Pasientene ble friskere med farmasøyt i hjemmetjenesten

I begynnelsen av pandemien startet Tromsø ­kommune et prosjekt med farmasøyt i hjemme­tjenesten. Allerede nå, ett år før prosjektslutt, er alle enig om at farmasøyt klarer de seg ikke uten, og de ansetter to i faste stillinger.

— Det har vist seg å være veldig positivt både for pasientene og de ansatte. De sier de ikke kan tenke seg hvordan det ville være å gå tilbake, sier kommunefarmasøyt Ellen Riksvold.

— Og det jo artig, smiler hun.

Les også: — Hvorfor har vi ikke skaffet farmasøyt før?

Noen ­pasienter har blitt betydelig bedre etter at farmasøyten har vært ­involvert i legemiddelbruken.

Solskinnshistorier

Selv om det har vært utfordringer underveis, har Riksvold vanskelig for å beskrive prosjektperioden som noe annet enn vellykket.

— Det vi har sett, er at vi har fått til en god oppfølging av de pasientene som farmasøyten har jobbet med. Det blir gjort flere samstemming og legemiddel­gjennomganger. Vi har oppdaget feil som kanskje ellers ville vært vanskelig å oppdage, forteller hun og legger til at det gjelder særlig feilbruk av sovemidler, beroligende midler og blodtrykkssenkende midler.

Og ikke minst har hun noen solskinnshistorier:

— Noen pasienter har blitt betydelig bedre etter at farmasøyten har vært involvert i legemiddelbruken.

Farmasøytvekst i Tromsø: Kommunefarmasøyt Ellen Riksvold og klinisk farmasøyt i prosjektstilling, Heba Raid Jawad, gleder seg til å få flere farmasøyter til kommunen. Foto: Privat

Les også: Høie ser at farmasøyter øker pasientsikkerheten

Faller mellom tre stoler

Kommunehelsetjenesten i Tromsø har mellom 90 og 95 avdelinger hvor det håndteres legemidler. Kommunen har hatt kommunefarmasøyt siden 2015, og de har lenge lagt vekt på klinisk farmasi.

— Det har vært et stort ønske fra helse- og omsorgstjenesten å få hjelp til samstemming og legemiddelgjennomgang helt ned på enhet og pasientnivå, sier Riksvold som selv jobber på systemnivå.

— Jeg har aldri mulighet til å være så tett på ­tjenesten, forklarer hun.

Derfor startet de et prosjekt med farmasøyt i én av hjemmetjenestens fem enheter i 2020, i enhet Midtbyen. Hjemmetjenesten har mange eldre som ­bruker mye medisiner og som sjelden er i kontakt med ­fastlege eller apotek.

— De pasientene faller ofte mellom to eller tre stoler, så det var et fornuftig sted å begynne.

Farmasøyten ble koblet med et inntaksteam som vurderer pasientenes hjelpebehov når de kommer nye til tjenesten, eller tilbake etter sykehusopphold. I tillegg har farmasøyten vært tilgjengelig som rådgiver for de ansatte på enheten og fulgt opp pasienter de ansatte mener har behov.

Drømmer om minst fem farmasøyter

Når nye farmasøyter er på plass, er det enhet Nordøya som også får glede av farmasøytkunnskap, men ­fremdeles er det flere enheter uten farmasøyt.

— Vi håper å få tre til på sikt, slik at alle fem hjemmetjenesteenhetene får hver sin farmasøyt, sier Riksvold og føyer til at de egentlig ønsker det på flere av enhetene også, blant annet på Helsehuset.

Før de kommer så langt, må sluttrapporter og ­økonomien på plass, men hun er optimistisk. Foreløpig har det ikke vært vanskelig å få gehør hos ledelsen.

— Når man har gode resultater og de ansatte og lederne i enheten skryter veldig av farmasøyter, så har det ikke vært vanskelig å argumentere for det oppover, sier hun og skryter av seksjonslederen for hjemmetjenesten som har vært flink til å fremsnakke farmasøytene.

Les også: Kliniske farmasøyter: Fra skepsis til uunnværlighet

(Publisert i NFT nr. 3/2022 side 7)