Da koronapandemien brøt ut, og vaksiner ble utviklet og etter hvert produsert, var det ingen som ble overrasket over at de første vaksinene kom til vestlige land og sist til Afrika.

— Pandemien var over da vaksiner endelig begynte å komme til Afrika, sier leder for WHOs vaksineforskning, Martin Friede, når han møter Arbeidslivsutvalget i Norges Farmaceutiske Forening under deres besøk på WHO i Genève før jul.

Friede, som nærmer seg pensjonsalder «om to år, seks måneder og 29 dager», er litt mer interessert i å snakke om akevittoppskrifter og norgesturen med mineralleting han har planlagt som pensjonist enn vaksiner, men når han først kommer inn i temaet, blir han engasjert.

— Pandemien kom, og lav- og middelinntektsland sa: «Urettferdig, urettferdig!» Absolutt rett. Ikke rettferdig, sier han som er født, oppvokst og utdannet til og med doktorgrad i Namibia og Sør-Afrika og har sterkt engasjement for kontinentet.

LES OGSÅ: Lærerik og koselig tur til Sveits

Hvorfor lage egne og dyre vaksiner?

Det samme skjedde under svineinfluensapandemien i 2009 og da verden fryktet en fugleinfluensa noen år tidligere. Da var det flere mellominntektsland i Asia og Sør-Amerika som ønsket å starte vaksineproduksjon for å sikre seg beredskap for nye pandemier. WHO hjalp flere land, men prosjektene døde stort sett ut da myndighetene innså at vaksinene de produserte der utenom pandemier ble dyre og lite brukt. Hvorfor lage egne vaksiner til seks dollar, når du kan kjøpe dem på det åpne markedet for tre dollar?

— Men ikke under en pandemi. Da kan du ikke kjøpe vaksiner for the love of money, sier Friede som påpeker at også flere vestlige land opplevde det samme under koronapandemien, blant annet med mangel av munnbind.

— Det er en kompleksitet i at vi vil ha billig i dag, men vi vil også ha umiddelbar tilgjengelighet når det er et problem.

LES OGSÅ: Kampen mot polio går ikke bare fremover

Vil fordele vaksinekunnskap over hele Afrika

Under koronapandemien har planene blitt tatt frem igjen, og WHO har jobbet for å etablere vaksineproduksjon i Afrika. De så på flere mulige vaksineteknologier, men falt ned på mRNA som har mange fordeler, men som kun Moderna og BioNTech visste hvordan lages, og de ville ikke gi fra seg kunnskapen.

Fordelen er at det var flere som visste hvordan den grunnleggende teknologien fungerer. Den ble oppfunnet og patentert av University of Pennsylvania, er ikke patentert i lavinntektsland og nærmer seg utløp i resten av verden. WHO fant noen av de opprinnelige forskerne som kjente grunnkonseptet og ikke hadde avtaler med noen av industribedriftene.

På kort tid hadde de oppskriften og fabrikklokaler i Sør-Afrika. Planen er at den sørafrikanske fabrikken skal fungere som et nav for overføring av mRNA-teknologi og skal fordele kunnskapen ut til andre land som kan etablere egne fabrikker.

Det holder ikke med patentet

Uten samarbeidsvilje fra Moderna eller BioNTech, tok det dog lang tid før de klarte å lage vaksinene.

— Oppskriften er ikke nok. Dere har alle kokebøker hjemme, og dere ser bildene. Det ser deilig ut, og dere kjøper alle ingrediensene, går inn på kjøkkenet, blander ingrediensene og putter det i ovnen. Og det som kommer ut, ser ikke på noen måte ut som det på bildet. Dette er forskjellen på å ha oppskriften og vite hvordan gjøre det. Det var nesten der prosjektet mislyktes, røper Friede og legger til at det er derfor han mener diskusjonen om å gi lisens på patenter er et bomskudd.

— I de fleste tilfeller er det irrelevant. Det er som å gå til bokhandelen og kjøpe en kokebok og forvente å ha det samme resultat som restauranten du spiste på i går. Det fungerer aldri.

