Ved Fagernes legesenter i Nord-Aurdal kommune har de siden 1. januar hatt en fast ansatt klinisk farmasøyt. Siste tirsdag i april trosset NFT snøstorm og glatte veier og snirklet seg forbi fastkjørte vogntog på kryss og tvers over og av veien for å skrive om denne unike stillingen det, så langt vi vet, ikke finnes make til i landet.

Trygt fremme blir vi tatt imot av klinisk farmasøyt Kristin Müller, kommuneoverlege Per Einar Jahr og sykepleier Ann Frida H. Hovdet. De himler litt med øynene når de hører at vi valgte å kjøre fylkesvei 34 og ikke E16 på en slik dag, men tar oss ellers varmt imot. De forklarer oss grundig hvordan de jobber og viser oss rundt på Fagernes legesenter og i lokalene til Nord-Aurdal hjemmetjeneste som vi kommer til etter en kort spasertur gjennom Valdres helsevesens stolthet, det interkommunale Valdres lokalmedisinske senter (VLMS).

LES OGSÅ: På lag med fremtiden

Startet som ekstrahjelp, endte som klinisk farmasøyt

Historien starter i den mørkeste koronaperioden. Kristin Müller tar master i klinisk farmasi tilknyttet intermediæravdelingen ved VLMS. I gangene kommer hun i snakk med en av legene ved Fagernes legesenter, som forteller om behovet for ekstra personell til å ta koronatester og spør om Müller kunne tenke seg en ekstrajobb.

— Det ville jeg jo selvfølgelig, for jeg ville jo gjerne jobbe mer klinisk, sier hun med et stort smil der vi sitter rundt møtebordet i kjelleretasjen.

Deretter gikk det slag i slag. Hun fikk flere oppgaver ved legesenteret, først på laboratoriet, så i resepsjon og på sentralbordet. Hun ble mer og mer kjent med legene som syntes det var stas å ha en legemiddelekspert i nærheten, så hun fikk flere og flere spørsmål og gjorde etter hvert litt samstemming. Parallelt gikk stillingen hennes fra å være ekstrahjelp og tilkallingsvikar til å bli en midlertidig stilling som medarbeider på legekontoret frem til 1. januar i år da hun ble fast ansatt som klinisk farmasøyt.

— Jeg har jobbet meg inn, sier hun og smiler om kapp med kommuneoverlege Per Einar Jahr som har hatt hovedansvaret for å ansette den kliniske farmasøyten.

klinisk farmasøyt Kristin Müller— Det er nærmest en gavepakke at vi sitter her med en farmasøyt. Jeg må være ærlig og si at det har ikke vært i vår planlegging tidligere før vi møtte Kristin, røper han.

Fagfakta

Riktig legemiddelbruk i kommunen

Tekst: Kristin Müller, Fagernes legesenter

Riktig legemiddelbruk er et av de legemiddelpolitiske målene, og det er kjent at farmasøyter bidrar til dette. Likevel ønsket Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) å finne ut om farmasøyter og farmasøytiske tjenester kunne bidra ytterligere til bedre kvalitet ved legemiddelbehandlingen og pasientsikkerheten. Helsedirektoratet publiserte derfor i 2014 en utredning på oppdrag av HOD om hvorvidt farmasøytene og de tjenester de yter, ble brukt på den mest hensiktsmessige måten samt eventuelle forslag til forbedringer for å øke etterlevelsen av behandling. Klinisk farmasi og tverrfaglig samarbeid ble her definerte som nyttige tiltak for å bedre riktig legemiddelbruk (1).

