Munntørrhet skyldes nesten alltid legemidler
Legemidler er den store synderen når det gjelder munntørrhet. Legene tenker ikke alltid over det, og farmasøyter kan ta større ansvar, mener professor i odontologi.
Munntørrhet kan høres ut som en ufarlig tilstand, men spytt er langt fra bare vann, og det holder ikke alltid bare å drikke litt. Spytt inneholder nemlig mange andre viktige bestanddeler. Det er blant annet salter som beskytter emaljen fra å gå i oppløsning, forskjellige smørende proteiner, antibakterielle komponenter og buffersystemer. Alt dette finnes i en fin balanse i spyttet.
Munntørrhet oppstår når det er for lite spytt eller spyttet har endret sammensetning. Det kan gi manglende smak, problemer med å snakke og svelge, dårlig ånde og økt sannsynlighet for hull i tennene og soppinfeksjoner i munnhulen. Videre kan det påvirke resten av kroppen på flere forskjellige måter. Pasienten kan få dårlig ernæring på grunn av ubehaget ved å spise, og tenner som ikke behandles for karies kan få infeksjoner i røttene der bakterier i verste fall går videre i blodomløpet og setter seg på ledd og hjerteklaffer. Det er også vist sammenheng mellom sykdommer i munnen og andre sykdommer. Det gjelder både diabetes, Alzheimers sykdom, lungesykdommer, hjerte- og karsykdommer og kreft.
— Dette henger sammen på en måte som ofte blir oversett når leger behandler pasienter, sier professor Janicke Liaaen Jensen ved Det odontologiske fakultet ved Universitetet i Oslo.
— Man kan ikke i dag si hva som er høna eller egget når det gjelder sammenheng mellom flere av de ovennevnte sykdommene og dårlig munnhelse, men sammenhengen mellom diabetes og periodontitt – sukkersyke og tannløsning, den er veldig tydelig. For pasienter som har dårlig kontrollert diabetes og har problemer med periodontitt, der ser man at tilstandene forverrer hverandre og omvendt; forbedrer man den ene, så blir den andre bedre, utdyper hun.
Les flere artikler fra vårt temanummer om oral helse her.
Medisiner er den største synderen
NFT besøker Det odontologiske fakultet for å høre om sammenhengen mellom legemidler og munntørrhet, og Liaaen Jensen er ganske klar. Selv om det er noen sykdommer som gir munntørrhet, er det den medisinske behandlingen av sykdommene som er den største synderen.
— Munntørrhet skyldes jo egentlig ofte at legene gir pasientene legemidler med munntørrhet som bivirkning. Den langt største gruppen pasienter er tørre i munnen fordi de går på medisiner som gjør dem tørre i munnen, konstaterer hun.
Munntørrhet
Munntørrhet deles i subjektiv og objektiv munntørrhet.
- Objektiv munntørrhet måles ut fra hvor mye spytt som er i munnen, og det er satt grenseverdier for patologisk spyttsekresjon under tygging og hvile.
- Subjektiv munntørrhet har ingen sammenheng med mengde spyttsekresjon, men vurderes ut fra validerte spørreskjemaer. Her stilles det spørsmål som «Hvor tørr er du i munnen på en skala fra 1 til 10?».
- Både subjektiv og objektiv munntørrhet skyldes som oftest legemidler, men hva eksakt som gjør at legemidler gir subjektiv munntørrhet, er ikke helt klart.
- Selv om det først og fremst er mangelen på spytt som utgjør en risiko for tennene, så går begge tilstander ut over livskvaliteten og helsen.
- Subjektiv munntørrhet er et stort problem for mange, men det er enklere å behandle enn objektiv munntørrhet. Ofte vil det hjelpe med noe som stimulerer spyttproduksjonen, som for eksempel sukkerfri tyggegummi eller pastiller.
Kilde: Professor Janicke Liaaen Jensen ved Det odontologiske fakultet, UiO
Fem medisiner eller mer gir munntørrhet
Selv er Liaaen Jensen i startfasen av en større studie hvor hun og flere forskere ser på samspillet mellom munnhelse og generell helse relatert til virkningen av antall legemidler og type legemidler ved Aker sykehus.
