Årlige målinger av pasientskader viser at legemiddelbehandling er et høyrisikoområde, og forskning viser at hver femte innleggelse i akuttmottak kan knyttes til legemiddelbruk. Legemiddelsamstemming og legemiddelgjennomgang er metoder som anbefales for å bidra til trygg og effektiv legemiddelbruk.

— Bruk av mange legemidler samtidig øker faren for legemiddelskade. Dette rammer særlig personer med kroniske lidelser, eldre eller multisyke. Vi ser også at sjansen for at noe skal gå galt øker når mange er involverte i selve legemiddelbehandlingen, spesielt ved overgangen mellom tjenester og tjenestenivå. Legemiddelbehandling er komplisert, og det kan være utfordrende å optimalisere den enkeltes behandling. For at vi skal bidra til tryggere legemiddelbruk, må vi jobbe systematisk i alle deler av helse- og omsorgstjenesten og involvere pasienten i hele forløpet. Legemiddelgjennomgang og legemiddelsamstemming er gode metoder i så måte, sier divisjonsdirektør Johan Torgersen i Helsedirektoratet på direktoratets nettsider.

Helsedirektoratet lanserte høsten 2022  nasjonale faglige råd for legemiddelsamstemming og legemiddelgjennomgang for å bidra til god kvalitet i legemiddelbehandlingen ved å gi veiledning om rutiner og gjennomføring av legemiddelsamstemming og legemiddelgjennomgang, og for at dette gjennomføres når det anses medisinsk nødvendig og i henhold til krav i lovverk.

LES OGSÅ: Høyre, KrF, Frp og Venstre ønsker legemiddelgjennomgang i apotek

Nye råd, bygger på gamle

De nasjonale faglige rådene for legemiddelsamstemming og legemiddelgjennomgang er nye, men seniorrådgiver Kirsti Bjerke Sæthre i avdeling retningslinjer og fagutvikling i Helsedirektoratet forklarer at rådene bygger på en tidligere veileder for legemiddelgjennomgang og tiltakspakker fra I trygge hender 24/7
(tidligere Pasientsikkerhetsprogrammet).

— Det er derfor ikke lagt inn nye krav til utføring av metodene, men Helsedirektoratet har imidlertid gitt noen føringer for å tydeliggjøre hvordan tilrettelegging og gjennomføring av metodene bør foregå. Noe av hensikten med sammenslåing av veileder og tiltakspakkene er å se legemiddelsamstemming og legemiddelgjennomgang i mer sammenheng, skriver hun i en e-post.

LES OGSÅ: Unge farmasøyter tilbyr legemiddelgjennomgang

Farmasøyter blir viktig

De faglige rådene er delt inn i tre kapitler, hvor det første omhandler rutiner og gjennomføring i henhold til faglig forsvarlighet og pasienters rettigheter. Dette er primært rettet mot virksomhetsledere. De to andre kapitlene gir råd om selve gjennomføringen av legemiddelsamstemming og legemiddelgjennomgang og har helsepersonell som hovedmålgruppe.

Sammenliknet med tidligere gis det i første kapittel tydeligere veiledning om kompetanse, ansvarfordeling og tverrfaglig samarbeid. Her er farmasøyter en av yrkesgruppene som trekkes frem som særskilt aktuelle å delegere oppgaver til innen legemiddelsamstemming og legemiddelgjennomgang.

Sæthre viser til følgende eksempler på oppgaver som kan delegeres:

• Lege kan få bistand fra sykepleier, vernepleier eller farmasøyt til å innhente informasjon om legemidler og foreta pasientintervju før lege godkjenner samstemt legemiddelliste.

• Farmasøyt kan bidra med systematisk vurdering av legemiddelbruken på forhånd, og/eller delta sammen med lege og annet helsepersonell i selve legemiddelgjennomgangen.

I de nylig lanserte nasjonale rådene er det i tillegg en tydeligere veiledning for når legemiddelsamstemming og legemiddelgjennomgang skal eller bør gjennomføres.

Ikke rettslig bindende krav

— Er de faglige rådene mest å se som anbefalinger, eller ligger det også noen sterkere krav til virksomhetene her?

— Helsedirektoratet publiserer ulike normerende produkter som gir råd og anbefalinger til helsetjenestene og til befolkningen. Dette inkluderer nasjonal faglig retningslinje, nasjonal veileder, nasjonale faglige råd, nasjonale pasientforløp og pakkeforløp samt rundskriv. Det normerende produktet for legemiddelsamstemming og legemiddelgjennomganger er nasjonale faglige råd. Nasjonale faglige råd blir gitt på områder med lite faglig uenighet, men der det likevel er behov for å gi nasjonale råd og praktiske eksempler relatert til pasienter og befolkning. Helsedirektoratet har et lovfestet mandat til å utgi nasjonale faglige råd, både når det gjelder folkehelse, kommunale helse- og omsorgstjenester og spesialisthelsetjenesten, svarer Sæthre.

Hun forklarer at Helsedirektoratets råd og anbefalinger ikke er rettslig bindende for tjenesteyterne, men beskriver nasjonale helsemyndigheters oppfatning av for eksempel

• hva som er god faglig praksis

• hvordan relevant regelverk skal tolkes

• hvilke prioriteringer som er i samsvar med vedtatt politikk på helse- og omsorgstjenesteområdet og andre tilgrensende sektorer.

Noe bør gjøres, noe skal gjøres

De normerende produktene har ikke noen innbyrdes rangering. Grad av normering angis av teksten i hver enkelt anbefaling og råd, uansett hvilken produkttype de står i.

• Når Helsedirektoratet sier «skal», betyr det at anbefalingen/rådet er basert på lov eller forskrift, eller når det er så klart faglig forankret at det sjelden er forsvarlig ikke å gjøre som anbefalt.

• Når det står «bør» eller «anbefaler», er det en sterk anbefaling/råd som vil gjelde de aller fleste.

• Når det står «kan» eller «foreslår», er det en svak anbefaling/råd der ulike valg kan være riktig for ulike pasienter.

(Publisert i NFT nr. 1/2023 side 7.)