Københavns Universitet tar ikke lenger inn norske reseptarer

Rundt fem studenter med bachelor fra Norge har blitt tatt opp årlig på School of Pharmaceutical Sciences ved ­Københavns Universitet (KU) i perioden 2016 til 2018. Nå har farmasiutdanningen i prinsippet sluttet å ta opp norske studenter.

— Det gikk opp for oss at det var ­studenter som ikke ble opptatt i Norge som søkte her nede, og vi så at det var dårlige kandidater. Noen av dem klarte seg dessverre også ­dårlig, konstaterer skolesjef Ulf Madsen.

Han har akkurat gitt Norges Farmaceutiske Forenings tillitsvalgte i akademia en rundtur innom flere av farmasiutdanningens ­bygninger og samtalen har ­kommet inn på opptak til masterstudiet, eller kandidatutdanningen som det heter i Danmark.

Les hvordan de norske reseptarutdanningene reagerer: Synd at København stenger for norske studenter

Utplassering i apotek på feil tidspunkt

Madsen utdyper at problemet først og fremst skyldes faglige forskjeller mellom utdanningene i Norge og Danmark.

— Reseptarene har et langt apotekopphold i deres utdanning, som gjør at de på andre områder har en betydelig svakere bakgrunn enn våre bachelorer. Erfaringen er dessverre fra ­tidligere opptak at de enten klarer seg ­dårlig, eller må slutte, sier han og legger til at det også er upraktisk at de ­norske studentene først har hatt utplassering i apotek under bachelor­utdanningen i Norge, og så skal ha en lang utplassering til under master­utdanningen i Danmark.

— I tillegg opplevde vi at noen ønsket å ­gjennomføre sine apotekopphold i Norge fremfor på et dansk apotek og tydeligvis ikke hadde noe ønske eller ambisjon om en eventuell arbeidskarriere i Danmark, føyer han til.

Les også: Det er dejlig å være tillitsvalgt i Danmark

Gode studenter kan søke

Madsen understreker at norske studenter står fritt til å søke, men under de siste opptakene har de ikke funnet noen de ønsker å ta opp.

— Så det er ikke sannsynlig at vi kommer til det fremover.

Spesialisert utdanning på engelsk

Utdanningene i Norge og Danmark har flere forskjeller enn utplasseringstidspunktet. Et vesentlig skille er at masterutdanningene ved Københavns Universitet foregår på engelsk og har flere spesialiseringer. Blant annet kan studentene velge mellom å ta en vanlig
cand.pharm. som gir dem godkjenning til å jobbe i apotek, og en cand.scient.pharm. hvor de ikke får opplæring i apotekvirksomhet eller ­utplassering i apotek.

— Det er forholdvis få som gjør det. Det er i størrelsesorden ti prosent av våre farmasi­studerende som tar den delen. En meget stor del tar altså apotekoppholdet til tross for at de kanskje har valgt at de vil gå inn i ­industrien, forklarer Ulf Madsen som legger til at industrien setter pris på at studentene tar apoteklinjen fordi det i mange stillinger i industrien lønner seg å kjenne apoteksektoren.

— Så den erfaringen er de riktig glad for og vil gjerne ha med, sier han.

I tillegg tilbyr universitetet to interna­sjonale mastere, i pharmaceutical sciences og medicinal chemistry og to påbyggings­mastere innen industrial drug development og medicines regulatory affairs.

Tett forhold til legemiddelindustrien

Ikke minst er forskjellen til både Norge og andre land stor når det gjelder forholdet til legemiddelindustrien hvor det absolutt ­største antallet ­farmasøyter, rundt 55 prosent, går etter studiene. Kun 20 prosent går til apotek. Studiene i Danmark er styrt av EU-regulativer, og det er lite prinsipiell forskjell.

— Men jeg tror at hvis man kikker på vekting, så har vi muligens i forhold til mange andre land mindre klinisk og apotekrettet og langt større vekting i naturvitenskapelige grunnfag, ikke minst i kjemiske grunnfag, sier Madsen.

Forholdet til industrien viser seg uansett mer i andre og mer uformelle aspekter som i at ­farmasiskolen bruker gjesteundervisere fra industrien, og studenter er utplassert i industrien eller har­ ­studentjobber der. Det er også ganske mange forskningssamarbeid mellom industrien og ­universitetet. Professor og konstituert leder ved institutt for ­farmasi, Birger Brodin, forklarer at denne ­kulturen med mer uformelle, men tette samarbeid er basert på personlig bekjentskaper – det er blant annet mange farmasøyter fra bunn til topp i ­legemiddelfirmaene – gode nettverk og fysisk nærhet. Alt gjort mulig av lang historie med mye legemiddelindustri i Danmark og at bedriftene er deleide av stiftelser (fond på dansk) og dermed ikke kan bli solgt ut av landet.

— Vi er så heldig at vi har fondseide farmasøytiske bedrifter, smiler han.

(Publisert i NFT nr. 1/2022 side 20-23)