Helsepersonellkommisjonen har fått i oppdrag å se på hvordan Norge kan sikre en bærekraftig helse- og omsorgstjeneste i fremtiden. Utredningen skal leveres 1. februar, men under Arendalsuka i august kunne leder Gunnar Bovim allerede slå fast én ting.

— Tallene er ganske tydelige. Vi må bli en helse- og omsorgstjeneste med færre ansatte per bruker eller pasient.

LES OGSÅ: Rebwar skal vurdere Norges behov for helsepersonell i fremtiden

Alle kan ikke jobbe i helsetjenesten

Antallet ansatte i helse- og omsorg har økt hånd i hånd med kvaliteten de siste 50 årene, og med høyere og høyere andel eldre vil behovene øke. Det må Helse-Norge håndtere. 

— Men vi kan ikke gjøre det ved at hundre prosent av arbeidsstokken er i helse og omsorg, påpekte Bovim under en debatt om bemanningsutfordringer i helse- og omsorgssektoren arrangert av KS på Lille Hotell i Arendal. 

Alle er helt enig, men ...

Bovim gjentok budskapet sitt i flere debatter under Arendalsuka til det som på overflaten virket som unison enighet; noe han selv påpekte.

— Alle nikker og sier: «Ja. Det må vi.» Og så kommer vi til de konkrete tingene, og da er de fleste også enige. De er enige i prinsippet, «men akkurat på mitt felt, der må vi øke». Og det er vårt dilemma, sa han til noe som antakelig var en gjenkjennende latter fra salen.

 
Tallene er ganske tydelige. Vi må bli en helse- og omsorgstjeneste med færre ansatte per bruker eller pasient.

 

I debattene han deltok i, bekreftet mot- og meddebattantene hans som oftest det han sa. De fleste snakket om viktigheten av prioriteringer, men vil gjerne lese tallene annerledes eller finne andre løsninger som ikke føles som kutt. Et tydelig og ærlig unntak var Bård Hoksrud fra FrP i årets Helsedebatten hvor han og Bovim blant annet diskuterte kommunehelsetjenesten.

— Jeg er ikke enig med helsepersonellkommisjonen. Jeg mener faktisk det fortsatt er mange oppgaver vi må bidra til å løse. Jeg er ikke enig i at vi skal ta bort kravene som ligger der. Det er en grunn til at vi har noen klare forventninger til hva kommunene skal levere, sa Hoksrud. 

LES OGSÅ: Industrien, politikerne, pasienten og forvaltningen er fanget i en gjensidig pekelek

Teknologi, profesjonsglidning 

Bovim skisserte noen mulige retninger. 

Teknologi og automatisering er åpenbare grep, men det er ikke alt som kan gjøres av maskiner. Dessuten fører teknologi ikke alltid bare til effektivisering, men ofte til økt kvalitet og behov for enda flere folk. 

— Teknologi hjelper oss, men den kommer ikke til å redde oss, poengterte han.

En annen løsning er å åpne skottene mellom profesjoner og bli mer fleksible på hvem som kan gjøre hva. Der også ser han at det vil komme enighet med motforestillinger. 

— Alle er for å få flere oppgaver, men ikke så veldig for å gi fra seg noe.

Til slutt mener han vi må ta tak i de store forskjellene i hvordan ting blir gjort. Han viste til at det gjøres enormt mange flere skulderoperasjoner i noen landsdeler enn andre uten at det er grunn til å anta at skuldrene der er så mye dårligere. 

— Hvis vi hadde redusert alle disse ulikhetene til det nivået som er det lavest effektive, så ville vi hentet ut masse ressurser i helsetjenesten som vil kunne brukes til de viktige tingene, sa han og presiserte at det er et faglig spørsmål og må tas innad i helsetjenesten. Det er ikke noe politikerne kan gjøre noe med. 

LES OGSÅ: Industrien og SV vil ha apotekene med i voksenvaksinasjon

Forventninger styrer

Det politikerne må gjøre ved siden av å gjøre strengere prioriteringer enn tidligere, er å ikke bygge urealistiske forventinger til helsevesenet.

— Befolkningens forventninger, og de ansattes forventninger, er høyere enn det vi kan tilby, sa Bovim og understreket at kommisjonen og deres rapport alene ikke vil gjøre en forskjell. 

— Hvis det skal være noe poeng i at vi nå skal si det som ingen andre vil si, så må vi få en god samtale om det i etterkant. Den samtalen må være preget av at vi har et prioriteringsoppdrag som vi må snakket åpent og ærlig om. Og hvis vi tror vi kan løpe fra det, så tror jeg det blir vanskelig, konstaterte han.

Arendalsuka

Farmasøyter har fortrinn i fremtiden

Urd Andestad, leder i Norges Farmaceutiske Forening (Farmaceutene), overvar debatten, og hun mener endringene Gunnar Bovim beskriver, har foregått lenge i apotek hvor de samme menneskene må gjøre mer. Andestad tror farmasøyter har noen fortrinn når det gjeldergrepene Bovim etterlyser i helsevesenet.

— Med færre helsepersonell er vi nødt til å fordele mer ansvar nedover, og da er prosedyrer essensielt. Dette har farmasøyter mye erfaring med, for eksempel i produksjon: Det er ikke vi som lager legemidlet, vi sørger for riktige prosedyrer og sjekker at alt er riktig etterpå. Som profesjon finner vi også praktiske løsninger som er gjennomførbare. Vi tilpasser oss forholdene og finner ut hvordan vi kan få best mulig resultat med det vi har, sier hun.

For å møte den fremtiden Bovim beskriver, mener Andestad at Helse-Norge må sørge for at kompetanse brukes på best mulig måte.

— I dag investeres enorme summer på legemidler i Norge, men svært lite går på å sikre riktig legemiddelbruk. Det medfører økt sykdom på både kort og lang sikt. Tenk hvor mye ressurser vi bruker på å behandle sykdommer som kunne vært unngått med riktig legemiddelbruk. Derfor jobber Farmaceutene med å synliggjøre den viktige jobben farmasøyter gjør og utfordre politikerne og myndighetene på hvordan de bruker vår kompetanse.

 (Publisert i NFT nr. 7/2022 side 24-25.)