Legemidler er designet for å være biologisk aktive i små mengder, og de er stabile for å nå frem dit i kroppen de skal virke. Det er ikke positive egenskaper i alle tilfeller.

— Disse iboene farmasøytiske egenskapene som vi er så glade i og som vi kan så mye om, de er problematiske i et miljøperspektiv, sa Laila Pagh-Skov, kvalitetsleder ved Sykehusinnkjøp HF, under Norsk Farmasøytisk Selskaps miljøkurs for farmasøyter i Oslo i september.

Sykehusinnkjøp har miljøkrav i anbud

Sykehusinnkjøp har begynt med miljøkrav i legemiddelanbud og mener de har vist at det er mulig å ta med miljøkrav i offentlige anskaffelser av legemidler uten at det blir vesentlig dyrere. Pagh-Skov opplyste at de så langt har gjennomført åtte og er i gang med tre til. Hun har derfor jobbet mye med klima og miljøspørsmål de siste årene og var invitert av selskapet for å snakke om hvordan legemidler kommer ut i naturen, og hva de kan føre til.

LES OGSÅ: Sykehusinnkjøp er først i verden med miljøkrav

Diklofenak og alle gribbene i Pakistan

Et av de største problemene er antibiotika som kommer ut i naturen og er med på å skape resistens, men det er flere legemidler som påvirker naturen uten at vi vet mye om hvilke legemidler som har virkning, hva slags virkning de har eller styrken på virkningen.

Det finnes cirka 4000 substanser, og vi mangler data på miljørisikoen på 88 prosent av dem.

— Vi er omgitt av en cocktail av ulike substanser som kan ha en negativ effekt, hevdet hun.

Analysemetodene har dog blitt bedre, og vi begynner å få noe data. Hun fortalte at det er funnet virkestoffer i alle verdensdeler, også polene. De kommer ut i både jord, luft og vann, men de fleste studiene av legemidlers påvirkning på miljøet er gjort på vanndyr. Det er blant annet vist at antipsykotika endrer atferden til fisk, og hormonelle midler er vist å påvirke reproduksjon.

— Og så har vi noen enkeltstående substanser som plutselig viser seg å være et problem, sa Pagh-Skov og fortalte om diklofenak og gribbene i Pakistan.

— Der døde plutselig alle gribbene.

Bestanden av gribb sank med 90 prosent, og de fant ut at det skyldtes diklofenak. Kyr ble behandlet med diklofenak. Hvis kyrne ble liggende når de døde, kom gribbene og spiste dem, og diklofenaken ga dem akutt nyresvikt.

— Det viser at giftigheten ofte kan komme litt bardust på, påpekte hun.

LES OGSÅ: Gir utenlandske forskere antibiotikasjokk

Hav- og landbruk er største syndere

Legemidler har tre hovedveier ut i naturen. Tall fra 2018 viser at hav- og landbruk er den store synderen med 60 prosent, 38 prosent kommer fra menneskelig forbruk, og to prosent kommer fra produksjonen.

— Det er på det menneskelige forbruket vi kan påvirke, mente Pagh-Skov og trakk frem to måter å senke forurensingen fra legemidler.

Selv om Norge har gode systemer for å håndtere legemiddelavfall, er det mange legemidler som havner i do eller vanlig søppel.

— Det må vi unngå, og det er viktige ting som vi kan informere om.

Noe av legemidlet som har vært gjennom kroppen, går ut i kloakken som ikke har teknologi til å rense ut legemidler, og videre ut i vannet. Slik teknologi finnes, men det er dyrt.

— Men det er ikke umulig, understreket hun og viste til at Sverige bygger renseanlegg med slik renseteknologi.

Industrien er avgjørende lokalt

Industrien slipper i helhet lite legemidler ut i naturen, men når de først gjør det i land med mye produksjon og lite regulering, så er det i store mengder.

— Da kan vi snakke gram, og det er ikke kjekt når vi snakker antibiotika. Her skjer en stor del av antibiotikaresistensutviklingen.

Pagh-Skov avsluttet delvis oppmuntrende med å vise til at det skjer ting på alle nivåer. Det utvikles bedre teknologier, det vedtas reguleringer, og industrien har foreslått grenseverdier for blant annet antibiotikautslipp.

— Men det er ikke bra nok, konkluderte hun.

