøyt Sveinung Stensland har lenge vært engasjert i temaet og fortalte litt oppgitt at han har lansert flere forslag for å ta tak i problemet, blant annet om å gi industrien mulighet til å avskrive forskning på antibiotika på samme måten som oljeindustrien, men at det har falt på steingrunn. Så tiltroen hans til at han og resten av politikerne i stortingssalen kan løse problemet, har sunket. 

— Inspirert av Berild, så er det vel mer avmakt i denne sal, sa han.

LES OGSÅ: Tarmen og Google Maps kan skjule løsningen på antibiotikaresistens​​​​​​

(Publisert i NFT nr. 7/2022 side 22-23.)