— Det er veldig mange medisiner som virker inn på mekanismene som styrer spyttsekresjonen, enten det gjelder mengde eller kvalitet. Vi har en tommelfingerregel om at går du på fem medisiner, samme hva, så blir du tørr i munnen. Det er selvfølgelig ikke helt riktig, for det er noen grupper medisiner som er verre enn andre, og da trenger du kanskje bare bruke én slik medisin, og hvis du bruker to sånne, da kan det bli ille, sier hun, og ramser opp blodtrykksnedsettende medisiner og legemidler mot allergi, angst, psykoser, depresjon, smerter, søvnløshet og magesyre.
— Noen ganger er det slik at pasientene har vært på sykehus, og de har vært på legevakten og fått ulike medisiner i tillegg til dem de har fått av fastlegen. Så ender de opp med den listen, og den er ikke gjennomgått av noen. Det kan bli altfor mange medisiner der som er unødvendige. Pasientene trenger sikkert mange av dem, men de trenger kanskje ikke alle.
Liaaen Jensen understreker at hun ikke vil bli fremstilt som en som vil ta bort alle disse legemidlene.
— Det blir helt feil. Jeg sier jo ikke at disse medisinene ikke skal brukes, men at man skal tenke over det totale antall medisiner, og ikke banalisere det å være tørr i munnen bare fordi leger ikke er vant til å tenke på munnhulen, presiserer hun og kommer med et hjertesukk:
— Det skillet. Det at munnhelse ikke ses på som en del av den generelle helse i det norske helsevesen. Det er utrolig uheldig for pasientene.
LES OGSÅ: Munntørrhet som bivirkning av legemidler
Støtte til tørre øyne, men ikke tørr munn
At tannhelse og munnhelse er i en silo for seg, atskilt fra resten av kroppen, fører til mange problemer. Manglende helhetsbehandling kan føre til at legene ikke tenker på behandlingens bivirkning for munnen.
I tillegg er det bare noen få tilstander i munnen man kan få støtte til gjennom trygdesystemet, og omfattende behandling kan gi store utgifter for pasientene.
— Det er en veldig stor urettferdighet i det norske helsevesenet. Hvis du er tørr i munnen, så må du betale for alle produkter for å lindre munntørrheten og dens konsekvenser, men hvis du er tørr i øynene, så er det mange preparater som er på blå resept, påpeker hun.
I tillegg er det et stort problem at de elektroniske pasientjournalsystemene ikke snakker sammen, og at verken fastlegen, sykehuset, hjemmesykepleien eller sykehjemmet kommuniserer med tannlegen som derfor blir helt avhengig av at pasienten opplyser om sine sykdommer og legemidler. Pasientene har ikke alltid fullverdig og nødvendig kunnskap om legemidlene de bruker og underkommuniserer ofte dette til tannlegen.
— Dette faktum truer rett og slett pasientsikkerheten og kan bare løses ved felles elektroniske pasientjournaler!
Viktig å løse opp siloene
Liaaen Jensen er opptatt av å få gjort noe med silotenkningen som råder, og hun mener munntørrhet er viktig i denne diskusjonen fordi munntørrheten nesten alltid skyldes andre sykdommer, legemidlene som brukes mot andre sykdommer, eller behandlingen av andre sykdommer, der bestråling av kreft i hode- eller halsområdet er det som nedsetter spyttsekresjonen mest.
Munnhelse ses ikke på som en del av den generelle helse i det norske helsevesen. Det er utrolig uheldig for pasientene.
Drømmen på lang sikt er en mer helhetlig organisering av helsevesenet, men på kort sikt ønsker Liaaen Jensen seg leger som er litt mer bevisste på hva de ulike legemidlene kan gjøre for pasientenes munnhelse.
— Det kan hende at andre medisiner kan være bedre, eller at dosen kan reduseres. Eller man kan kanskje ta bort noen medisiner som oppi alt dette ikke er like nødvendig for at pasienten skal få det bedre, sier hun og legger til at det er nødvendig med god kommunikasjon mellom lege og tannlege.
— Legen må vite at dette legemidlet kommer til å gjøre min pasient tørr i munnen; da må pasienten oppfordres til å oppsøke tannlegen. Og så må tannlegen være klar over at nå begynner pasienten med dette legemidlet; da må jeg følge litt ekstra med. Andre viktige legemidler det trengs en god kommunikasjon rundt, er bisfosfonater, som kan gi nekrose i kjevebeinet, men det fører for langt å gå inn på her.