Mengden legemidler på markedet øker stadig, og flere er svært potente. Samtidig kan et stadig økende antall sykdommer behandles eller forebygges. Etablerte retningslinjer for behandling eller forebygging av ulike sykdommer anbefaler ofte flere legemidler for den aktuelle sykdommen. Ved flere diagnoser kan derfor den enkelte pasient ha et svært komplekst legemiddelregime. For å sikre riktig legemiddelbehandling er det derfor viktig med godt samarbeid mellom helsepersonell der behandlingen analyseres etter en standardisert, tverrfaglig, forskningsbasert metode. Bruk av kliniske farmasøyter er etter hvert innført ved mange norske sykehus, mens land som blant annet England i tillegg har en kultur for å ansette farmasøyter på legekontor for å øke samarbeidet mellom leger og farmasøyter (2). I Norge derimot, er det så langt kun Fagernes legesenter med kommuneoverlege Per Einar Jahr som har gjort det samme.

Legemiddelsamstemming er definert som et viktig innsatsområde i pasientsikkerhetsprogrammet (3). Selv med legemiddelliste tilgjengelig i kjernejournalen og utarbeidelse av Pasientens legemiddelliste i regi av Direktoratet for e-helse, er det imidlertid tidkrevende å få oversikt over pasientens faktiske legemiddelbruk. Dette gjelder ikke minst for eldre pasienter som ofte har et kommunalt pleie- og omsorgstilbud. Fastlegen har en legemiddelliste, i tillegg har hjemmetjeneste, sykehus og i tilfelle multidose, apotek, en legemiddelliste hver. Dette medfører altså at en pasient kan ha flere legemiddellister, og det er en betydelig oppgave å passe på at alle listene er i identiske og i samsvar med det pasienten faktisk bruker. I tillegg medfører samhandlingsreformen fra 2012 (4) at sykere pasienter ivaretas av primærhelsetjenesten, og god kommunikasjon mellom de ulike helseaktører er da helt essensielt for riktig legemiddelbehandling.

Referanser

1. Utredning farmasøyttjenester og etterlevelse av legemiddelbehandling. Oslo: Helsedirektoratet, 2014. (Lest 17. juni 2023).

2. Kartlegging av samarbeidsformer mellom legetjenesten i kommunen og farmasøyter. Utarbeidet for Helsedirektoratet. Oslo Economics, 2020. (Lest 17. juni 2023).

3. I trygge hender 24-7. Oslo: Pasientsikkerhetsprogrammet.no, 2020. (Lest 17. juni 2023).

4. Meld. St. 47 (2008–2009). Samhandlingsreformen – Rett behandling – på rett sted – til rett tid. (Lest 17. juni 2023).

Utfordring med medikamenter i kommunene

Når Müller først var på legesenteret og kunne svare på spørsmålene deres og hjelpe dem med legemiddellistene, var det en lyspære som kom på hos Jahr.

— Vi har jo hatt en stor utfordring i alle år med dette med medikamenter og samstemming av medisinlister. Vi har våre lister, hjemmesykepleien har sine, sykehuset har sine og så videre, og så videre. Det har jo stort sett alltid vært dårlig samsvar mellom alle disse listene.

— Jeg vil likevel våge å påstå at vi stort sett har vært på trygg grunn, understreker han.

— Nå føler vi imidlertid at legemiddelbruken har blitt betydelig mye tryggere.

klinisk farmasøyt Kristin Müller

I tillegg til at hun samstemmer legemiddellistene, utfører Müller legemiddelgjennomgang som blant annet innebærer å vurdere valg av legemiddel, dose, og mulige interaksjoner. Det mener de styrker kvaliteten og sparer legene for mye tid.

— Man kan gå og spørre en farmasøyt om ting som omhandler medikamenter som man kanskje kunne finne ut selv hvis man satte seg ned og leste i lang tid, men som man kan få svar på der og da av en som har større faglig kompetanse på enkelte ting enn det vi har; det må vi bare si.

Altmuligfarmasøyt på Fagernes

Müller er ansatt som klinisk farmasøyt på legekontoret, men hun er tydelig på at det ikke er klinisk farmasi hun bruker mesteparten av tiden sin på, foreløpig.

