Farmasøyter passer bra til styrearbeid

En utvidelse av loven for styresammensetning ble vedtatt i fjor og innføres trinnvis fra og med nyttår. Innen 2028 vil 20 000 selskaper måtte rekruttere nesten 13 000 nye styremedlemmer, stort sett kvinner. Allerede innen nyttår er det behov for over 6000 nye kvinnelige styremedlemmer.

Dette må farmasøyter, spesielt kvinnelige, ta innover seg og benytte seg av, mener farmasøyt, styreleder i Norsk Farmasøytisk Selskap (NFS) og daglig leder i Teriak, Ken Tesaker, og farmasøyt Åse Aulie Michelet som for øyeblikket er styreleder i fire foretak og har en lang erfaring fra mange styrer med mer enn 20 styreverv i norske og internasjonale selskaper, blant annet store selskaper som Orkla, Yara og Odfjell. Hun ble også tildelt Gabrielsen-prisen for 2010, som ble gitt den norske kvinnen som anses som best egnet til å bli styreleder i et allmennaksjeselskap (ASA).

— Nå er det et rom hvor mange styrer vil kikke etter kompetente kvinnelige styremedlemmer, og her sitter vi med en kvinnedominert bransje med veldig høyt kompetente folk som kan både tekniske fag, altså de kan noe om legemidler, og de kan i tillegg forretningsdrift og økonomi, sier Tesaker.

Aulie Michelet er helt enig.

— Nå er det veldig mange rekrutteringer. Og spør du om det er bruk for farmasøyter i styrer, så vil jeg si: Ja. Jeg tror det er mange som ville kunne gjøre en god jobb. Den bakgrunnen, utdanningen, tankegangen og erfaringene har samfunnet bruk for, slår hun fast.

LES OGSÅ: Åse Aulie Michelet: Topplederfarmasøyt med ja-holdning

Bra for farmasøyten og bra for farmasien

For Tesaker og selskapet er ikke dette bare en mulighet for den enkelte farmasøyt som ønsker å utvikle seg og søke nye utfordringer. Det er også med på å øke bevisstheten om farmasøyter og farmasien.

— Det er tre ting: Det ene er at mange styrer vil ha stor nytte av å ha en farmasøyt, så det ville være bra for mange bedrifter, det vil være bra for den enkelte som har lyst til å gjøre det og få flere muligheter, og det vil være bra for farmasien, for de vil være en slags ambassadør for den kompetansen vi har, sier han og legger til at dette er hans store mål som styreleder i Selskapet.

— Jeg ønsker å gjøre farmasien mer synlig, spesielt blant de som skal utdanne seg. I dag får vi ikke mange nok av de beste studentene til å søke farmasi.

— Mange i samfunnet oppfatter at det farmasøyter kan, er å stå bak en disk, hvor det nå til og med er selvbetjening, så det er veldig negativt og misvisende med den bakgrunnen og den krevende utdanningen. Farmasien strever med å få frem innholdet i utdanningen, føyer Aulie Michelet til.

— Jeg heier på at farmasøyter kommer mer ut og at bransjens eller farmasøytenes utdanning kommer frem mer enn slik det er nå.

Stor interesse for styreverv blant farmasøyter

NFS arrangerte i fjor høst et møte om styrearbeid, og det var tydelig at det er noe farmasøyter er interessert i, for møtet trakk over dobbelt så mange som Selskapet er vant til å ha på slike møter.

 

Nå er det et rom hvor mange styrer vil kikke etter kompetente kvinnelige styremedlemmer, og her sitter vi med en kvinnedominert bransje med veldig høyt kompetente folk som kan både tekniske fag, altså de kan noe om legemidler, og de kan i tillegg forretningsdrift og økonomi.

^{Ken Tesaker}

 

Aulie Michelet snakket der om sine erfaringer sammen med to andre farmasøyter med god kjennskap til styrearbeid, Håvard Selby Ebbestad og Hilde Erstad. Tesaker opplyser at de etter planen vil ha et nytt slikt møte til høsten.

Farmasøyter er gode på orden

Begge mener at de fleste farmasøyter med minst et tiår erfaring fra arbeidslivet vil kunne ha noe å tilføre et styre, men selv om det vil bli et stort behov for å finne kvinner til styreverv og farmasøyter er aldri så flinke, så er det ikke bare å ringe styreleder i Equinor og tilby sine tjenester.

— Det er jo ikke et verv du bare får utdelt sånn tilfeldigvis, ikke sant, påpeker Aulie Michelet og har flere punkter interesserte farmasøyter må vurdere.

Du må tenke gjennom hvilke typer virksomhet det er behov for det en farmasøyt kan.

— Da tenker jeg med en gang logistikk og system. Systemtankegang, det trenger nesten alle bedrifter, ordning och reda. Det behovet har ikke blitt mindre med alle de krav og reguleringer som er. At du kan tenke helse, miljø og sikkerhet, du kan tenke internkontroll, og du kan tenke risikovurdering.

Farmasøyter vil være gode på matproduksjon

Enda mer spesifikt ser Aulie Michelet for seg at farmasøyter har kompetanse som er spesielt nyttig innen matproduksjon. Ikke minst innen oppdrettsnæringen, som hun selv kjenner godt etter å ha vært administrerende direktør i Marine Harvest, nå Mowi.

