Hva er galt med selvvalget?

Selvvalget i apotek har vært hardt debattert i det siste. Det er laget bransjestandard for rådgivning om reseptfrie legemidler, men det finnes lite vitenskapelig grunnlag for å si noe om hva som faktisk gjøres og om det fungerer som ønsket. Det ønsker farmasøytene og forskerne ved Oslomet – storbyuniversitetet, Helene Gombos og Tonje Krogstad, å gjøre noe med.

— Jeg har vært apoteker og jobbet mye i apotek selv, og ser hvor viktig den rollen vi har som farmasøyter, men også teknikere, er i den avdelingen på apoteket, sier Krogstad. Hun er førsteamanuensis og initiativtaker til prosjektet som skal se på informasjon som gis rundt reseptfrie legemidler i apoteket.

— I resepturen har du resepten til legene å forholde deg til som utgangspunkt, men i selvvalget har du jo bare kundens egne beskrivelser rundt symptomer. Vi skal ikke stille noen diagnose, men jeg tenker at den rollen vi har der for å stille de riktige spørsmålene,  lytte til kunden og gi riktige og kunnskapsbaserte råd og veiledning, er så vesentlig, poengterer hun.

Småhemmelig drøm om doktorgrad

Oslomet lyste ut en stipendiatstilling for å arbeide på prosjektet, og Helene Gombos var kjapp til å søke.

— Jeg har vært i apotek i ti år, helt siden jeg var ferdig med å studere, og hatt en småhemmelig drøm om å ta en doktorgrad. Så når jeg så den, så tente jeg helt på denne oppgaven, for det er jo midt i det jeg har jobbet med som farmasøyt og apoteker de siste ti årene, sier hun som alltid var mye ute i selvvalget også da hun jobbet som apoteker.

— Det er der man får de gode kundemøtene. Noe av det morsomste med apotekjobben er å kunne være der for kundene, fremhever hun og legger til at det også er der farmasøytene virkelig kan gjøre en jobb for å styrke helsekompetansen til folk.

LES OGSÅ: Reseptfri diklofenak fjernes fra selvvalget i svenske apotek

Tre år går fort

Prosjektet har fått støtte av Stiftelsen til fremme av norsk apotekfarmasi og skal gå over tre år. Det består i utgangspunktet av Gombos og Krogstad pluss to biveiledere, og de håper etter hvert å få med seg masterstudenter. De har planlagt tre såkalte arbeidspakker; observasjon i apoteket, fokusgruppeintervjuer med kunder og en intervensjon for å bedre veiledningspraksisen.

— Om vi ikke rekker å gjøre det, så i alle fall foreslå en intervensjon. Tre år går fort, sukker Krogstad.

— Det er viktig for oss for å kunne videreutvikle faget; gjøre den viktige jobben som gjøres i selvvalget enklere og bedre, og kvalitetssikret overalt, tilføyer Gombos.

LES OGSÅ: Stort engasjement om kosttilskudd blant apotekere

Mye forskjellig praksis i selvvalget

Da vi snakket med de to i desember, hadde de vært ute og observert kundemøter i to apotek over flere dager, og i løpet av vinteren skal de ut på flere observasjoner. Begge deltar og noterer, og i etterkant skal de gjøre kvalitative analyser for å kunne beskrive hvordan kundemøtet foregår i apotekene i dag.

— Vi har sett mange veldig gode kundemøter og mange som det kanskje kunne vært noe mer i. Ja, mye forskjellig, smiler Gombos.

Uten å forskuttere resultatene ser de nok for seg at tid kan være en utfordring. Krogstad vet at mange apotek kutter ned på tiden til å snakke med kundene om de reseptfrie produktene.

— Det synes jeg er alvorlig, altså, sier hun, men ønsker samtidig å understreke at de ikke er ute etter å ta noen i bransjen.

— Vi ønsker å gi noe tilbake til bransjen. Vi gjør det for bransjens del også.

LES OGSÅ: Farmasøyter må ikke bli utkonkurrert av doktor Google

Apotek har mye mellom resept og humbug

Gombos og Krogstad, som begge har mange år bak seg som apotekfarmasøyter og apotekere, brenner for apotek og farmasøyter, og mener de har en viktig rolle i helsevesenet. De reagerte på kritikken fra legene Kaveh Rashidi og Tor Atle Rosness, som kritiserte apotekenes selvvalg i fjor, og svarte dem med egne leserinnlegg i Dagens Medisin.