Hun gjør stort sett samme jobb som bioingeniørene og sykepleierne. Én av dagene jobber hun på laben, tar blodprøver og gjør analyser. Én dag sitter hun i resepsjonen og tar imot pasienter som kommer direkte til legekontoret med sine spørsmål. Én dag sitter hun på sentralbordet og svarer på telefoner. Arbeidet innebærer også å svare på alle henvendelser som kommer inn på helsenorge.no og ringe ut til pasienter for å opplyse om prøvesvar eller annet.

 
Som farmasøyt, er du litt firkanta, og du kan bli vel teoretisk. Da er det veldig greit å ha praktiske sykepleiere å diskutere med.

Kristin Müller

Müller har i tillegg en egen timeliste hvor legene fører opp pasienter der det er ønskelig med samstemming eller legemiddelgjennomgang eller hvor det foreligger spørsmål om legemidler eller legemiddelbruk. I tillegg kommer det oppgaver og spørsmål på sparket.

— Jeg sitter på ingen måte bare med farmasøyt-ting. Det er et fastlegekontor, og da må alle gjøre alt, forklarer hun.

Klinisk farmasøyt Kristin Müller tar blodprøve.

Kombistilling er hemmeligheten

At Müller også gjør mange andre oppgaver, er hemmeligheten bak at Fagernes legesenter har vært i stand til å ansette en klinisk farmasøyt.

— Man må ha en kombistilling med ett eller annet, og det kan sikkert variere fra kommune til kommune etter hva som er naturlig. Hvis man skal få til dette på en annen måte enn det vi gjør, så kan det hende en sånn stilling må kombineres på en annen måte; at man har en deltidsstilling i et legesenter, men at man også jobber i hjemmesykepleien på en institusjon eller på et apotek ved siden av, foreslår Jahr.

Han følte aldri at det var vanskelig å få økt ressurs til å opprette en slik stilling ved legesenteret.

— Det synes jeg gikk veldig greit, utrolig greit. Når man argumenterer for dette med pasientsikkerhet og tenker på hvilken risiko det ligger i å ikke ha et godt nok system, så var det ikke vanskelig å få med kommunen på den tankegangen.

Velvilje og tilpasning

Det som er den store utfordringen, er å finne riktig person.

— Det er egentlig helt umulig. Hvis vi ikke hadde fått Kristin, så ville jo ikke dette latt seg gjøre. Hun kan brukes til det meste og er interessert i å gjøre oppgaver som ikke går på det faget som hun har som sin utdanning og har vært veldig interessert i å lære andre ting og gjøre andre ting, påpeker han.

— Sånne personer finner du jo ikke rundt omkring i Bygde-Norge. Vi var heldige og hadde den personen her i vår kommune, men det er klart det vil være utfordrende andre steder, slår han fast.

— Det er litt sånn at hvis en vil prøve noe nytt, så kan du ikke være så veldig hard på kravene. Du må være åpen for det du kan få og se muligheter, mener Müller som på sin side synes kommunen også var åpen og god til å tilpasse seg henne.

— Hvis det er velvilje fra alle kanter, så går det jo, og all ære til dem som har turt å satse på meg og tar inn en helt ny profesjon. Det er ikke bare bare, det. Alle ser behovet, men en trenger vilje til å gjøre det.

Fullt og helt klinisk farmasøyt på tirsdager

Selv om Müller er overlykkelig over å være ansatt på legekontoret, er nok tirsdager ofte favorittarbeidsdagen hennes. I tillegg til tre dager i uken på legekontoret, er Müller hos hjemmesykepleien på tirsdager. Da er hun fullt og helt klinisk farmasøyt.

— Der sitter jeg kun med samstemming og legemiddelgjennomganger.

En av de store fordelene ved å være ansatt på legekontoret i tillegg til å jobbe i hjemmesykepleien er at det gjør kommunikasjonen om legemidler mellom legekontoret og hjemmesykepleien smidigere.

— Tanken er at kommunikasjonen skal flyte enkelt, og at legen og hjemmesykepleien unngår unødvendige PLO-er (pleie- og omsorgsmeldinger); ved å bruke meg kan spørsmål avklares kjappere, og det blir mer effektiv jobbing på begge sider.