— Der vil jeg si at farmasøyter både vil skjønne behovet for god fiskehelse, de vil skjønne hvordan produksjonslokalene må være rene, og de vil skjønne hvordan de skal passe på at de ikke får sykdom inn i slakteriet for god mattrygghet, konstaterer hun.

— Jeg vil si at farmasøyter i den bransjen vil ha masse de kan bidra med.

 

Man må ut i omgivelsene og bygge nettverk og tørre å selge inn seg selv, for hvis man ikke tør det, så blir det nok ikke noe ut av det. Det er ingen som kommer til å komme og banke på døren og spørre etter deg på apoteket.

^{Åse Aulie Michelet}

 

En annen fordel er at det er en bransje som har en rekke mindre bedrifter spredd ut over hele landet, og for en farmasøyt som vil prøve seg i et styre er det antakelig lettere å få en styreplass i eget lokalmiljø i en mindre virksomhet.

— Hvis du er i et lokalsamfunn, vil jeg tro det er mange steder man kan engasjere seg. Jeg vet ikke om lokale bedrifter vet at det finnes noen på det lokale apoteket som kan være veldig nyttige.

I byene vil det kanskje være lurt å sikte på en av de mange små oppstartsbedriftene.

— De farmasøytene som har vært i farmasøytisk industri, er ofte kjempeflinke i regulatoriske prosesser. De er veldig ettertraktede i andre oppstartselskaper fordi de kan noe spesifikt og har mye å bidra med.

I den sammenheng minner hun om at det ikke bare er kommersielle bedrifter som trenger styremedlemmer, men det er også organisasjoner av forskjellig slag, stiftelser og samvirkeforetak. Det kan også være en idé å starte med å bli ansattvalgt representant på arbeidsplassen, styremedlem i borettslaget eller liknende for å bygge litt erfaring fra slikt arbeid.

— Mange tenker kanskje store børsnoterte selskaper, men det er jo veldig lite sannsynlig at man får en slik rolle først.

Mer konkrete råd synes hun det er vanskelig å gi, men hun viser til at det finnes noe som heter styrelisten.no som matcher kvinnelige styrekandidater med selskaper.

Farmasøyter må tørre å selge seg

Personlige egenskaper vil alltid være avgjørende, og noen av de egenskapene som trengs er kanskje ikke de egenskapene farmasøyter er mest kjent for.

— Man må ut i omgivelsene og bygge nettverk og tørre å selge inn seg selv, for hvis man ikke tør det, så blir det nok ikke noe ut av det. Det er ingen som kommer til å komme og banke på døren og spørre etter deg på apoteket, sier Aulie Michelet.

— For å si det sånn: Hvorfor var alle menn før med i Rotary og Norske Selskab og bla, bla, bla? Og hvorfor kritiserte alle kvinner dem for at de bare valgte hverandre? Jo, de kjente hverandre og visste litt om hva som foregikk og hva de andre kunne.

LES OGSÅ: Sveinung Stensland: Farmasøyter må ta mer plass 

Styremedlemmer må ta ansvar og bidra

Det er heller ingen virksomheter som er interessert i styremedlemmer som bare sitter ved møtebordet, hører på det som blir sagt, nikker og drar hjem for å ikke tenke mer på virksomheten før neste styremøte.

— Det aller, aller viktigste er interesse og vilje til å ta på seg et ansvar og bidra, sier Aulie Michelet som advarer mot å tro at det nødvendigvis er noe enklere å sitte i styret til en liten virksomhet.

Selv er Michelet styreleder på Handelshøyskolen BI, som er en stor organisasjon, oppstartsbedriften SpinChip Diagnostics ASA, børsnoterte Omda og kunststiftelsen Maaretta Jaukkuri.

— I et typisk oppstartsselskap er det veldig krevende å være i styre og stell fordi en hele tiden strever med finansieringen, og det er veldig mye ansvar på skuldrene til styret hele tiden, forklarer hun.

— Kunststiftelsen er veldig liten, men vi sliter selvfølgelig fryktelig med økonomien, så det er ikke bare bare å være styremedlem der. Jeg vil si at i forhold til størrelsen på denne stiftelsen, så opptar den veldig stor del av min kapasitet og bekymring.

Må skjønne at det også handler om penger

En viss pragmatisme er også avgjørende for å kunne gjøre en god jobb i et styre.

— Mange farmasøyter kunne bidratt, men de må skjønne at det er mye snakk om pengene og helheten. Du kan ikke bare sette deg inn i styret med en nisjekompetanse og si at dette snakker jeg om. Du får et helhetlig ansvar idet du trer inn i et styre. Som et styremedlem så er du en del av et kollegium, og alle har akkurat det samme ansvaret som til og med styreleder. Det er jeg veldig opptatt av.

Som medlem i et styre må du derfor være klar til å inngå kompromisser. Du kan ikke kreve at hver avgjørelse skal være akkurat slik du ønsker eller mener er riktig.

— Da er det vanskelig, sier hun og tror det er noe av ulempen ved å komme fra en bransje hvor grunntanken er at alt må være riktig på milliliteren.

— Kanskje det er litt av essensen her. Hvis man egentlig føler seg ubekvem med en gang man ikke får lov å bestemme helt hvordan alt skal være, da kommer man ikke i posisjon til å få gjort noe. Da er det vel bedre å gjøre det du kan i rammer du kjenner, slår hun fast.

(Publisert i NFT nr. 3/2024 side 30-32)