— Noen ganger føles det ganske urettferdig rett og slett for farmasøytenes del. Det er så mange kjempedyktige ansatte i apotek som fortjener all honnør for det de gjør, påpeker Gombos.

Les mer om debatten startet av Rashidi her: Humbug i apotek vekker mange følelser

Rashidi skrev først og fremst om apotekene, og han uttrykte sympati med farmasøyter som må bruke fagligheten sin til å selge det han kalte humbug.

— Men samtidig så sto det ikke noe der om den viktige oppgaven som vi ønsker å se på i dette prosjektet; det var enten reseptur eller så var det julegaver og humbug. Han så ikke hele bildet. Det var derfor vi måtte skrive noe om det, for apotek er så mye mer enn det, konstaterer hun.

De tror også at kritikerne kanskje glemmer hva som er alternativet til selvvalget i apotek.

— Det er så viktig å synliggjøre det som vi undersøker nå med tanke på at vi ikke skal miste den delen av apotekets virksomhet; altså rådgivning og salg av blant annet reseptfrie legemidler. Vi ønsker å beholde denne biten av viktige apotektjenester i apotek, slik at ikke andre aktører overtar helt. For hvem skal informere og sørge for riktig bruk av reseptfrie legemidler da? spør Krogstad.

LES OGSÅ: Senterpartiet ønsker smertestillende og nesespray tilbake i apotek

Søker måter å gjøre det bedre for pasienten

— Dere får støtte fra Stiftelsen til fremme av norsk apotekfarmasi, dere brenner for apotek og har klare meninger om apotek. Klarer dere å være objektive?

— Ja, sier de bestemt og samstemt.

— Det er selvfølgelig noe vi må være bevisst, men vi prøver å være så objektive som mulig, utdyper Gombos.

— Jeg tør påstå at vi er bevisste, slår Krogstad fast.

— Og dere er ikke redde for å legge enda en stein til byrden for apotekene og farmasøytene hvis resultatene er negative?

— Når vi har forskning bak det, og vi ser tydelige resultater, har analysert dem, diskutert dem, og kan stå inne for dem, så tenker jeg absolutt at det er akkurat det vi trenger, sier Krogstad som understreker at det til syvende og sist er for pasienten og kundens beste.

— Forskningen er for å ha noe å jobbe ut fra, ikke bare synsing, og det er jo det vi ønsker videre; å finne måter vi kan gjøre det bedre på, fortsetter Gombos.

— Det er også for å kunne spille kollegene våre gode, bygge opp under det gode grunnlaget de allerede har. Jeg vet det er så mange kjempedyktige folk som kanskje ikke får gjort så mye ut av arbeidshverdagen sin som de kanskje ønsker innimellom, men vi vil også utfordre dem.

LES OGSÅ: Mattilsynet overveier tilsyn av helsekost i apotek

Lite forskning på selvvalget

Apotek er, blant annet av Elin Ørjasæter, beskrevet som et område det har vært lite forskning på. De to forskerne startet med å se på kunnskapsgrunnlaget, og de fikk bekreftet at det i alle fall ikke er gjort mye forskning på selvvalget, spesielt ikke i Norge.

— Dette vi skal se på nå, er det ikke gjort noe på i Norge, men det er gjort i enkelte andre land. Jeg synes det egentlig er litt overraskende at det ikke er blitt gjort noen studier på det i Norge, sier Krogstad.

LES OGSÅ: Apotek gir Ørjasæter den ene overraskelsen etter den andre

Mye triste resultater i utenlandsk forskning

I Tyskland, England og Australia, som alle har liknende, men ikke helt like systemer, er det gjort noen studier. Det forskningen der viser, er at det ikke alltid står så bra til i selvvalget.

— Det er generelt dårlig rådgivning, er vel det vi kan si. Det er generelt lite tid til det, sier Gombos.

De to har diskutert en del om helt åpen observasjon gjør at farmasøytene tilpasser seg observatørene – det som kalles en observer effect. Den samme metoden er brukt i de andre landene og likevel gir farmasøytene mye dårlig rådgivning.

— Så hvis de gjør det bedre på grunn av at observatørene er der, så er det trist, ler Gombos som håper og tror de vil se bedre resultater i Norge.

— Men tiden vil vise, konkluderer hun spent.

(Publisert i NFT nr. 2/2023 side 14-15.)