LES OGSÅ: Bisfosfonatrelatert kjevebensnekrose; europeiske og norske erfaringer
Farmasøyter kan spille en rolle
Professoren har holdt kurs for farmasøyter og tenker de har et potensial og ansvar for å gi råd og veiledning til pasienter. I tillegg har farmasøyter også en oversikt over pasientenes medisiner, og noen gjør legemiddelgjennomganger.
— Hvis pasienten har fått medisiner fra legevakt og sykehus og fastlegen, så vil jo farmasøytene se alle reseptene, kanskje til og med i større grad enn det legen vil gjøre i en periode. Farmasøyten kunne kanskje hatt en rolle overfor legen; å si fra om at her er det mye medisiner og spørre om alt er nødvendig. Men jeg vet ikke hva legen ville synes om det, sier hun, som også kunne tenke seg at farmasøyter prioriterer munntørrhet når de gjør legemiddelgjennomgang, men erkjenner selvsagt at det er mange andre og seriøse bivirkninger som det også må tas høyde for.
Apotekansatte som prøvde å selge produkter mot munntørrhet, var noe av det som ble kritisert i media etter at TV 2s program Helsekontrollen viste at apotek arrangerte salgskonkurranser for å øke mersalget. Liaaen Jensen kan forstå at pasienter noen ganger kan føle kjøpepress eller at de får unødvendig informasjon i apotek.
— Da må det kanskje gjøres på en litt smidigere måte og si at «når du bruker den medisinen, så er det en kjent bivirkning at du kan bli tørr i munnen» og «har du det problemet?». Hvis pasienten sier «ja, det har jeg faktisk», så kan de opplyses om at det finnes produkter som kan brukes mot dette. De bør ikke si «da må du kjøpe sånn og sånn». Det handler litt om hvordan man kommuniserer.
Få gode behandlinger av munntørrhet
Hvis pasienten har svært nedsatt spyttsekresjon, hjelper det ikke å prøve å stimulere spyttproduksjonen. Da må den erstattes, ofte med spray eller gel.
— Disse produktene er reseptfrie i apotek, og det finnes veldig mange av dem. De har forskjellige konsistenser og smak, og så er det litt felles for dem at de ikke virker så lenge. De virker der og da, men pasienten må ofte bruke dem ofte og mye, forklarer Liaaen Jensen.
— Det er typisk at pasientene har med seg vannflaske, forskjellige sprayer og geler og pastiller og tyggegummi, et lite arsenal. Det koster mye for pasientene, og de får ingen økonomisk støtte til dette.
Det finnes også legemidler til å stimulere spyttsekresjonen, først og fremst pilokarpin, men det må rekvireres på godkjenningsfritak og er dyrt, og effekten er også her ofte kortvarig.
Det er veldig mange medisiner som virker inn på mekanismene som styrer spyttsekresjonen, enten det gjelder mengde eller kvalitet. Vi har en tommelfingerregel om at går du på fem medisiner, samme hva, så blir du tørr i munnen.
Mange jobber med mulige behandlinger av munntørrhet, og Liaaen Jensen opplyser at på clinicaltrials.gov ligger det nesten 500 forskjellige studier, fra transplantasjon av spyttkjertelvev og saltvannspumper til nye sprayer og geler. Hun er selv med i et prosjekt der de jobber med å utvikle et produkt for å administrere spytterstatning på en ny måte, som kanskje kan ha bedre effekt enn de produktene som er på markedet i dag.
LES OGSÅ: Formulering av liposomer for beskyttelse av tannemaljen
Enda en medisin er ikke alltid riktig medisin
Odontologen har et håp om at fremtiden kan bli bedre for pasienter med munntørrhet. Hun viser til at blant annet Universitetet i Oslo nå tilbyr Sammen i praksis (SamPraks), som er et tverrfaglig praksistilbud for studenter på medisin, psykologi, klinisk ernæring, farmasi, odontologi, pedagogikk, spesialpedagogikk (audiopedagogikk, logopedi) og teologi. Der skal de lære å se pasienten i fellesskap og komme med sine problemstillinger og sine synspunkter fra sin vinkel.
— Og det er det vi trenger mer av. Vi trenger å kjenne hverandres kompetanse bedre til det beste for pasienten. Det er akkurat den tanken, at det er til det beste for pasienten som er viktig, og det beste for pasienten er ikke nødvendigvis enda en medisin!
(Publisert i NFT nr. 5/2023 side 19-21)