LES OGSÅ: Farmasøyter kan frigjøre fastleger til 30 000 pasienter

Klinisk farmasøyt er kjemperessurs

Ann Frida H. Hovdet er sykepleieren som stort sett jobber sammen med Müller om legemiddelsamstemming og legemiddelgjennomgang på hjemmesykepleien, og er like begeistret som lege Per Einar Jahr.

— Det er en kjemperessurs med Kristin. Pasienter er mye inn og ut både på korttidsavdeling og sykehus, og ofte så stemmer ikke medisinlistene overens med det vi har registrert hos oss, sier hun mens de to viser oss rundt i hjemmesykepleiens lokaler.

 
Det er nærmest en gavepakke at vi sitter her med en farmasøyt.

Per Einar Jahr

Hjemmesykepleien fører opp pasienter i egen bok som Müller ser på når hun er der hver tirsdag. De kan også ringe henne hvis det haster. Hovdet mener de særlig ser en effekt av tilstedeværelse av en klinisk farmasøyt på multidosene. Tidligere gjorde flere PLO-er frem og tilbake før avklaring til at de ofte ikke rakk endringsfristen for bestilling av multidose fra apoteket.

— Da hadde vi mye klipping og liming, minnes hun som legger til at en annen av de største endringene som kom med Müller, er at de har begynte å få medisinlistene elektronisk fra fastlegene.

— Nå kan de sende det selv som et vedlegg i en PLO. Det er mye mer oversiktlig.

Syke­pleier på hjemme­sykepleien, Ann Frida H. Hovdet og klinisk farmasøyt Kristin Müller

Hvor mange pasienter Müller og Hovdet kommer gjennom i løpet av en tirsdag, varierer veldig.

— Det er svært forskjellig. Det kommer både an på pasient, antall legemidler, og ikke minst hva som er viktigst å få avklart. Noen ganger er det viktigst å bare få avklart en enkel ting. Målet er imidlertid legemiddelsamstemming med påfølgende legemiddelgjennomgang på alle pasienter, forklarer Müller.

Fra apotek til legekontoret

I 2003 var Kristin Müller ferdig utdannet farmasøyt. Hun fortsatte da i akademia og tok en doktorgrad i onkologisk farmakologi i 2011. Siden har hun jobbet flere år på lokale apotek både som apoteker og senere som multidosefarmasøyt – en overgang hun valgte i tråd med økende interesse for klinisk farmasi. På apoteket syntes hun til slutt at hun hadde et for ufullstendig bilde av pasientene og kunne blant annet bekymre seg for at en pasient som fikk høye doser kalium og ACE-hemmere, hadde hyperkalemi uten å vite at de verdiene var helt normale.

— Her på legekontoret har jeg alle dataene tilgjengelig, og det er en kjempefordel.

I tillegg fristet det å se hvordan det ble jobbet på den andre siden av forskrivningen av resepten. Etter hvert tok hun mastergrad i klinisk farmasi.

— Etter å ha sagt opp på apoteket, var jeg uten fast jobb en stund. Det syntes jeg var kjempeskummelt, vedgår hun.

Kort tid etter ble hun tilknyttet legesenteret, og hun angrer ikke på noen av valgene som har ført henne inn i den litt spesielle stillingen.

— Det har vært kjempespennende rett og slett. Jeg er veldig takknemlig for å få være her. Nå får jeg jobbe med akkurat det jeg har håpet på og som var grunnen til at jeg tok denne masteren i klinisk farmasi, sier hun tilfreds.

LES OGSÅ: Utfordringer med legemiddelbruk hos eldre – fokus på uhensiktsmessige legemidler og informasjonsoverføring ved en intermediæravdeling

Mer enn nok arbeid for farmasøyter i kommunen

Til tross for at Nord-Aurdal er en kommune på under 7000 innbyggere, mener Müller det er mer enn nok arbeid for en farmasøyt til å utvide stillingen og håper hun på sikt kan jobbe mer med klinisk farmasi.