GE sikrer legemidlenes oppstandelse

FÅR LEGEMIDLENE TIL Å GJENOPPSTÅ: Avdelingsleder ved GE Healthcare AS i Lindesnes, Jan Ivar Berge, fortalte ­hvordan GE gjenbruker sine råvarer.

Norsk Farmasøytisk Selskap (NFS) hadde invitert mange innen farmasien og utenfor til å snakke om legemidler og miljø. Blant flere snakket avdelingsleder ved GE Healthcare AS i Lindesnes, Jan Ivar Berge, om hvordan GE gjør sin produksjon av kontrastvæske mer miljøvennlig. Foredraget hans hadde fått tittelen Legemiddelproduksjon fra vugge til grav, men han mener det er en utdatert tankegang.

— Som god sørlending vil jeg ha med et steg til; oppstandelsen, smilte han.

— Ethvert legemiddel bør kunne oppstå. Det skal ikke forsvinne ut i naturen, og det skal ikke bare være borte, sa han og fortalte om hvordan GE klarer å hente inn igjen og gjenbruke jod fra alle deler av produksjonsprosessen.

LES OGSÅ: Norsk legemiddelindustri tjener på grønn produksjon

Innleverte legemidler skapte problemer i Vitusapotek

PIKRINSJOKK: Hege Willoch fra NMD fortalte om problemet de hadde med pikrinsyre ved et Vitusapotek.

Fagdirektør ved Norsk Medisinaldepot (NMD), Hege Willoch, snakket om miljøaspektene ved multidose og hva apotekfarmasøyter kan gjøre for miljøet. Apotekene tar imot gamle legemidler, men det kan noen ganger ha kuriøse konsekvenser, og hun fortalte om da de hadde oppdaget at noen hadde levert inn pikrinsyre.

— Da måtte vi ha spesialfolk ut. Det kom politi i bombeuniformer og måtte detonere det lokalt. Den redningsaksjonen kostet 300 000 kroner, sa hun.

Du er hva du utskiller

DU ER HVA DU UTSKILLER: Frederik Andre Hansen fortalte om sin forskning på avløpsvann.

Postdok Frederik Andre Hansen fra Farmasøytisk institutt ved Universitetet i Oslo jobber med analyse av legemidler i avløpsvann.

— Du er hva du utskiller, smilte han.

Metoden brukes blant annet til å finne bruken av legemidler i en befolkning og ble brukt første gang i 2005 av italienske forskere som fant at mengden kokain i avløpsvannet som rant ut i Po-elven, tilsa høyere forbruk enn det som ble rapportert.

Metoden har også blitt brukt til å forutsi koronautbrudd, fordi forskere så en betydelig økning i virusmengden i kloakken tidlig i utbruddet.

Fordelene med en slik metode er at den er ikke-invaderende; du henter bare opp vann fra kloakken, den er upartisk; avløpsvannet juger ikke om hvor mye kokain det har i seg, og det skjer i realtid; eneste forsinkelse er tiden det tar fra toalettet og ut i kloakken.

Emballasje er ikke det verste vi har

PLAST FORTJENER IKKE SITT RYKTE: Johannes Daae fra grønt punkt snakket blant annet om at plast har fått et ufortjent dårlig rykte.

Johannes Daae, utviklingssjef i Grønt Punkt, fortalte om emballasjens kretsløp.

Han er godt fornøyd med at alle har blitt mer oppmerksom på bruken av plast og emballasje de siste årene, men la også til at noen ganger går kampen mot emballasje litt over stokk og stein. Han minnet om at plastemballasje fører til mindre utslipp enn glass, fordi glass veier mye mer og krever mer energi under frakt. Emballasje er også noen ganger helt nødvendig for at et produkt skal holde seg, og at produktet inni nesten uansett utgjør en mye større miljøbelastning enn emballasjen rundt det. Det er derfor viktigere å sikre at produktet er holdbart, ikke går til spille etter kort tid og utnyttes, enn det er å gjøre emballasjen litt mindre miljøskadelig.

— Hvis du plukker epler fra epletreet i hagen din hvor du ikke har gjort noe, og du putter det i en emballasje, så vil nok emballasjen ha større miljøbelastning eller flaskevann. Men det er omtrent de to eneste eksemplene hvor det du emballerer ikke har en mye større miljøbelastning, poengterte han.

(Publisert i NFT nr 8/2022 side 29-30.)

Rettet feil om at kyr regnes som hellig i Pakistan 28/11-22.