Hvor mange industrielt trente farmasøyter er det i Rwanda?

Etter å ha testet seg frem i halvannet år, har forskerne i Sør-Afrika stort sett klart å lage en fungerende mRNA-vaksine.

— Og nå kommer den vanskelige delen, føyer han til og ramser opp en rekke problemer.

Hver fabrikk vil trenge rundt hundre industrielt utdannede farmasøyter.

— Det finnes kanskje i Sør-Afrika, men hvordan skal vi kunne finne hundre industrielt trente farmasøyter i Rwanda eller Den demokratiske republikken Kongo?

Som en del av satsingen sender de derfor en stor gruppe afrikanere til Sør-Korea for å ta utdanningen.

Hvorfor lage noe du som oftest ikke trenger?

Ikke minst er det et spørsmål om hvordan finansiere fabrikker som først og fremst skal lage et produkt som ingen vanligvis trenger eller som produseres mye billigere andre steder. De kan heller ikke la fabrikken stå tom og forvente at det bare er å starte opp ved behov.

Et punkt er at myndighetene må se på vaksinefabrikker på samme måte som militære; at de vedlikeholdes som beredskap.

— Alle har en hær selv om de ikke er i krig, understreker Friede.

Tanken er nå at fabrikkene skal lage vaksine to måneder i året. For de ti andre månedene tror han de nå har funnet produkter som fabrikkene kan lage ved siden av og som faktisk vil kunne lønne seg: Biologiske legemidler.

— Behandling med Humira (adalimumab) koster kanskje 25 000 euro i året. Vet dere hva det koster å produsere? 20 dollar, kanskje 25. Det er profitt.

— Det er ingen tilgang på slike legemidler i Afrika, fordi de er så dyre at landene ikke engang importerer dem. Vi kan produsere det i de samme fabrikkene som mRNA; ikke de samme rommene, men samme fabrikken. Vi håper profitten fra dette rommet vil kunne finansiere det andre rommet.

LES OGSÅ: Norges helseambassadør satser på vaksineprodusentenes samarbeidsvilje

Ingen vits i norsk vaksineproduksjon

Da Friede var ferdig med å fortelle om WHOs vaksinearbeid, var det noen som benyttet anledningen til å spørre vaksineeksperten om tanker rundt norsk vaksineproduksjon. Der var han ganske tydelig.

— Hvis dere sier dere har en forretningsplan, så sier jeg at jeg har en bro å selge dere, smilte han.

Beredskap kan dekkes ved å se Europa som en region, og det vil bli for dyrt hvis hvert land skal ha sine egne vaksinefabrikker.

— Det er det ingen vits i, mener han som derimot tror at Norge har godt grunnlag for å etablere et biotekforskningssenter for vaksine.

— Dere er velplasserte til å gjøre vaksineforskning og utvikling og så selge den kunnskapen til andre for profitt, men jeg ville ikke anbefale dere å lage vaksiner, legger han til.

LES OGSÅ: Ny rapport: Norden bør styrke felles vaksineproduksjon

Snart pensjonert kyniker

En ting er Friede sikker på. Det vil komme en ny pandemi. Hvis den er like dødelig som fugleinfluensa med 30 prosent eller ebola med 70 prosent, så er det et vesentlig annerledes scenario enn verden møtte i korona. Den snart pensjonerte vaksineforskeren håper han slipper å forholde seg til den, og han merker at engasjementet hans har svekket seg med årene.   

— Jeg ble født i 1960. Verdens befolking i 1960 var 1,6 milliarder mennesker. Det vil være flere mennesker igjen etter at ebola har gått rundt verden enn da jeg ble født. I et kynisk perspektiv fra en gammel mann som skal pensjonere seg snart, så sier du pfff ... Who cares.

— Men det er ikke WHOs politikk, legger han til med et smil.

(Publisert i NFT nr. 1/2023 side 21-22.)