— Som hjemmesykepleiepasient, må du forholde deg til mange aktører i helsevesenet, hver med sitt journalsystem. God kommunikasjon om behandling mellom de ulike aktørene er derfor avgjørende for pasientsikkerheten og ikke minst gjelder dette informasjon om legemidler. Selv om det ikke er så mange som bor her, så er det en utømmelig kilde, sier hun når vi er på vei tilbake til legekontoret gjennom det som plutselig har blitt en solfylt fjelldal.

— Jeg kunne absolutt ha gjort mer.

Kommuneoverlegen ser også at det er behov for mer og ser for seg flere oppgaver han kunne tenke seg å bruke farmasøyten til.

— Når vi får orden på basislinja her, er det sikkert mange andre ting vi også kan bruke en farmasøyt til i forhold til informasjon til pasienten om virkning, bivirkning eller oppstartsamtale for forskjellige typer medikamenter, sånne ting, og så kan det jo være rom for å se nærmere på legemiddelbruk i kommunen i forskningsøyemed, mener han.

— Jeg tenker oppstart av migrenemedisin for eksempel, eller blodtrykksmedisin. Likt det som gjøres på apotek i dag. En legemiddelsamtale med pasienter er viktig for å fremme riktig legemiddelbruk. Det tenker jeg hadde vært fint etter hvert, tilføyer Müller ivrig og legger til:

— Og så tenker jeg òg litt undervisning, blant annet i lunsjen med hjemmesykepleien: litt rundt marevandosering og avvikende matvaner som ved jul og andre høytider eller ferier for eksempel.

— Det er veldig mye man kan ta tak i hvis man får muligheten, smiler hun.

LES OGSÅ: Apotekene utfører mye klinisk farmasi

Firkanta farmasøyter og praktiske sykepleiere

To av de oppgavene Müller har på legesenteret som har vært skumlest å starte med, er å ta blodprøver og gjøre vurderinger basert på telefonsamtaler med pasient.

— Det er veldig skummelt, for du vil jo ikke avvise noen som absolutt burde kommet inn på legetime for eksempel, sier hun og tilstår at hun bekrefter de fleste farmasøytstereotypier om å være forsiktig og perfeksjonistisk.

— Jeg er veldig, veldig, veldig akkurat sånn. Jeg synes alt er farlig, ler hun.

Etter hvert har det gått seg til, og hun har blitt bedre til å ta avgjørelser på sparket, mye på grunn av gode kolleger og et trygt miljø hvor hun kan spørre om hjelp. Ikke minst har hun satt pris på samarbeidet med sykepleierne, som hun synes har vært lærerikt.

— Det er veldig fint å jobbe sammen med dem. Som farmasøyt, er du litt firkanta og du kan bli vel teoretisk, medgir hun og bruker som eksempel at hun kan se seg blind på alle farene ved B-preparater.

— Da er det veldig greit å ha praktiske sykepleiere å diskutere med.

Eller det kan være en situasjon hvor hun ser på en legemiddelliste og ser at det ikke er hentet ut Locoid på lang tid og tenker at det bør fjernes fra listen, men sykepleieren, som kjenner pasienten, vet at eksemet plutselig har kommet tilbake før og at det er praktisk at den blir stående på listen.

— Det er det som er morsomt og ikke minst en stor fordel med tverrfaglig samarbeid, en problemstilling ses på fra flere vinkler, poengterer hun.

— Samtidig som det er litt fint å være litt firkanta òg, legger hun smilende til.

Etter en hyggelig dag på Fagernes tar NFT farvel med helsepersonellet på legesenteret og får med et godt råd på veien sørøstover.

— Hvis du ser den veien som går der nede som heter E16, så kan du holde deg på den helt til du kommer til Oslo uten å tenke på noe annet, smiler kommuneoverlegen.

(Publisert i NFT nr. 6/2023 side 24-29.)